Utenriksminister Jonas Gahr Støre

En offensiv og tydelig Europa-politikk

Artikkel i Dagsavisen 9. november 2005

Spørsmålet om EU-medlemskap må ikke bli et traume som lammer vår evne til å handle, skriver utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Det er regjeringens mål å være mer offensiv i Europa-politikken. Geografi og historie tilsier at vi ser mot Europa for forankring, samarbeid og samhandel og kulturell tilhørighet. Utvekslingen skjer hver eneste dag og hver eneste time av døgnet.

De siste årene har debatten om våre europeiske utfordringer raskt kjørt seg inn i et spor der det hele handler om ja eller nei til medlemskap. Spørsmål om norsk medlemskap er viktig. Det er et spørsmål som har opptatt oss siden 1960-tallet, et spørsmål et flertall har svart nei til i 1972 og i 1994. Det er en naturlig og nødvendig del av vår demokratiske debatt at saken diskuteres videre.

Men spørsmålet om medlemskap må ikke bli et traume som lammer vår evne til å handle. Den politiske virkeligheten tilsier at denne regjeringen, som den avgåtte, ikke vil søke om medlemskap i EU. Vi kan ikke la det sette en stopper for å tenke fritt og nytt om hvordan vi innretter oss her og nå.

Jeg ser vårt forhold til Europa langs tre linjer:

For det første er det her vi har våre nærmeste venner og europeiske allierte. De skal vi ta godt vare på og sørge for at de kjenner vår tenkning og våre prioriteringer. Skal vi vente at de stiller opp for oss, må vi være rede til å stille opp for dem. Gjennom egne programmer og planer vil vi arbeide systematisk mot EU-institusjonene og de EU-landene som er viktigst for oss. I vårt fokus på Nordområdene blir kontakten med nordiske og ledende europeiske land av spesiell betydning. I noen spørsmål kan vi ha ulikt syn, men vi deler den grunnleggende interessen av å utvikle mulighetene i nord på en måte som sikrer stabilitet, forsvarlig utnyttelse av ressursene og behørig hensyn til miljøet. Alt dette krever politisk fokus, men også at vi er til stede med kultur- og næringslivssatsing, fagbevegelsens nettverk og en mobilisering av hele bredden av kontakter mellom folk.

Vi er åpne for å kunne anbefale Stortinget å gå inn for at Norge bidrar med militære styrker til EUs utrykningsstyrke når det foreligger et klart og utvetydig FN-mandat. Og for ikke å glemme: Vi ønsker å bidra med norske innspill til arbeidet for fred og forsoning og en rolle å spille i kampen mot fattigdom. En viktig forutsetning for å lykkes er at vi har nære bånd og åpne kanaler til USA og EU og et aktivt nærvær i FN. Dette må vi ta godt vare på, også i måten vi utformer Europa-politikken på.

For det andre er det her vi har våre viktigste økonomiske interesser. EØS-avtalen er en nøkkel til vårt forhold til EU. Dette er avtalen som sikre norske bedrifter like vilkår som sine europeiske partnere og konkurrenter. Den avtalen skal vi ta godt vare på og videreutvikle der det er mulig. Vi er sikret passfrihet gjennom Schengen-avtalen. Vi vil gjennomgå erfaringene med denne avtalen og se etter muligheter for forbedringer. Vi vil arbeide for at disse avtalene er relevante for oss og respektert av andre.

Det krever at vi bruker alle kanaler til å forsvare dem. I de aller fleste tilfeller er EUs regelverk for handel om marked i vår interesse. Så kan det komme saker som går mot norsk syn. Da er det vår oppgave å stå opp for norske interesser. Ingen reiser til drøftinger om regelverk i Brussel for sine blå eller brune øynes skyld. Vi har en reservasjonsrett i EØS-avtalen. Den er selvsagt ikke der til pynt. Den kan om nødvendig brukes etter at vi nøye har vurdert konsekvensene.

For det tredje handler det om kontakter mellom mennesker. En person i Amsterdam, Barcelona, Milano eller Tallinn møter ikke en norsk bedrift, student eller arkitekt med spørsmålet om Norge er medlem av EU. De spør etter kvalitet og mulighet for samarbeid eller konkurranse. Hvordan vi kan konkurrere og bidra med kvalitet, det er spørsmål vi sammen må fokusere på.

Så må vi ha kunnskap om Europa. Regjeringen vil øke støtten til norske organisasjoner som informerer om utviklingen i Europa. Nær 5.000 mennesker besøker Brussel hvert år. Vi vil styrke EU-delegasjonens mulighet til å legge bedre til rette for besøk. Vi vil trekke veksler på fagbevegelsens nettverk som sikrer dem dyp innsikt i europeisk arbeids- og samfunnsliv. Vi vil lytte til andre næringsorganisasjoner som har erfaringer. Og vi vil arbeide for at norske studenter kan utnytte de spennende mulighetene til å ta deler av sine studier ved europeiske læresteder.

Sammen må vi se mulighetene og ikke bare begrensningene i vår tilknytning til EU og europeisk samarbeid. Vi skal ha en levende debatt om vårt forhold til Europa. Der hører spørsmålet om medlemskap hjemme, men ikke som det eneste fokus. En av utenrikstjenestens viktigste oppgaver i denne sammenheng er formidlerens. Vi skal formidle til det norske samfunn det vi møter ute i verden. Det innebærer å bringe videre de muligheter og utfordringer vi ser i vårt forhold til EU.