Stortinget 5. desember 2005.

Utenriksministerens innlegg og replikkvekslingen under budsjettdebatten i Stortinget 5. desember 2005

Budsjettbehandling. Basert på Stortingets foreløpige referat. For endelig referat og fra hele debatten, se Stortingets websider.

Sak nr. 1: Innstilling fra utenrikskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedkommende Utenriksdepartementet mv. (rammeområde 4) (Budsjett-innst. S. nr. 3 (2005-2006), jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006))

Sak nr. 2: Innstilling fra utenrikskomiteen om svalbardbudsjettet 2006 (Budsjett-innst. S. nr. 14 (2005-2006), jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006))

Utenriksminister Jonas Gahr Støres innlegg:

Jeg er glad for den brede støtten som har framkommet i debatten i dag til hovedlinjene i Regjeringens utenriks- og sikkerhetspolitikk. Nå er dette en budsjettdebatt, men vi får likevel illustrasjoner på det. Jeg kan gi min tilslutning til representanten Vallersnes’ gjengivelse av mitt innlegg på FN-delegasjonen den 30. oktober, der jeg orienterte de ansatte ved delegasjonen om hovedlinjene i Regjeringens sikkerhets- og utenrikspolitikk.

Jeg har vektlagt tre hovedspor: 1) betydningen av et internasjonalt rettssamfunn, der sterke ikke kan ta seg til rette og der bruk av makt må reguleres ved lov, 2) sporet knyttet til NATO og EU, det å være våre venners venn, og 3) å gjøre en innsats for fred, forsoning og utvikling der Norge har mulighet til å øve en særlig innflytelse.

Når det gjelder mitt ansvarsområde i Utenriksdepartementets budsjett, vil jeg kort kommentere noen av de områdene der det er gjort endringer, og hvor vi har fått tilslutning fra komiteen.

Det første gjelder en reversering av kuttet til presse, kultur og informasjon. Her har det vært kuttet jevnt år for år, og det kuttet som lå inne fra Bondevik-regjeringen, ville representert 40 pst. av støtten til dette formålet. Igjen kan man si at på et stort budsjett er det ikke store summer det er snakk om, men vi fikk løftet 20 mill. kr tilbake og dermed snudd kuttet og pekt i en annen retning. Det er gledelig å registrere at det er bred støtte i komiteen for å benytte presse, kultur- og informasjonsarbeidet som et viktig instrument for å bidra til økt kunnskap, interesse og oppmerksomhet om det moderne Norge. Dette handler om å styrke Norges omdømme. Sett fra myndighetenes side gjelder det norsk næringsliv og reiseliv, universitets- og forskningssektoren og kulturlivet.

Jeg skal, sammen med kulturministeren, ha et møte med ledende organisasjoner i norsk kulturliv for å høre deres syn på hvordan økt satsing kan innrettes. Denne satsingen er en del av Kulturløftet til Regjeringen, og den økte bevilgningen inngår i dette løftet. Det er også slik at vi har et særlig ansvar når vi nå går inn i et Ibsen-år, men jeg har også merket meg representanten Valles ord om at også den moderne kulturen skal vektlegges. Nå vil mange mene at Ibsen blir mer og mer moderne, og dermed kan vi satse også på det.

Så har vi fått til økt støtte til informasjon til fredsorganisasjoner, som det har vært tatt opp her i salen i dag. Igjen handler det om små beløp i den store sammenheng, men meget viktige beløp og såkorn til organisasjoner som lever av svært lite, og som kan få til mye ved mindre bevilgninger. Det samme gjelder støtte til Europa-informasjon, der vi anser at det å støtte organisasjoner som informerer om ulike sider ved vårt forhold til Europa, er en måte å drive en aktiv Europa-politikk på, ikke minst på kunnskapssiden, å få løftet engasjement og kunnskap.

