Svar på spørsmål om holdninger i UD til Martine-saken
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Utenriksdepartementet
Svar til Stortinget | Dato: 20.04.2012
Utenriksminister Jonas Gahr Støre har svart på et spørsmål fra Åse Michaelsen (Frp) om holdninger i Utenriksdepartementet til Martine-saken.
Skriftlig spørsmål nr. 1216 (2011-2012)
Fra representanten Åse Michaelsen (Frp):
Kan utenriksministeren bekrefte hvorvidt disse holdningene er tilfellet i departementet og hvordan dette har konsekvenser for Martinesaken og andre lignende saker i forhold til prioritet og ressursbruk?
Begrunnelse: I Dagbladet 7. januar fremkommer det i forbindelse med Martine-saken følgende uttalelse fra politisk rådgiver i Utenriksdepartementet, Tarjei Skirbekk: Sitat ”i departementet er det to holdninger – en som går på at vi skal arbeide med saker som angår levende mennesker, og en som vil at vi skal arbeide med døde mennesker”. Sitat slutt
Utenriksminister Jonas Gahr Støres svar:
Tarjei Skirbekk hadde permisjon som politisk rådgiver da denne uttalelsen falt og hadde ingen tilknytning til Utenriksdepartementet i dette tidsrommet. Uavhengig av denne saken kom Skirbekk ikke tilbake til departementet etter endt permisjon. Jeg kan kategorisk avvise at det foreligger slike synspunkter eller holdninger i Utenriksdepartementet som har innvirkning på oppfølgingen av Martine-saken, eller andre tilsvarende saker der det dreier seg om drap, dødsfall eller forsvinninger i utlandet.
Utenriksdepartementet har over lang tid brukt betydelige ressurser på Martine-saken fra både embetsverk og politisk nivå. Det arbeides fortsatt for at den mistenkte i saken skal stilles for retten i Storbritannia. Med dette siktemål opprettholdes nær kontakt med britiske myndigheter som har det primære etterforskningsansvaret. Saken tas jevnlig opp i politiske samtaler og med relevante kontakter der dette anses hensiktsmessig.
Utenriksdepartementets oppfølging i den senere tid består rent konkret i en note til jemenittiske myndigheter i november 2011 med oppfordring om å legge tilrette for straffeforfølging av den mistenkte i Storbritannia. Videre har norsk og britisk utenrikstjeneste i februar-mars i år gjort felles fremstøt overfor myndighetene i land der den mistenkte kan tenkes å reise, med sikte på varsling og eventuell utlevering dersom han skulle bevege seg ut av Jemen. Ytterligere tiltak vurderes fortløpende i samråd med britiske myndigheter og jeg kan forsikre om at saken fortsatt har høy oppmerksomhet i departementet.