Utenriksminister Jonas Gahr Støre

Aktuelle utenrikspolitiske perspektiver

Møte i regi av Alfred Berg ABN AMRO Norway, Oslo, fredag 24. mars 2006

Momenter og punkter for utenriksministerens innledning

(Må sjekkes mot framføring)

Innledning (stikkord):

• Norsk næringsliv og internasjonalisering, globalisering, bedrifters samfunnsansvar. Utenriksdepartementet og næringsfremme, verdiskaping viktig del av norsk utenrikspolitikk. Oppfølgning av omdømmeutvalgets (rapportens) konklusjoner. Om omorganiseringen i departementet.
• De tre hovedspor eller pilarer i norsk utenrikspolitikk:
• • Arbeide for en tryggere verden. Verdensorden bygget på internasjonal rett.
  • Være våre venners venn. Troverdig alliert.
  • Pådriver for fred, forsoning og utvikling.
• De temaer som dette møtet har invitert meg til å ta opp, er særlig:

For å starte i nord. Nordområdepolitikken:

• Stikkordene er:
• • Aktivitet – nærvær – kunnskap.
  • Aktivitet – suverenitet. Rettigheter gir plikter, ansvar. Norges beliggenhet. Det historiske her.
  • Langsiktighet – fasthet – gjenkjennelighet.
  • Bred forankring.

• Hovedutfordringen nå er: Omstille perspektivet vi er vant med å ha på nordområdene.
• Havområdene nord for det norske fastlandet inneholder betydelige ressurser, både fornybare fiskeressurser og fossile energiressurser. Enorme økonomiske muligheter.
• Muligheter som – hvis de forvaltes riktig – vil få stor betydning regionalt for den nordnorske landsdelen, nasjonalt i form av økonomiske og andre ringvirkninger og internasjonalt på områder som energiforsynings-sikkerhet, bærekraftig ressursforvaltning og det arktiske miljøet.
• Derfor ønsker regjeringen en helhetlig nordområdepolitikk. Alle relevante innen- og utenrikspolitiske problemstillinger knyttet til nordområdene sees i sammenheng.

• Energidimensjonen er det som driver dette. Økt fokus. Barentshavet kan bli en av de viktigste petroleumsregioner/provinser i Europa i overskuelig framtid. Tyske kollega Steinmeiers besøk neste uke.

• Vi er glad for at det er et norsk felt – Snøhvit – som kommer først i produksjon i Barentshavet. Vi ønsker å sette standarden for petroleumsvirksomheten i Barentshavet.

• Ikke uten grunn at Statoil og Hydro er sterke kandidater på Sjtokmanfeltet.
• Sjtokman vil innebære et tidsskille i petroleumssammenheng. Kan også bli et tidsskille i forholdet mellom Norge og Russland. Betydelig interesse på russisk side for ”den norske modellen” for utvikling av sokkelen
• For Russland og Gazprom representerer Sjtokman noe nytt:
• • Det er LNG, det er offshore, det er stort, det er teknisk nybrottsarbeid, det er et nytt marked – det amerikanske LNG-markedet – og det krever utenlandsk deltakelse fra start.
  • Det er i det hele tatt en ny form for virksomhet i russisk petroleumssektor. Og her har norske aktører kunnskap, kompetanse og industrielle posisjoner stor verdi.
  • I neste uke kommer statsminister Fradkov til Norge. Han vil få høre det samme budskapet.

• Norske myndigheter og selskaper vil gjøre sitt for å bidra til:
• • at nye ressurser blir funnet og utviklet
  • at produksjonen i havet blir pålitelig
  • at driften blir sikker og miljømessig forsvarlig
  • og at fiskeressursene forblir store, gode og sunne.
• Mer om: Forvaltningsplanen i et norsk-russisk perspektiv. Høye helse-, miljø- og sikkerhetskrav.
  
• Stikkord for Norges forhold til Russland:

• • Langsiktighet, forutsigbarhet, klarhet, fasthet.
  • Visjon om ”nordisk naboland”.
• Bredere og dypere forhold enn noen gang før. Statsminister Fradkovs besøk 28.-29. mars viktig som referansepunkt videre.
• Økonomisk samarbeid: 30 % økning i samhandel, 60 % i eksport, 1 mrd USD investert. Store perspektiver for energisamarbeid i nord.
• Mange utfordringer. Folkerettslig: Delelinje, Vernesonen. Økonomi og handel: Telenor og laksesak.

• • Delelinje: Godt naboskap krever klare grenser og klare jurisdiksjonsforhold. Forhandlet i over 30 år. Vi har nådd langt. Helhetlig tilnærming. Avtale vil utløse forsterket samarbeid på ressurs- og energisiden.
  • Vernesonen: Norge trygg på folkerettslig grunnlag. Åpnet god dialog med russisk fiskerimiljø om dette og annet under mitt besøk. Fulgt opp av statsråd Pedersen og statssekretær Stubholt i Murmansk 17. mars nå i år.
    
