Først vil jeg takke for det jeg opplever som bred støtte i denne sal for det forhandlingsopplegget Regjeringen har, at det er balansert og har riktig innretning, med noen nyanser. Jeg skal gi noen kommentarer til spørsmål som framkom:

For det første har jo representanten Sponheim solid grunnlag for egne meninger om mange av disse forhandlingene, og jeg vil være enig med han i det han sier, at først og fremst er det landbruk mot landbruk, så veldig mye av forhandlingene dreier seg om det. Men det har også konsekvenser for de andre områdene og blir holdt opp mot andre. Her hjemme har vi ofte debatt om det er landbruk eller fisk, og hvordan vi ser på dette. Jeg opplever at når vi ikke får framgang på fisk – og det står ikke på Norge, det er viktig å understreke – så er det rett og slett fordi hele forhandlingsmiljøet er opptatt av landbruksområdet. Det er rett og slett ikke satt møter som tar for seg fisk. Så skal det også sies at fisk er atskillig enklere strukturelt å behandle. De tingene vi snakker om, tollsatser, er langt enklere enn det meget kompliserte landbruksbildet.

Så vil jeg si til representanten Valle at når det gjelder eksportstøtte, er Norge klar. Vi er rede til å gå inn for avvikling. Så kan man si at Norge har liten eksport, vi har omtalt tidligere at det handler om jarlsbergosten, men det er nå iallfall et uttrykk for at det illustrerer karakteren ved vårt landbruk, som også må ses i sammenheng med andre land.

Så ble det sagt fra representanten Høglund at en avtale som tar dramatiske kutt på landbruk, ville være en gavepakke til norske forbrukere. Nå tenker forbrukere med annet enn bare handlekurven, og jeg vil si at det vil være en gavepakke med atskillig bismak om man skulle følge den linjen som representanten tilrådde. Landbruk er igjen en illustrasjon på at et enkelt forbrukerindekskjøpekraftperspektiv ikke kan avgjøre hva som er godt for et liv, for en bygd, for en by, for en grend. Det er det store perspektivet landbruk så godt illustrerer, og som viser hvorfor vi har vektlagt betydningen av å kunne opprettholde landbruk i hele landet.

Så gjelder det dette med å trekke krav. Ordet «indremedisin» ble brukt. Nå er jo ikke det den dårligste medisinen, men den kan også ha en betydning i litt større sammenheng. Jeg vil si at det er riktig at det at Norge har trukket disse kravene, i økonomisk forstand isolert sett ikke får stor betydning hvis andre land opprettholder det. Men det er et viktig signal. Da på ministermøtet redegjorde for at vi hadde til vurdering våre krav på tjenesteområdet, ble dette lagt merke til, fordi det var en ny type språk fra en type land som Norge.

Det er blitt fremholdt fra enkelte hold at vi ikke forhandler om privatisering i WTO. Det er riktig. Men typer av krav og liberalisering på handel kan ha som den direkte eller indirekte konsekvens at det er det det blir. Som det ble fremholdt fra enkelte representanter i salen, mener vi at det enkelte land må ha suverenitet til å utvikle sine egne essensielle velferdstjenester, infrastrukturtjenester, og da er det fra norsk side gitt et signal når vi har trukket denne type krav. Ellers er jeg enig med representanten Petersen i at ordet «krav» på norsk ikke er helt dekkende for hva det faktisk er. Det er jo åpning for en samtale om forenklinger i regelverket. Like fullt er dette et signal når vi trekker våre krav til MUL, når vi trekker våre krav på disse områdene.

Når det gjaldt TRIPS, som representanten Lilletun var opptatt av, ble det for to dager siden enighet om å gi fortsatt forlengelse, slik at utviklingsland kan importere ikke patentbeskyttede legemidler. Jeg ser bort fra de kravene som er, og det betyr at dette sånn sett er løst på kort sikt. Men det er også innenfor de områdene som jeg vil ha et ansvar for i samtalene i Hong Kong, og dette vil vi også se nøye på når vi kommer dit.

Til sist. Hvorvidt dette er en mellomlanding eller et springbrett, det kan man jo ha semantisk diskusjon om, men det viktige for oss har vært – for å innføre et tredje begrep – at ikke Hong Kong tar luften ut av disse forhandlingene, og at det er trykk i dem videre, slik at vi får motivasjon til å nå løsninger, helst i løpet av våren, og i alle fall i løpet av 2006. Her er det for tidlig å si om vi har grunn til å håpe på det, for de signalene vi ser i det internasjonale mediebildet før Hong Kong, viser at det kommer å bli svært krevende der, og at det ikke er skjedd nevneverdig tilnærming mellom partene på det viktige landbruksområdet, som mye av disse forhandlingene henger på.

Presidenten:

Presidenten vil foreslå at utenriksministerens redegjørelse vedlegges protokollen. – Det anses vedtatt.

• Hele utenriksministerens redegjørelse
• Øvrige innlegg i debatten