Svar på spørsmål om menneskerettighetssituasjonen i Iran

Skriftlig spørsmål nr. 261. Datert 11.11.2011

Fra representanten Hans Olav Syversen (KrF) til utenriksministeren:
Menneskerettighetssituasjonen i Iran er bekymringsfull. Avisen Vårt Land skriver om en pastor som er dødsdømt og forfulgt på et grunnlag som er innenfor flyktningebegrepet. I gitte situasjoner kan norske ambassader intervenere i slike saker. Fredsprisvinner Shirin Ebadi viser på sin side til at et viktig pressmiddel kan være å fryse eiendommer og konti til ledere i rettsvesenet, samt innføre reiseforbud. Hvordan ser utenriksministeren på den konkrete saken og Ebadis generelle appell til vestlige land?

 

Utenriksminister Jonas Gahr Støres svar:
Jeg deler bekymringen over den meget alvorlige menneskerettighetssituasjonen i Iran.  Selv om spørsmålet ikke nevner pastoren ved navn, legger jeg ut fra sammenhengen til grunn at det gjelder pastor Youcef Nadarkhani.  Dette er en sak vi gjennom vår ambassade i Teheran har fulgt tett gjennom lengre tid, og som jeg også har gjort rede for i mitt svarbrev av 5. oktober i år til representant Syversen.  

Jeg viser også til statssekretær Gry Larsens uttalelse av 30. september, som tilkjennegir at Norge er meget bekymret for situasjonen til pastor Nadarkhani. Denne saken er et tydelig eksempel på hvordan Iran bryter menneskerettighetene og spesielt forfølger religiøse minoriteter.  Norge har gjentatte ganger, i bilaterale samtaler med iranske myndigheter, gjennom innlegg i FNs organer og i offentlige uttalelser oppfordret iranske myndigheter på det sterkeste til å etterleve sine internasjonale forpliktelser på dette området. 

Flyktningbegrepet, som spørsmålet henviser til, kommer ikke til anvendelse i denne konkrete saken, slik det er definert i flyktningkonvensjonens artikkel 1A, all den tid pastor Nadarkhani fortsatt befinner seg på sitt hjemlands territorium.  Videre anser jeg ikke at det, slik saken nå står, finnes grunnlag for å instruere vår utenriksstasjon til å fremme sak om overføring til Norge, i henhold til utlendingsloven § 35. 

Jeg er enig i fredsprisvinner Shirin Ebadis utsagn om at målrettede sanksjoner mot sentrale personer i Irans rettsvesen vil kunne være et riktig og viktig pressmiddel for å bidra til positiv utvikling i menneskerettighetssituasjonen.  I april sluttet Norge seg til EUs menneskerettighetsmotiverte sanksjoner som fryser konti og andre økonomiske midler til 32 sentrale personer i Irans rettsvesen og maktapparat (EUs forordning nr. 359/2011). 

Norge vil fortsette å følge menneskerettighetssituasjonen i Iran nøye, og vi vil gjøre vårt syn kjent både overfor iranske myndigheter og i internasjonale fora. Norge vil reagere på krenkelser av livssyns- og ytringsfriheten, enten det er i Iran eller andre deler av verden.