Utenriksminister Jonas Gahr Støre

Norge er på banen, om WTO-forhandlingene

Innlegg i Aftenposten 11. november 2005

Aftenposten skriver på lederplass 10.11 at Norge er i skammekroken i WTO og at det er ”oppsiktsvekkende” at ”Norge er beredt til å være med på å blokkere en ny avtale i Verdens Handelsorganisasjon.”

Fokus er feil. Norge ønsker at WTO-forhandlingene fører frem til en avtale. Vi ønsker at resultatet skal svare på forhandlingenes mandat, nemlig at det skal bedre utviklingslandenes adgang til verdenshandelen. Norge er med sin åpne økonomi helt avhengig av åpne markeder der handel styres av regler og ikke av politisk press og vilkårlighet. Vi har offensive interesser på områder som tjenester, skipsfart og fiskeri. Vi fremmer dem med et fokus på at de ivaretar utviklingslandenes rett til særskilt beskyttelse. Vi jobber for at regelverket skal styrkes slik at mulighetene til å treffe vilkårlige anti-dumping tiltak blir redusert.

Så har vi en betydelig utfordring innen landbruk. Ved å delta i forhandlingene har vi forpliktet oss til å ta kutt i overføringer, kutt i tollsatser og kutt i eksportstøtte. Alt dette vil føre til krevende omstilling i norsk landbruk. Det er vi klar over. Regjeringen har klare mål om at det skal være rom for mat- og landbruksproduksjon i Norge, og vi erkjenner at vi må gjennom omstillinger, bl.a. som følge av WTO-forhandlingene. Vi deltar i forhandlingene med sikte på en løsning alle kan leve med. Et slutt-resultat krever konsensus. Da er det også naturlig at vi sier fra om at det går noen grenser for hva slags omstillinger vi kan akseptere. Alle land og grupper av land gjør det. På møtet landbruksministeren og jeg deltok på i Geneve tidligere i uka kom liknende utsagn fra alle land og grupper av land.

Poenget er at forutsetningene for å drive landbruk i et land som Norge ikke kan sidestilles med situasjonen for landbruket midt i Europa eller midt i Amerika. En forhandlingsløsning må ta hensyn til disse ulikhetene. Min amerikanske kollega sier at USA er rede til å kutte i overføringene mot at de innvilges bedre markedsadgang. En slik innrømmelse har ingen betydning for oss. Norge har minimal eksport. Vi må se i øynene at et resultat på landbruk vil føre til utfordringer for Norge på alle kapitler av landbruksområdet. Det er vi rede til. Og vi understreker betydningen av at vi får gjennomslag på andre områder slik at avtalen også gir oss noen forbedringer.

Samtidig må vi si i fra om at det går en grense. Noen av de kutt-forslagene som sirkulerer vil bety nedleggelse av norsk landbruk. Intet mindre. Jeg har ikke mandat til å forhandle på det grunnlaget. Det plikter jeg å si i fra om.

Nå blir neppe en endelig avtale klar til ministermøtet i Hong Kong i desember. Norge vil gjøre det som er mulig for å bidra til en løsning. Det er avgjørende for verdens handel, det er først og fremst avgjørende for utviklingslandene, men også for oss. Det er Norge seg bevisst. Vi er på banen for å sikre et resultat i samsvar med denne målsettingen.