Så vil jeg slutte meg til representanten Samuelsens vektlegging av nordområdepolitikken. Jeg synes han gav en veldig bred tilnærming til det som også er Regjeringens tilnærming. Dette handler om mer enn delelinjeforhandlinger og håndhevelse i fiskevernsonen. Det handler om utviklingen – næringsutvikling, arbeid, utdanning og kultur i hele den nordlige landsdel, og egentlig i et bredere europeisk perspektiv. Vi har fått lagt inn økte midler til kunnskap og forskning på dette området, som vi har kalt «Barents 2020», og en tilleggsbevilgning på 10 mill. kr. La meg også nevne at 5 mill. kr av de 20 mill. kr som er øremerket for presse, kultur og informasjon, er øremerket til satsing i nord i forbindelse med nordområdesatsingen.

Så vil jeg gjøre fem merknader i lys av hva som er framkommet i salen. Den ene er til representanten Høglund, som understreket betydningen av å være kritisk til FNs arbeid og innretning. Jeg vil innledningsvis si at jeg er enig i det. Jeg tror at vi som stor giver skal være en kritisk giver, i den forstand at det er viktig overfor store byråkratier og store organisasjoner at giverne følger nøye med. Jeg er også enig i representanten Vallersnes’ vektlegging av de nyttige erfaringene Verdensbanken har på en del evaluering, monitoreringskompetanse, som er nødvendig.

Norge har til hensikt å være en konstruktiv støttespiller til FN. Både utviklingsministeren og jeg har vektlagt i innlegg at Norge vil vite å stille krav til de bevilgningene vi gir. I motsetning til dem som ønsker å reformere FN-sekretariatet ved å bygge det ned, ser vi det slik at den beste støtten vi kan gi til FN, er at vi også stiller krav til effektivitet og målrettethet i den måten FN-sekretariatet jobber på. Vektleggingen av FN, vil jeg si – dette er ikke en budsjettsak – er ikke minst i vektlegging av at bruk av makt må forankres i folkeretten og gjennom eksplisitte vedtak i Sikkerhetsrådet. Det er en viktig del av Regjeringens politikk.

Min andre kommentar er knyttet til bistand. Det vil utviklingsministeren komme bredt tilbake til. Men jeg vil også si at det Høyre sier, er verdifullt, at de nå slutter seg til det brede spor om opptrappingen av støtte til utvikling. Det var slik at Høyre i 2001 gikk til valg på et kutt i bistanden på 20–25 pst. Jeg vil således gi honnør til regjeringen Bondevik for å ha bidratt til at den linjen er endret.

Når det gjelder spørsmålet om en eventuell boikott av Israel, kan jeg her på denne talerstol si at det er ikke Regjeringens politikk. Det er ikke forankret i Soria Moria-erklæringen. Det er helt legitimt at partier i Regjeringen har syn på dette som man ønsker å fremme i samfunnsdebatten, men det er altså ikke Regjeringens politikk. På vegne av Arbeiderpartiet kan jeg også gjøre det helt klart.

Skal Norge spille en rolle i Midtøsten, som vi har til hensikt å gjøre, er det viktig at vi bruker alle midler gjennom dialog, og å være en mellommann, mellomstasjon, mellom partene. Vi har også avklart det her, i debatten for drøyt en uke siden, at det heller ikke var oppslutning om en boikott av Iran. Det ønsker jeg å understreke.

Så vil jeg kommentere representanten Larsens vektlegging av at Norge alltid skal ta opp spørsmålet om tortur. Tortur er uakseptabelt og ulovlig – alltid, alle steder og til alle tider. Det vil Norge gi uttrykk for enten det er overfor Kina, USA eller andre allierte.

La meg så helt til sist få si litt om Utenriksdepartementets administrative budsjett. Jeg legger merke til at komiteen understreker betydningen av å ha beredskap til å takle krisesituasjoner. Vi nærmer oss 26. desember og årsdagen for tsunamien. Jeg er helt enig i komiteens understreking. Utenriksdepartementet er nå godt i gang med å bygge opp en ny krisehåndteringsorganisasjon med fasiliteter og utstyr, og ikke minst rutiner, som sørger for at man står bedre rustet for framtidige kriseoperasjoner i utlandet. Jeg vil berømme min forgjenger for det arbeidet han har satt i gang på det området – et arbeid jeg har gått detaljert inn i. Jeg finner at vi nå, i alle fall ut fra forutsetningene, bør være godt rustet til å håndtere slike situasjoner. Dette følger av Stortingets behandling av hele sakskomplekset knyttet til flodbølgekatastrofen og stortingsmeldingen som fulgte.

