Historisk arkiv

Svar på spørsmål om Goldstone-rapporten

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksminister Støres svar på spørsmål fra representanten Høybråten (KrF) om Goldstone-rapporten.

Skriftlig spørsmål nr. 1191 (2010-2011

 

Fra representanten Dagfinn Høybråten (KrF) til utenriksministeren:
Richard Goldstone, forfatteren av FNs såkalte Goldstone-rapport om Gaza-krigen, har gått tilbake på påstanden om at Israel bevisst drepte sivile i konflikten med Hamas for to år siden. Han er imidlertid fortsatt klar på at Hamas bevisst søkte å drepe sivile gjennom sine rakettoppskytinger. Hvilke konsekvenser mener utenriksministeren at Goldstones nye konklusjon har for Norges syn på FN-rapportens status?

 

Utenriksministerens svar:
Richard Goldstones innlegg i Washington Post, hvor han kommenterer enkelte av konklusjonene i den såkalte Goldstone-rapporten, endrer ikke Norges syn på rapportens status. Norge har, siden Gaza-konflikten brøt ut, konsekvent fremhevet at partene til en konflikt har det primære ansvaret for å etterforske og straffeforfølge mulige brudd på internasjonal humanitær rett begått av styrker under deres kommando. Det var en hovedkonklusjon i rapporten som fortsatt står seg.

Etter mitt syn var Goldstone-rapporten omfattende og grundig. Jeg fant det positivt og viktig at undersøkelseskommisjonen hadde tolket sitt mandat til å omfatte handlinger begått av alle parter til konflikten. Samtidig så vi med beklagelse at Israel valgte ikke å samarbeide med undersøkelseskommisjonen og også nektet den innreise. Ved på denne måten å hindre innhenting av vesentlig informasjon, bidro Israel sterkt til å svekke rapportens grunnlag. Dette gjelder både dokumentasjon knyttet til angrep rettet mot israelske sivile fra palestinsk side og informasjon knyttet til krigføringen fra israelsk side. Samtidig er det klart at Hamas overhodet ikke har iverksatt noen granskning av sine handlinger. Dette stiller Norge seg meget kritisk til, noe vi også har gitt uttrykk for.

I tiden etter at undersøkelseskommisjonens rapport ble lagt frem, har mye ny informasjon kommet frem. Kommisjonens leder, Richard Goldstone, skriver i sitt innlegg i Washington Post at kommisjonens rapport på enkelte punkter ville sett annerledes ut dersom denne informasjonen hadde vært tilgjengelig på et tidligere tidspunkt. Dette gjelder især spørsmålet om hvorvidt man fra israelsk side hadde rettet bevisste angrep mot sivilbefolkningen i Gaza. Det er naturlig at synet på hva som skjedde nyanseres ettersom informasjon fra alle involverte parter kommer frem. Det var også grunnen til at det manglende israelske samarbeidet med kommisjonen var beklagelig. Et slikt samarbeid kunne brakt større klarhet i det som faktisk skjedde.

I sin artikkel gikk ikke Goldstone tilbake på de øvrige konklusjoner fra granskingen, som bruk av tungt artilleri i tettbefolkede områder, i strid med kravet i internasjonal humanitærrett om å skille mellom militære mål og sivile, forsettlig ødeleggelse av sivile bygninger og infrastruktur uten tilstrekkelige militære formål og mulig kollektiv avstraffelse av befolkningen i Gaza.

Et svært viktig element i Kommisjonens rapport var anbefalingen til partene om å gjennomføre etterforskning i henhold til internasjonale standarder av mulige brudd på internasjonal humanitær rett. I innlegget fremhever Goldstone at Hamas, til tross for Kommisjonens klare anbefaling, ikke har iverksatt gransking av noen av de handlinger organisasjonen står ansvarlig for. Samtidig som han anerkjenner Israels oppfølgning på dette punkt, påpeker han også sin bekymring for at så få av Israels granskinger av brudd på engasjementsreglene under militæroperasjonen i Gaza har blitt ferdigstilt, og at de ikke har vært gjenstand for åpne rettsprosesser. Dette er en bekymring han deler med ekspertpanelet, ledet av Mary McGowan Davis, som ble nedsatt av FNs menneskerettighetråd, og som fikk mandat til å rapportere om partenes oppfølging av Kommisjonens rapport og dens anbefalinger.

Norge valgte å stemme avstående til resolusjonen i FNs menneskerettighetsråd som etterfulgte fremleggelsen av rapporten i mars, blant annet fordi resolusjonsutkastet etter vårt syn ikke tydelig nok tilla partene det primære ansvaret for å granske hendelsene.