Utenriksminister Jonas Gahr Støre

Utenrikspolitikk er også innenrikspolitikk

Artikkel i LO – Aktuelt, publisert 8. desember 2005

Skal Norge klare å spille en viktig utenrikspolitisk rolle er vi avhengig av en god debatt og dialog her hjemme. Internasjonal kontaktflate og et sterkt engasjementet trengs når globalisering og internasjonalisering visker ut skillelinjene mellom utenrikspolitikk og innenrikspolitikk, skriver utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Norge har et bredt internasjonalt fokus. Vi er knyttet til våre nordiske og europeiske naboer og partnere gjennom EØS-avtalen og utstrakt samarbeid. Vi engasjerer oss i fred og forsoningsarbeid i ulike land, er et aktivt medlem av FN og fronter betydningen av en internasjonal rettsorden, fred og rettighetene til barn og kvinner, samt fattigdomsbekjempelse og menneskerettigheter. Mitt mål er at Norge skal bli en enda mer aktiv og tydeligere internasjonal aktør. Men som utenriksminister synes jeg det er avgjørende også å være tilstede i den norske debatten. Er det noe jeg har erfart de siste ukene, så er det at utenrikspolitikk i høyeste grad også er innenrikspolitikk. Tre viktige områder jeg har jobbet med de siste ukene illustrerer dette: Europa, Nordområdene og WTO.

Regjeringen har en målsetting om å øke kunnskapen om Europa, EU og EØS. Derfor øker vi støtten til norske organisasjoner som jobber med europeiske spørsmål, herunder støtte til arbeidslivsorganisasjonenes mulighet til europapolitisk dialog. LO er på innsiden av mange europeiske nettverk. Det er en styrke vi må vite å utnytte. Vi styrker EU-delegasjonen i Brussel og gjennomgår hele vårt EØS-arbeid. Det øker forståelsen og kunnskapen om våre nærmeste handelspartnere, men også muligheten til å ivareta norske interesser og synspunkter. Diskusjonene om differensiert arbeidsgiveravgift og tjenestedirektiv er ikke bare en utenrikspolitisk debatt om harmonisering av regler for internasjonal handel og like konkurransevilkår. For Norge handler det om rammevilkårene til produksjon og arbeidsplasser i hele landet og viktigheten av å unngå sosial dumping og press på lønns- og arbeidsvilkår. Skal vi nå våre innenrikspolitiske mål, er vi avhengig av å få internasjonal støtte for våre prinsipper og synspunkter.

Også i arbeidet med nordområdespørsmål har jeg sett hvordan innenrikspolitikken og utenrikspolitikken nært henger sammen. Aktivitet i Barentshavet gir arbeidsplasser langs kysten og videreutvikling av norsk olje og gassvirksomhet, samtidig sikrer den norske interesser i nord og mulighet til å bidra med kunnskap og miljøvennlig teknologioverføring til andre land. Folk-til-folk - samarbeidet med Russland gir oss økt innsikt og kontakt med et flott folk og et viktig marked, men også dialog med en stor og viktig internasjonal aktør. Forsvaret av norsk suverenitet i nord og kampen mot overfiske tar vare på norske interesser, men sikrer også en bærekraftig fiskeriressurs for kommende generasjoner.

Om få dager reiser jeg til ministerkonferansen i Hong Kong. Våre mål i forhandlingene er å bidra til at utviklingslandene kommer med i det internasjonale handelssystemet. Vi skal også arbeide for at vi får en avtale som sikrer muligheten til å opprettholde et nasjonalt landbruk og der vi får et positivt resultat innen industrivarer, tjenester og anti-dumping regelverket. Både Norge og fattige land er tjent med rettferdige internasjonale spilleregler for handel.

Skal Norge klare å spille en viktig utenrikspolitisk rolle er vi derfor avhengig av en god debatt og dialog her hjemme. Det skal jeg være med å bidra til. Fagbevegelsen er en viktig alliert i dette arbeidet. Internasjonal kontaktflate og et sterkt engasjement trengs når globalisering og internasjonalisering visker ut skillelinjene mellom utenrikspolitikk og innenrikspolitikk.

Se også artikkelen her.