Svar på spørsmål om menneskerettighetssituasjonen på Cuba

Skriftlig spørsmål nr. 1543 (2010-2011)

Fra representanten Jan Tore Sanner (H) til utenriksministeren:
Cuba aksepterer ikke krav om ytringsfrihet og respekt for menneskerettigheter. 31. mai ble fire cubanere dømt til mange års fengsel for å ha delt ut løpesedler. I følge Cubanet 26. mai har brødrene Marcos og Antonio Lima Cruz fått 2 og 3 års fengsel for å ha spilt høy regimekritisk rap musikk. Regimet strammer grepet. Ser Utenriksministeren at det er nødvendig å stille tøffere krav til regimet om respekt for menneskerettighetene som forutsetning for videreutvikling av samarbeidet, og vil han kreve at dissidentene løslates?  

Utenriksminister Jonas Gahr Støres svar:
Norge har kontakt med Cuba på en rekke områder, og menneskerettigheter står sentralt i vår dialog med Cuba. Jeg har ved flere anledninger oppfordret kubanske myndigheter til betingelseløst å løslate alle politiske fanger, og jeg har med interesse lagt merke til utviklingen vi har sett på dette området det siste året med flere løslatelser. Jeg vil fortsette å oppfordre til slike løslatelser.  

Når det gjelder de konkrete hendelsene i representantens spørsmål, kan jeg bekrefte at vår ambassade på Cuba har uttrykt bekymring overfor kubanske myndigheter om nettopp disse sakene og at ambassaden vil fortsette å undersøke omstendighetene rundt arrestasjonene. 

Norske myndigheter vil fortsette å uttrykke bekymring for menneskerettighetssituasjonen på Cuba, spesielt forholdene for ytrings- og informasjonsfriheten. Rapportene om økt bruk av korttidsarrestasjoner gir også grunn til uro. Norge vil fortsatt ha fokus på denne type saker innenfor den dialog vi har med kubanske myndigheter. 

I likhet med alle andre representanter for norske politiske myndigheter på besøk til Cuba, tok statssekretær for utviklingsspørsmål Ingrid Fiskaa opp menneskerettighetsspørsmål under sitt besøk. Hun tok blant annet opp spørsmål knyttet til politiske fanger, enkelthendelser, ratifisering av menneskerettighetskonvensjoner, seksuelle minoriteters rettigheter, samt arbeidet i FNs menneskerettighetsråd. 

Det er vår erfaring at kubanske myndigheter er imøtekommende med hensyn til å lytte til og drøfte våre syn på menneskerettighetsspørsmål og at Norge og Cuba får en stadig åpnere og tettere dialog om dette viktige saksfeltet. Vi vil selvsagt forvente at det også skjer en praktisk og positiv utvikling i oppfølgning av denne dialogen. 

For mer informasjon om forholdet Norge-Cuba vil jeg også vise til mine svar på skriftlige spørsmål nr. 573 (2010-2011), nr. 1361 og 150 (2009-2010), samt nr. 721, 589, 482 og 481 (2008-2009).