Velkommen til oppstartsmøte for den norske satsinga på hiv og aids i 2006! Vi vet at aids er et tema som engasjerer bredt i det norske miljøet. Vi setter pris på at så mange har satt av tid til å diskutere framtidas løft for å bekjempe hiv og aids.

De tre regjeringspartiene er enige om at Norge skal påta seg en sentral rolle i arbeidet med å bekjempe hiv og aids på verdensbasis. Ambisjonene er høye: Norge vil velge å ta en rolle som ikke mange nok andre land våger. Vi vil være en motvekt mot det andre mindre offensive stater står for. Vi vil assosieres med for eksempel Sverige og Nederland.

• Vi vil bryte ned tabuene rundt hiv/aids og prevensjon. Vi vil bidra til å spre kunnskap om hvordan man beskytter seg mot smitten.
• Vi vil være med på å trappe opp innsatsen. Målet er universell tilgang til forebygging og behandling – så nært den smittede som mulig.
• Vi vil bidra til at den fattige del av verden får tilgang til medisiner og tilstrekkelig med helsearbeidere. Vi kan ikke akseptere at patentrettigheter håndheves på måter som hindrer tilgangen til billige medisiner mot livstruende sykdommer som hiv/aids, malaria og tuberkulose i fattige land.
• Vi vil arbeide for at verdens helsearbeid i enda større grad retter søkelyset mot disse sykdommene – som tar livet av så ufattelig mange i fattige land.

Og det haster. Verdens fattige er utålmodige – vi er utålmodige. Skal vi makte å levere – må vi løfte i lag. Jeg håper derfor at vi i løpet av dagens møte kan skape en felles forståelse og en felles forpliktelse i forhold til de utfordringene vi står overfor.

Flere har uttrykt skuffelse over at bekjempelse av hiv og aids ikke er satt opp som et hovedsatsningsområde i utviklings- og utenrikspolitikken. Jeg deler ikke denne bekymringen. Mennesker er ressurs nr 1 for utviklingsarbeid – det betyr at menneskers helse og overlevelse står i sentrum for utviklingspolitikken. Arbeidet med aids, med vaksiner og barnedødelighet står sentralt for å oppnå utviklingsmålene og må derfor også stå sentralt og integrert på tvers av andre satsingsområder. Vår engasjement på området er bredt og gjennomgående!

Vi regnes som en stor giver til FN og UNAIDS. I Det globale fondet for bekjempelse av aids, TB og malaria har vi gått inn med betydelige midler og med aktivt lederskap. Det skal vi fortsette med. Vi legger opp til å styrke innsatsen. I en situasjon der Det globale fondet øker sine aktiviteter betydelig, er målet å opprettholde vår andel på minst 1,5 prosent av fondets totale midler. Når det gjelder UNAIDS, vil vi arbeide aktivt for at programmet fyller sin globale overvåkingsrolle og sine rådgivnings og koordineringsoppgaver.

For et lite land som Norge, teller våre penger lite dersom de ikke kombineres med aktiv deltakelse, påvirkning og lederskap. De siste årene har vi vist at Norge kan gi merverdi i kampen mot hiv og aids. Og det er dette vi ønsker å utvikle videre. Det er gjennom vår kompetanse, politiske påvirkning og strategiske allianser med likesinnede at vi kan gjøre en forskjell.

Derfor er det også vi har invitert dere til dette møtet, for å markere felles oppstart på dette året som kommer til å ha flere store globale møteplasser knyttet til aids. Det gjelder spesialsesjonen i FN tidlig i juni, og aidskonferansen i Toronto til høsten. I tillegg vil aids være tema i mange regionale sammenhenger dette året. Sentralt gjennom hele året vil vi måtte arbeide med hvordan vi kan bidra til at forebygging og behandling så langt mulig blir universelt tilgjengelig. Det kan ikke offentlig sektor gjøre alene. Vi er grunnleggende avhengige av hverandre og hverandres nettverk, kompetanse og kapasitet for å kunne levere – på samme måte som vi alle også er avhengig av samspill mellom det offentlige, det frivillige og det private i de landene vi samarbeider med, både i nord og sør.

Sammen må vi arbeide for å bli tydeligere og tyngre på aids området. Norge skal være en gjenkjennelig premissleverandør i internasjonale fora og i politisk dialog med samarbeidsland. Vi må sammen arbeide for at de møteplassene vi skal samles på i tida framover fører til resultater. Og sammen må vi oppmuntre hverandre, gjøre hverandre gode og søke inspirasjon når vi vi vinner et lite slag i den store kampen.

Som politisk tema, må aids forankres på høyeste nivå i utviklingslandene. Vi vil arbeide for at landene selv tør ta tak i epidemien, at de er åpne om hvor utbredt sykdommen er og hva de gjør for å møte den. Landene må selv stå som eiere av kampen mot aids. Det finnes ingen snarveier. Uansett hvor store midler Norge og det internasjonale samfunn stiller til rådighet, vil det ikke være nok. Epidemien kan ikke stanses ved hjelp av penger alene. Landene må ta ansvar; vi kan kun være støttespillere.

