Historisk arkiv

Svar på spørsmål om stemmereglene i EUs programkomiteer

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksminister Jonas Gahr Støre har svart spørsmål fra stortingsrepresentant Ine M. Eriksen Søreide (H) om Norges deltakelse i EUs programkomiteer.

Skriftlig spørsmål nr. 1278 (2009-2010)

Fra stortingsrepresentant Ine M. Eriksen Søreide (H) til utenriksministeren:
I sin redegjørelse 4. mai nevnte utenriksministeren at avstemningsreglene i EUs programkomiteer har endret seg som følge av Lisboa-traktaten, og at dette har ført til at norske stemmer ikke blir hørt på samme måte som tidligere. Hva er endringene som er innført, hvor mange og hvilke programkomiteer påvirkes av disse endringene, hvilke konkrete konsekvenser får dette for norske representanter og hva skal til for å sikre at utenriksministeren, som han sier, skal anse det som nødvendige å ta spørsmålet opp med EU-siden?

Utenriksminister Jonas Gahr Støres svar:
Norsk deltakelse i programkomitéer er viktig da det gir mulighet til å fremme norske synspunkter og interesser i forbindelse med deltakelse i EUs programmer. Programkomitéene bistår Kommisjonen med råd om faglig innhold og aktiviteter innen programmene, kriterier for og tildeling av prosjektstøtte. Norge bidrar gjennom EØS-avtalen med økonomiske tilskudd til de EU-programmer som vi deltar i. I EØS-avtalen heter det at Efta-statenes status i disse komiteene "skal fullt ut ta hensyn til tilskuddene" (art. 81B). 

Programkomitéene er en av flere typer komitologikomitéer, men i EØS-avtalen er deltakelse i programkomitéer hjemlet særskilt (art. 81). Dette har medført at vi på norsk side ofte skiller denne deltakelsen fra andre komitologikomitéer som er hjemlet i EØS-avtalens art. 100. EØS/Efta-landene deltar i utgangspunktet ikke i stemmegivning fordi programkomitéene i likhet med øvrige komitologikomitéer har en formell rolle i EUs beslutningsprosess. På enkelte områder har det imidlertid utviklet seg en praksis med at EØS/Efta-landene likevel deltar i stemmegivningen. Dette har for eksempel vært praksis i programkomitéen for Livslang læringsprogrammet, med unntak av spørsmål knyttet til budsjett. 

Lisboa-traktaten har endret stemmevektingen i Rådet og dermed også i komitologikomitéene. I forbindelse med overgang til nye stemmevekter har Europakommisjonen ønsket å gjøre et tydeligere skille mellom medlemsland og ikke-medlemsland. Dette har medført at praksisen med at EØS/Efta-landene på noen områder har kunnet delta i voteringer ikke vil bli videreført. Det er imidlertid viktig å understreke at programkomiteene kun unntaksvis går til avstemning. 

EØS-avtalens art. 81 er tydelig på at EØS/Efta-landene har de samme rettighetene som medlemslandene med unntak for deltakelse i stemmegivning i programkomitéene. Vi følger utviklingen nøye for å sikre disse rettighetene. Når det gjelder de pågående reformene av komitologisystemet, herunder programkomitéer, er det ikke grunn til å anta at disse vil føre til vesentlige endringer i rammene for norsk deltakelse gjennom EØS-avtalen. Se også mitt svar på skriftlig spørsmål 1277 (2009-2010)).