I departementet hjemme og i tjenesten ute satses det nå fullt på oppbygging av kompetanse, hyppige øvelser, bedre kommunikasjonsutstyr og utbygging av nye lokaler for krisestaben, for å nevne noe. Økte driftsutgifter og videreføring av en del investeringer tilsier økte kostnader til dette feltet også neste år. Dette vil vi komme tilbake med og underrette Stortinget om.

Jeg er også blitt spurt om Regjeringen har til hensikt å orientere Stortinget om de endringer vi vil gjøre i Utenriksdepartementets organisering for å gjøre dette til en levende kunnskapsorganisasjon. Jeg har svart, ved å understreke at organiseringen av departementene er Regjeringens ansvar, at med den interessen som knytter seg til dette spørsmålet, og den gode saken som dette er, har jeg til hensikt å komme tilbake til Stortinget på passende måte og orientere om den tenkningen vi her har.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øyvind Vaksdal (FrP):

Regjeringen hevder at den ønsker større oppmerksomhet rundt nordområdepolitikken, noe vi for så vidt er helt enig i.

Tilstedeværelse og aktivitet for å sikre våre interesser i nordområdene er særdeles viktig, og her vil vår kystvakt spille en avgjørende rolle. Gjennom presseoppslag har det kommet fram at det fra tid til annen er mangel på bl.a. helikoptre og annet utstyr som åpenbart trengs for å utføre disse viktige oppgaver.

Vil utenriksministeren redegjøre for om han er tilfreds med en slik situasjon, og om hvilke eventuelle grep han vil ta for å sikre at vi har en kystvakt som er godt nok utstyrt til å klare de særdeles viktige oppgaver de er satt til å utføre?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Jeg slutter meg til beskrivelsen av betydningen av Kystvakten. Derfor har også Regjeringen i framlegg til budsjett under Forsvarsdepartementet foreslått en økning i bevilgningen til Kystvakten, Orion-fly og Marinens øvelsesmønster. Det sier seg selv at når Kystvakten har en viktig rolle, må også utstyret være i orden. Dette følger vi nøye. Jeg kan ikke gå inn på planene når det gjelder akkurat det med helikopter og utstyr, men vi har den senere tid sett betydningen av helikoptre for Kystvaktens operative egenskap. Det er et område som vil bli tillagt vekt.

Finn Martin Vallersnes (H):

Både innlegg i avisene de siste dagene og debatten her viser tydelig at både storting og regjering er opptatt av folkerett, demokrati og menneskerettigheter. Men så gjelder det da å omsette prinsippene i praksis, og jeg vil trekke frem et eksempel: Castro-regimet på Cuba nekter å møte norske offisielle representanter, og det er fordi vårt stedlige konsulat inviterer medlemmer av den demokratiske opposisjonen til mottakelse. Gerd-Liv Valla oppfordrer nå Regjeringen i VG 27. november til å utestenge de opposisjonelle og svekke vår dialog med dem for å lokke Castro til det hun kaller en dialog. EU har da allerede beveget seg inn i denne retningen for to år siden, men må selv konstatere at Castros undertrykkelse av demokratiet på Cuba er like hard. EUs politikk har overhodet ikke rikket Castro. Kan utenriksministeren forsikre at han ikke vil svekke dialogen med og støtten til den demokratiske opposisjonen på Cuba i tiden fremover?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Jeg har etter at jeg tiltrådte som utenriksminister igangsatt en gjennomgang av forholdet til Cuba i Utenriksdepartementet for å få en oversikt over om våre virkemidler virker, om de er rettet inn på å fremme norske syn, fremme demokrati, menneskerettigheter og utvikling på Cuba. Det er for tidlig nå å kommentere hva en slik gjennomgang vil føre til, men jeg kan understreke at Norge ikke vil innrette sin politikk slik at den svekker dialogen med opposisjonelle og menneskerettighetsaktivister. Hvilken form en slik dialog skal ha for å nå andre mål vi måtte ha i forhold til Cuba, får vi se når vi har fått oversikt over området og gjort en helhetsvurdering. Jeg tror også det er for tidlig å si om EUs nå utvidede kontakter har virkning. Vi vet at Cuba går inn i spennende og krevende år, hvor det kommer til å kreves oppmerksomhet fra mange – jeg tror også fra Norge.

