Utenriksminister Jonas Gahr Støre og utviklingsminister Erik Solheim

Verdens aidsdag: “Stop AIDS. Keep the Promise”

Oslo, 1. desember 2005

Verdens aidsdag markeres i dag over hele verden. Spredningen av hiv/aids må stoppes. Verdenssamfunnet har forpliktet seg til felles handling. Sett globalt må vi erkjenne at epidemien vokser, til tross for større åpenhet, mer kunnskap og økende investeringer. Samtidig finnes gode eksempler på at situasjonen kan snus og spredningen kan stoppes.

Aidsepidemien rammer land og lokalsamfunn ulikt, men den rammer hardt og med store ringvirkninger. Derfor er aids på den politiske dagsordenen i FN, for G8, i finansinstitusjoner og i handelsforhandlinger.

Vi vet mye om årsaker og har virkemidler og strategier. Men dette handler ikke bare om en post på bistandsbudsjettet. Aids er ikke lenger et spørsmål for spesialistene og ikke bare ett av mange innsatsområder i utviklingspolitikken. Aids gjør at vi må tenke annerledes og nytt, på veldig mange områder, i politisk dialog og forhandlinger og i praktisk politikk. Skal verdenssamfunnet sammen stoppe aids, må vi ta tak i både årsaker og konsekvenser. Samtidig har vi sammen med andre land lovet å arbeide for at alle skal ha tilgang til forebygging og behandling. Det er en stor og kompleks dagsorden.

For det første må hvert land ta sitt ansvar, med myndigheter ansvarlig til egen befolkning og til felles internasjonale handlingsprogram for den politikken som føres. Norge må ta sin del, og på noen områder gå foran og vise vei. Derfor vil vi satse både tyngre og tydeligere.

Å satse tyngre krever mer vekt på sammenheng mellom politikk, bevilgninger og allianser. Derfor vil vi nå be om et styrket samarbeid på tvers, i og mellom departementet, Norad, ambassadene og delegasjonene. Å satse tyngre betyr at alle må ha en høyere kunnskapsberedskap om hvordan aidsutfordringen ser ut i forhold til eget arbeidsområde og egen lokalisering. Å satse tyngre betyr også å gå aktivt inn i problemløsning og allianser for å optimalisere innsatser, først og fremst på landnivå. Det primære er å nå fram til lokalsamfunnene og styrke handlingsmuligheter og mestringsevne lokalt. Aids må håndteres som nødhjelp og langsiktig bistand på en gang, skreddersydd til hver enkelt situasjon.

Å satse tydeligere handler først og fremst om prioritering. Vi kan ikke gjøre alt, og det vi gjør skal vi gjøre godt og fordi vi kan spille en særlig rolle.

Vi vil snakke der andre tier. Hiv og aids er et felt fullt av fordommer og diskriminering, og det har lenge vært slik at land har vegret seg mot å ta opp ømfintlige tema i forbindelse med hiv og aids. Norge vil ikke være blant dem som tier. I stedet vil Norge, i samarbeid med likesinnede land, være en pådriver i spørsmål knyttet til aids og seksualitet, inkludert seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, sikre tilgang til kondomer og bidra til å synliggjøre utfordringene også når det gjelde menn som har sex med menn.

Vi vil tydeliggjøre sammenhenger og handlingsalternativer i noen sentrale spørsmål, og bidra gjennom allianser med andre. Det gjelder for det første den økende feminiseringen av epidemien. I enkelte områder i Afrika er opp mot 75 prosent av de unge smittede kvinner. Vold mot kvinner, kjønnsdiskriminering og skjev fordeling av makt mellom kjønnene bidrar til at kvinner selv ikke gis rett og mulighet til å verne seg mot smitte.

For det andre vil vi ta tak i aidsepidemiens særlige krav til helsetjenesten, der den kritiske mangelen på helsepersonell særlig vil stå i fokus. Dessuten skal vi tydeliggjøre aidsutfordringene knyttet til andre sentrale norske satsinger, som migrasjon, demokrati og styresett, konflikt og sikkerhet.

Samlet vil vi med både tyngde og tydelighet ha et fokus på å operasjonalisere den enigheten som er oppnådd globalt om ”effektiv bistand” i kampen mot aids, der Norge så langt har vært i front. Det er også for å kunne satse med større tyngde og tydelighet at vi nå har en egen aidsambassadør.

FN systemet og Det globale fondet for aids, tuberkulose og malaria (GFATM) står mest sentralt på det globale nivå for å bringe alles bidrag sammen til en helhetlig satsing. Disse vil være våre høyest prioriterte partnere. I kampen mot aids har det sivile samfunn en helt sentral rolle, på alle nivå – internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Men skal det nytte må vi alle løfte sammen. Bare slik kan vi holde vårt løfte om å bidra til å stoppe spredningen av hiv og aids.