5 års markeringen av FNs sikkerhetsråds Resolusjon 1325 om ”Kvinner, fred og sikkerhet”

Soria Moria-erklæringen legger stor vekt på likestilling, kjønnsperspektivet og en styrket FN-innsats. Denne satsingen fra den nye regjeringens side har vi allerede gitt uttrykk for i FN-sammenheng. I dag markerer vi også på hjemmebane at vi mener alvor med målsettingene, at vi vil konkretisere og operasjonalisere dem og sette dem ut i livet. 

Sikkerhetsrådetets resolusjon nr. 1325, om kvinner, fred og sikkerhet samsvarer svært godt med vår nye satsing på dette området. Resolusjonen krever at alle involverte parter respekterer og beskytter kvinners og jenters menneskerettigheter, forebygger seksuell og kjønnsbasert vold, og at de fremmer likeverdig deltakelse for kvinner i fredsbygging og gjenoppbygging etter konflikt.

Resolusjon 1325 har blitt en inspirasjonskilde for kvinner (og mange menn) over hele verden.  I land som Afghanistan, Burundi, Colombia, Kongo og Sudan, har kvinner kunnet vise til den når de har krevd likeverdig deltakelse i fredsprosesser og fredsbygging i sine land. Resolusjonen var og er et gjennombrudd i arbeidet for å innlemme kjønnsperspektivet i alle aspekter ved fred og sikkerhet.

Handlingspan

I forrige uke rapporterte FNs generalsekretær om gjennomføringen så langt, og han lanserte en handlingsplan for videre gjennomføring av resolusjonen i alle deler av FN-systemet, på alle nivåer, som skal dekke alle viktige områder i forhold til kvinner, fred og sikkerhet. Det er første gang FN-systemet gir seg i kast med en slik oppgave.

Sist torsdag ble rapporten og planen diskutert i FNs sikkerhetsråd. Fra norsk side ga vi generalsekretæren honnør for handlingsplanen, som vi har store forventninger til.

Samtidig måtte vi si fra om at vi ikke er fornøyd med gjennomføringen av resolusjon 1325 så langt. Det er gått ti år siden FNs verdenskonferanse om kvinner slo fast, i den såkalte Beijing-erklæringen, at kvinners deltakelse skal økes på besluttende nivåer, og at kvinner skal ha særlig beskyttelse ved væpnet konflikt. Dette er et vanskelig felt. Det gjenstår mye før alle ser det som riktig og naturlig at kvinner spiller sentrale roller i fredsprosesser og fredsbygging. Og det krever store mentale omstillinger mange steder, også i FN-systemet, før alle innser at en kjønnssensitiv tilnærming gir bedre og mer varige resultater.

Kvinner er fortsatt grovt underrepresentert i fredsprosesser, både i partenes delegasjoner og politiske myndigheter. Og beklageligvis er det fortsatt langt mellom hver gang en kvinne blir utnevnt til en ledende stilling i FN.

Den manglende respekten for kvinner gir seg mange utslag. Vold mot kvinner er ett av dem. I alle væpnede konflikter er kvinnene ofre.  Mange utnyttes grovt, eller de tvinges til prostitusjon for at de selv og deres familie skal overleve.

Situasjonen for internt fordrevne er spesielt vanskelig. Internflyktninger er i stor grad kvinner og barn som er svært sårbare. Når UNHCR mangler et klart mandat, er det regjeringen i landet som formelt sett er ansvarlig for sikkerheten.  Det kan slå svært uheldig ut i tilfellene der det er regjeringen som er årsak til at det interne flyktningproblemet har oppstått, og der regjeringen enten selv er overgriper, eller samarbeider med overgriperne. Slike situasjoner har  vi en rekke steder.

Kanskje det aller verste, som er blitt en skam og et stort problem for FN, er at også FN-personell gjør seg skyldig i utnyttelse og seksuell vold mot kvinner i konfliktområder. Avsløringene av flere slike saker i Kongo det siste året har vist seg å være toppen av et isfjell. Dette er et problem som har eksistert lenge, og ikke bare i Kongo. Mange steder der FN-soldater og sivilt personell opererer, kommer det rapporter om seksuell utnyttelse av lokale kvinner og jenter.

