Svar på spørsmål om Israel og Syria
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Utenriksdepartementet
Svar til Stortinget | Dato: 22.06.2011
Utenriksminister Jonas Gahr Støre har svart på et spørsmål fra stortingsrepresentant Torkil Åmland (Frp) om "Israels reaksjon på den syriske grensekrenkelsen 5. juni i år".
Skriftlig spørsmål nr. 1649 (2010-2011)
Fra representanten Torkil Åmland (Frp) til utenriksministeren:
Vil utenriksministeren beklage sin fordømmelse av Israels reaksjon på den syriske grensekrenkelsen 5. juni [i] år, og isteden fordømme den syriske stats organisering av krenkelsen?
Utenriksminister Jonas Gahr Støres svar:
Det korte svaret på representanten Åmlands spørsmål er nei.
Jeg vil også vise til ordlyden i min uttalelse i en pressemelding av 6. juni 2011 som er en annen enn den representanten gjengir. Jeg fremholdt her at Israels voldsbruk mot demonstranter som forsøkte å krysse våpenhvilelinjen mellom Syria og de okkuperte Golanhøydene er uakseptabel, samt at drap på ubevæpnede demonstranter ikke kan forsvares. Videre uttalte jeg at Norge fordømmer bruk av vold og handlinger som fremprovoserer voldsbruk, og jeg la vekt på at også Syria har et ansvar for å motvirke uro i området.
Så til representanten Åmlands spørsmål: Det kan synes som at det i spørsmålet ligger en oppfatning om at de involverte demonstrantene krysset Israels grenser og således krenket landets territorium. Den faktiske situasjonen var at demonstranter forsøkte å krysse våpenhvilelinjen av 1949 for å ta seg inn på syrisk område okkupert av Israel. Norge og et samlet internasjonalt samfunn har aldri anerkjent Israels krav på de syriske Golanhøydene.
Videre hevdes det at den angivelige ”grensekrenkelsen” utgjør et angrep på en annen stats grense og territorium og at Israel i dette tilfellet derfor kan påberope seg selvforsvarsretten under internasjonal lov. Som alle andre stater har Israel en soleklar rett til å forsvare seg, noe jeg ved gjentatte anledninger understreker. Retten til selvforsvar utløses normalt av et militært angrep, ikke av ubevæpnede demonstranter som forsøker å ta seg inn på okkupert område. Folkeretten setter for øvrig krav til at forsvarshandlingen skal være nødvendig og proporsjonal i forhold til angrepet. Etter alt å dømme var ingen av disse kravene oppfylt da israelske styrker åpnet ild mot demonstrantene på Golan.
Syriske myndigheters mulige delaktighet i demontrantenes protestaksjon fritar ikke Israel fra ansvaret for å overholde sine forpliktelser under internasjonal lov. Men Syria skal holdes til ansvar for eventuelle brudd på bestemmelser i våpenhvilen med Israel. Blant annet derfor har jeg fordømt både voldsbruk og handlinger som fremprovoserer voldsbruk – og dessuten påpekt Syrias medansvar for å motvirke uro i området.
Jeg stiller meg også undrende til representantens påstand om et ”mønster der Norge fordømmer Israel når landet forsvarer seg mot angrep som er rettet mot dets grenser, befolkning eller territorium”. Dette er feil. Regjeringen har gjentatte ganger, ved en rekke ulike anledninger, fordømt angrep mot Israel og forsvart Israels rett og plikt til å forsvare eget land og befolkning.