Utviklingsland må utfordres til å ta valg og prioritere i forhold til mange konkurrerende behov og svak kapasitet. Med utgangspunkt i disse valgene vil det internasjonale samfunn være i stand til å effektivisere støtten. Relasjonene mellom det sivile samfunn, folkelige bevegelser, media og myndighetene står helt sentralt skal vi lykkes i å få aidsepidemien under kontroll. I tillegg til å øke kapasitet og kunnskap, trenges pådrivere for demokratisk kontroll, rettigheter og politisk ansvar.

Lokaldemokratiet og lokalforvaltningen vil måtte stå sentralt i kampen mot epidemien - både i land som allerede er hardt rammet og i land og lokalsamfunn der sykdommen fortsatt ikke herjer bredt, men kun i isolerte risikogrupper. Norge vil være en særlig pådriver for at penger og nye handlingsmuligheter når fram til lokalnivået.

Derfor er det viktig at Norge går inn i tydelig og uredd dialog på politisk nivå – om politiske veivalg, prioriteringer og lokaldemokratiets rolle under besøk i samarbeidsland.

Men, og kanskje enda viktigere:

Hiv og aids er et felt fullt av fordommer og diskriminering. I årtier, har mange land vegret seg mot å ta opp ømfintlige tema i forbindelse med epidemien. Norge vil ikke vike unna og ikke tie. Vi skal opptre med stor tydelighet i politikken på hiv og aidsområdet, og arbeide for større åpenhet rundt tema som seksualitet, prevensjon, abort og homofili.

Ettersom hiv og aids er belagt med stigma, kan alle som lever med hiv og aids utsettes for diskriminering. Norge ønsker å bidra til at denne gruppens rettigheter sikres. At deres stemmer høres. Det er sentralt at mennesker som lever med hiv og aids kan delta i samfunnsliv og politikk. Vi kan ikke skusle bort disse ressursene for samfunnet. De har erfaringen for hva som bidrar til endring, oppreisning, inkludering og gjensidig respekt. Skal vi lykkes i kampen mot aids – må vi bruke dem som har førstehånds erfaring.

Avholdenhet og trofasthet er av mange land blitt fremholdt som ukompliserte løsninger på en kompleks epidemi. Det finnes ingen enkle løsninger på aids. Mange kvinner i utviklingsland har ikke kontroll over sin egen kropp og har ikke sikkerhet for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. At trofasthet ikke er tilstrekkelig, ser vi når stadig flere gifte, monogame kvinner blir rammet av epidemien. Hvordan skal unge kvinner og menn som tvinges ut i prostitusjon kunne praktisere avholdenhet? Og vi vet fra erfaring at sexarbeidere i liten grad klarer å få kunder til å bruke kondom.

Avholdenhet. Trofasthet. - Det blir bare slagord og altfor for enkelt i en usedvanelig komplisert situasjon.

Norge vil arbeide for at kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter anerkjennes og respekteres. Vi opplever en stadig sterkere feminisering av aidsepidemien. Samtidig ser vi hvordan, til tross for all verdens tiltak, unge fortsetter å smittes med skremmende tempo. Dette må vi snu. Forebygging er det vi må satse på. Vi har til nå tilbrakt altfor lang tid i dødvannet på grunn av langtrukket ideologisk debatt om ulike sider ved forebygging. Vi må med trygghet og tyngde ta i bruk alle de redskaper vi har, og som vet er effektive. Ikke minst må vi sikre rettighetene til dem som undertrykkes og diskrimineres i kampen mot hiv og aids. Vår plikt er å gi dem muligheten til beskyttelse, mestring og behandling.

Menn som har sex med menn er en lite synlig gruppe i arbeidet for å bekjempe hiv og aids. Dette til tross for at denne gruppen er spesielt utsatt for smitte. Også prostituerte og rusmisbrukere er i mange land diskriminerte og undertrykte. Det er manglende handlekraft i forhold til lovgivning og effektive tiltak. Og den manglende handlekraften dreper.

Norge vil absolutt ikke være blant dem som tier. Vi skal være like høylydte som vi skal være handlekraftige. I samarbeid med alle likesinnede, skal vi være pådriver i sensitive spørsmål knyttet til aids, og arbeide for større åpenhet rundt tema som seksualitet, prevensjon, abort og homofili. Her ønsker vi å samarbeide med dere. Vi trenger å utveksle erfaringer og finne fram til arbeidsmåter som spiller sammen og utnytter det hver av oss er best på. Vi må være strategiske. Derfor er det også at vi nå ønsker å dele med dere hvor langt vi er kommet i å utarbeide en handlingsplan mot aids. Basert på regjeringens politikk på dette området har vi laget et konsultasjonsdokument som vi inviterer dere alle til å kommentere.

Vi som arbeider med internasjonal utvikling har noe å lære av hva som er gjort i Norge, og organisasjoner som arbeider med aids i Norge kan ha noe å lære av det som skjer internasjonalt. Regjeringen ønsker nå å knytte et tettere samarbeid med norske aktører som arbeider med hiv og aids. Dersom vi ønsker at Norge for alvor skal være med å forme kampen mot aids i 2006 – må vi gjøre et løft i fellesskap. Jeg ser frem til en diskusjon i dag som vi alle kan høste frukter av.