FN er der for å sikre freden og beskytte sårbare sivile mot overgrep. Det må være klinkende klart at de ikke er der for å utnytte sin privilegerte posisjon og sin makt til selv å begå overgrep. Jeg kan vanskelig tenke meg noe som kan være mer ødeleggende for FNs rykte. Generalsekretær Kofi Annan  har grepet fatt i problemene og sørget for granskning og forslag om tiltak.

Dessverre er det slik at det er vanskelig å etterforske slike saker. Det er vanskelig å straffeforfølge, og det er vanskelig for ofrene å oppnå erstatning. Problemet ligger hos medlemslandene, som har ansvaret for sitt personell, og det ligger hos FN, som må gjøre noe med holdninger og rutiner i organisasjonen.

Handlingspan

Kjønnsbasert vold er en del av virkeligheten i alle konflikter. Det eneste som kan motvirke det, er større bevissthet om kvinnenes situasjon, bedre forståelse for deres rettigheter, og større deltakelse av kvinner i fredsforhandlinger, tillitsbyggende tiltak, konfliktløsning og fredsoperasjoner.  

Det er spesielt viktig å få en bedre kjønnsbalanse i FN-ledete fredsoperasjoner. Fra norsk side går vi inn for at observatørkategoriene må utvides til å inkludere sivile observatører. Det vil gi observatørteamene bredere kompetanse, spesielt i forhold til menneskerettigheter, humanitære behov og lokal konflikthåndtering og konfliktløsning. Åpning for sivile observatører vil også gi en bredere rekrutteringsbase og større mulighet til å rekruttere kvinner. Foruten fagkompetansen kvinnene besitter, har de også bedre muligheter enn menn til å samarbeide med lokale kvinner og kvinneorganisasjoner. Bedre kjønnsbalanse vil gjøre fredsoperasjonene mer effektive, og gi bedre mulighet til å få en bærekraftig fred etterpå..

Kvinner er alvorlig underrepresentert i fredsforhandlinger, grunnlovskommisjoner og politiske organer i konfliktområder. Dette er en stor utfordring. Vi trenger flere og sterkere tiltak for å fremme kvinners politiske deltakelse. I FNs sikkerhetsråd på torsdag tok vi til orde for at FN bør ta en ledende rolle når det gjelder å fremme kvinners deltakelse i valgprosesser. Det finnes ingen internasjonale standarder for kvinnekvotering eller prosentsatser for representasjon fra hvert kjønn, men vi vet at der kjønnskvotering praktiseres, er det en effektiv måte å bedre kvinners deltakelse. Dette er erfaringer som FN bør benytte seg av i sitt arbeid med å tilrettelegge for demokratiske valg i land som er på vei ut av konflikt.

FN-toppmøtet i september vedtok å opprette en permanent fredsbyggingskommisjon som skal legge strategier og koordinere assistansen til land der freden er i ferd med å slå rot. Det vil være helt avgjørende at kommisjonens arbeid legges opp på en måte som fullt ut ivaretar resolusjon 1325.   Varig fred, sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling vil ikke være mulig å gjennomføre uten et kjønnsperspektiv på planleggingen og gjennomføringen av tiltak.

Ikke minst er det viktig å ha korrekte data om situasjonen for menn og kvinner, gutter og jenter. Det er vesentlig at den ulike situasjonen for kjønnene kommer frem i statistikken, slik at vi har noe å planlegge ut fra.

Manglende kjønnsperpsktiv i planleggingen kan gi svært uheldige resultater. I såkalte DDR-programmer (disarmament, demobilization, reintegration) glemmer man fortsatt kvinners behov. Definisjonen av ”stridende” utelukker ofte kvinner fra å nyte godt av bistanden. Det kan skape en umulig situasjon for mange kvinner i afrikanske væpnede bevegelser, som angolanske UNITA, eller LRA i Nord-Uganda.