Jon Lilletun (KrF):

Eg vil på vegner av Kristeleg Folkeparti seie meg svært tilfreds med dei klargjeringane som utanriksministeren hadde av ei rekkje forhold som har vore tekne opp i debatten her i dag, og spesielt at han no er heilt tydelig i forhold til at det er uaktuelt for regjeringa Stoltenberg å innføre noko slags boikott av staten Israel. Men eg synest det er viktig å få presisering på éin ting til rundt det forholdet. Uklarheita oppstod på grunn av at finansminister Kristin Halvorsen som SV-leiar uttalte at saka var ikkje ferdigbehandla i Regjeringa. Eg går ut frå, når då utanriksministeren her klart seier det er uaktuelt for Regjeringa å innføre ein boikott, så er det eit ferdigbehandla svar, for å seie det på den måten, slik at ikkje den uklarheita vert hengande igjen, som vart skapt med oppslaga i Dagsavisen.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Det er altså fullt mulig for partier også i regjering å ha en fortløpende politisk debatt, diskusjon og refleksjon, og til å spille inn forslag som en regjering bør vurdere underveis. Jeg har gitt uttrykk for at det ikke er Regjeringens politikk å ha boikott i forhold til Israel. Nå skal jeg også legge til at Norge ikke selger våpen til Israel. Det har vært snakk om det – en våpenboikott, fordi vi ikke selger våpen til områder i konflikt og militære aksjoner. Men det er ganske klart fra Regjeringens side at boikott ikke er en generell linje, som vi har stor sans for, i utenrikspolitikken. At debatten går har jeg full respekt for, men samtidig ønsker jeg å gi uttrykk for at Regjeringens standpunkt i denne saken er helt klar, og den er avklart.

Anne Margrethe Larsen (V):

En FN-utsending har nylig foretatt en historisk torturgransking flere steder i Kina. Han fastslår at tortur fortsatt er utbredt i landet, spesielt overfor fanger. Mishandlingen blir av mange kalt en tilnærmet integrert del av systemet i et land med verdens største fangebefolkning. På tross av lovnader om samarbeid hindret myndighetene granskingen. Venstre mener at menneskerettighetsdialogen med Kina har stor betydning, og at fokuseringen på tortur ikke må avta. Norge er sammen med de øvrige EFTA-land i starten på en bilateral forhandlingsavtale med Kina. Vil utenriksministeren forsikre at Norge vil arbeide for at temaet menneskerettigheter skal inn i disse forhandlingene?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Styrken av at vi har et bredt forhold til Kina og en bred dialog med Kina er at vi kan ta opp disse spørsmålene på mange ulike måter. Jeg kan bekrefte at vi kommer til å fortsette med det, å tilkjennegi vårt syn på f.eks. tortur, og ikke minst bruken av dødsstraff, som er svært utbredt i Kina i forhold til andre land. Det vil vi ta opp på alle passende måter, og det vil vi gjøre i bilaterale sammenhenger og i FN-sammenhenger. Hvorvidt det er et tema som kommer opp i de forhandlingene representanten har påpekt, kan jeg ikke nå helt kommentere. Men jeg kan bekrefte at det står høyt på dagsordenen i de aller fleste møtene vi har med kinesiske myndigheters representanter.