Historisk arkiv

Svar på spørsmål fra Frp om Taiwans representasjonskontor

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksminister Støre har svart på skriftlig spørsmål nr. 860 fra stortingsrepresentant Jørund Rytman (Frp) vedrørende Taiwans representasjonskontor i Norge.

Skriftlig spørsmål nr. 860 (2009-2010).
Datert 15.03.2010

Fra representanten Jørund Rytman (Frp) til utenriksministeren:
Hvorfor mener utenriksministeren at det verken er aktuelt eller gjennomførbart å gi Taipeis Representasjonskontor i Norge tilsvarende praktiske tillempinger som i de andre skandinaviske landene?
Begrunnelse: Jeg viser til skriftlig spørsmål til finansministeren, Dok. nr. 15:410 (2009-2010) og til skriftlig spørsmål til utenriksministeren, Dok. nr. 15:80 (2009-2010) om toll- og avgiftsregler som vedkommer Taipeis representasjonskontor i Norge. Utenriksministeren begrunner ikke hvorfor det verken er aktuelt eller gjennomførbart å tilby Taipeis representasjonskontor et tilsvarende toll- og avgiftsregime som hva man har innført i Danmark og Sverige, og hvorfor det derfor heller ikke vil være aktuelt for Norge å signere en såkalt ”double taxation avoidance agreement” med Taiwan slik man har gjort i våre naboland.  

Utenriksministerens svar:
Som jeg også understreket i mitt svar på representantens skriftlige spørsmål av 29. januar 2010, Dok. nr. 15:580 (2009-2010), fører Norge en ett-Kina politikk. Norge anerkjenner Folkerepublikken Kina, som Taiwan folkerettslig sett er en del av. Taiwan har følgelig ikke status som eget land. Dette er grunnlaget for vår politikk overfor Taiwan og for de vurderinger som gjøres når det gjelder forholdet til Taipeis representasjonskontor i Norge. 

Regjeringens linje har vært, og er, at vi ikke ønsker å innføre ordninger eller praktiske tillempninger for Taiwan som forbindes med mellomstatlige forhold, eller som kan innebære en anerkjennelse av Taiwan. Den praktiske oppfølgingen av Taipeis representasjonskontor i Norge skjer i henhold til dette. Vi konstaterer at det er visse praktiske forskjeller mellom de skandinaviske landene når det gjelder oppfølgingen av representasjonskontorene i de respektive land. Fra norsk side baserer vi vår oppfølging på norske lover og regler og vår ett-Kina politikk.