Kvinne- og likestillingsperspektivet må innarbeides i alle prosesser, på alle nivåer – i konfliktanalysen, i behovsvurderingen, i det strategiske rammeverket, i planlegging, iverksettelse og evaluering, i konfliktforebygging, i forhandlinger. Mye mer må gjøres på dette feltet av giverland, partnerland, sivilt samfunn, privat sektor, regionale og multilaterale organisasjoner.

Handlingspan

FNs fredsbyggingskommisjon vil sitte i en nøkkelposisjon når det gjelder å påvirke planleggingen hos alle disse, og sørge for å styre den i riktig retning. Norge regner med å være en engasjert deltaker i kommisjonens arbeid.

Fra norsk side ønsker vi å være både pådriver og vaktbikkje. Samtidig skal vi sørge for å holde orden i vårt eget hus. Vi må hele tiden spørre oss selv om vi gjør nok, og om vi gjør det rette. Sørger vi selv for en rimelig kjønnsbalanse når vi deltar i fredsoperasjoner? Kan vi gjøre mer for å rekruttere kvinner?  Er vårt eget arbeid for å styrke kvinner i konfliktområder godt nok?

Vi har allerede gjort mye innenfor rammen av SR-1325 i internasjonale fora og organer; vi har gitt støtte til konkrete prosjekter som omhandler kvinners rolle i fred og sikkerhet, og vi har tatt del i utviklingen av manualer, retningslinjer og sjekklister for å sikre at kvinner blir tatt hensyn til og inkludert i prosesser.

Noe av det første vi vil gjøre, er å lage en norsk handlingsplan for gjennomføring av Sikkerhetsrådsresolusjon 1325.  Norge har mye erfaring fra fredsprosesser som vi kan trekke på. Vi har også mer erfaring med kvinnelig deltakelse i politiske prosesser enn de fleste andre land, og vi har selv klart å anlegge et kjønnsperspektiv på mange politikkområder. Nettopp derfor har Norge mye å bidra med når det gjelder de problemstillingene resolusjon 1325 setter fokus på.

Bevissthetsnivået rundt SR-1325 er høyt i dag. Det er derfor alle dere er tilstede.

Oppfølgingen av resolusjonen har også fått stadig økende oppmerksomhet. Bl.a. gjennom årets TV-aksjon om bekjempelse av vold mot kvinner. Vi gratulerer FOKUS med flott arbeid. Dette viser at kvinners situasjon i væpnet konflikt har blitt et tema som mobiliserer engasjement.

I lys av dette har man etablert flere fora her i Norge, som mange av dere deltar i, for å markere den banebrytende resolusjonen som omhandler nødvendigheten av kvinners deltakelse og sikkerhet i konflikt og postkonflikt.

Mye må fortsatt gjøres. Utenriksdepartementet har påtatt seg å utarbeide handlingsplanen. Den må omfatte tiltak som berører fredsoperasjoner, fredsbygging, utvikling, humanitær innsats, og vår politikk overfor multilaterale organisasjoner. Den må også være et verktøy i våre ulike fredsprosesser.Vi trenger innspill fra og samordning med alle aktører og instanser her i Norge. Dette må inkludere Forsvarsdepartementet, Justis- og politidepartementet, Barne- og familiedepartementet, det sivile samfunn og forskningsmiljøet.

Planen må inneholde helt konkrete politiske og operasjonelle handlingspunkter. Den må være konsis og målrettet. Ingen land kan nå sitt potensial hvis kvinners stemme systematisk blir oversett eller undertrykt. Ingen land har råd til å bare bruke halvparten av sine menneskelige ressurser. Uten kvinner vil det aldri bli varig fred.

Femårsmarkeringen er en god anledning til refleksjon. Nå skal vi sørge for at refleksjonen omsettes i handling. Jobben har såvidt begynt.

Takk for oppmerksomheten.