  • Kombinere politisk døråpning med å unngå politisering av bedriftsøkonomiske anliggender. Utfordring i Russland som i andre ”emerging markets” (Kina, Brasil, India).
  • Laksesaken: Synes nå nær en løsning som gir gjenopptatt eksport, men bedre russisk veterinærkontroll gjennom sertifiseringsordning.
  • Faglig samarbeid mellom matmyndigheter styrket. Fremdeles et stykke igjen til felles forståelse av forutsigbarhet og prosess i handelsregimet.
  • Telenors tidligere saker med myndigheter (skatt) løst. Striden med Alfa Group et oppgjør mellom selskaper. Norge først og fremst opptatt av likebehandling med russiske selskaper, for eksempel i forbindelse med oppkjøp i Vimpelcom. Gjelder også andre selskaper.
• Helse og miljø, kultur og utdanning er alle viktige arenaer for norsk- russisk samarbeid, bilateralt, regionalt og i europeisk sammenheng. Vekt på smittsomme sykdommer innen helse. Institusjonssamarbeid inne, FoU på de fleste fagfelt.
  Viktig med gode synergieffekter mellom våre kontakter med Russland internasjonalt (NATO, OSSE, Europarådet, Arktisk Råd, osv.)
• Regjeringen utarbeider handlingsplan for samarbeidet med Russland. Kortfattet, med konkrete tiltak. Skal støtte opp om nordområdestrategien og bidra til samordning og synliggjøring av både myndighets- og folk-til-folk-samarbeidet.

Midtøsten. Hamas. Bistand til palestinerne. Israelske valg

• Hamas må følge demokratiske spilleregler; deltakelse i valg er ikke nok i seg selv. Norge støtter Kvartettens tre krav overfor Hamas:
• 1. To-statsløsning i fred innenfor internasjonalt anerkjente grenser,
  2. respekt for inngåtte avtaler (inkl. Veikartet), og
  3. ikke-vold.

• Imidlertid naturlig at Hamas får noe tid til å områ seg. Unngå at det drives fram kompromissløse holdninger til den nye palestinske regjering gjennom detaljerte og absolutte krav.

• Må støtte opp om det flertallet av palestinerne som ønsker en fredelig løsning på konflikten – og ikke skyve dem fra oss.
• Norge vil ha kontakt med Hamas-representanter i offisielle embeter i kommuner der vårt bistandsengasjement nødvendiggjør en slik kontakt.
• Samtidig må vi stille krav til Israel; stans i utvidelse av bosettinger og endring av traséen for separasjonsbarrieren.

Valg i Israel

• Kadima ligger an til å vinne, men fremdeles mange velgere som ikke har bestemt seg.
• Neppe endret situasjon etter valget. Israel vil uansett isolere PA/Hamas og søke å tvinge Hamas-regjeringen til å gå av.
• Israel vil trolig foreta ytterligere ensidige tilbaketrekninger fra deler av Vestbredden – Øst for separasjonsbarrieren.
• Fra norsk side understrekes de potensielt negative konsekvensene av å stramme grepet om palestinerne ytterligere.

Bistand til palestinerne

• Regjeringens politikk å bidra aktivt i arbeidet for en tostatsløsning, og det er en politisk prioritering å opprettholde støtten til det palestinske folk.
• Boikott av PA kan føre til kollaps med påfølgende sosial nød og uro i det palestinske samfunnet.

• Visjonen om to stater som lever fredelig side om side, kan ikke oppfylles dersom den ene part ikke har samfunnsinstitusjoner intakt, som kan ta det nødvendige ansvar etter at okkupasjonen opphører.
• Våre samarbeidsformer med den nye palestinske regjering vil bli vurdert i lys av de politiske signaler som denne vil gi, når den er på plass.
• Viktig å finne gode mekanismer for videre bistand uten å gå på akkord med Kvartettens tre krav. Norge vil koordinere med Kvartetten og andre sentrale givere.

Iran. Bilaterale kontakter. Dialog

• Norge gjenopprettet fulle diplomatiske forbindelser i 1999 etter at de hadde vært trappet ned siden 1995 pga. Rushdie- og Nygaardsaken. Opphevet samtidig alle restriksjoner på det økonomiske samarbeidet.
• Interpellasjon (ved Jon Lilletun) om norsk Iran-politikk ble behandlet i Stortinget i november 2005: Bred enighet om videreføring av kritisk dialog. Ulike typer kontaktflater gir plattform for innflytelse. Dialog.
• Norsk næringslivs nærvær i Iran kan bidra til et mindre lukket Iran.
• Statssekretær Raymond Johansen besøkte Iran 20. februar i år.

Bilateralt petroleumssamarbeid. Norsk næringsliv i Iran

• Nært samarbeid mellom norske og iranske myndigheter innen petroleumssektoren. MoU mellom de to lands oljedepartementer mai 2003. Nytt møte vil trolig bli arrangert i Norge siste halvår av 2006.
• Fra iransk side benyttes MoU-avtalen til å skaffe mer kunnskap for å videreutvikle egen petroleumsforvaltning og -industri.

• Statoil og Hydro aktive i Iran, og 30-40 bedrifter innen vare-, tjeneste- og forskningssektoren. Krevende marked, vanskelig forretningsklima.
• Statoil oktober 2002: Kontrakt med det iranske oljeselskapet Petropars om utbygging av fasene 6, 7 og 8 av South Pars-feltet, som er verdens største gassfelt til havs, i Persiagulfen. Operatør for tre produksjonsplattformer og tre rørledninger inn til land.
• På grunn av betydelige kostnadsøkninger har Statoil nedskrevet den bokførte verdien med 1,6 milliarder kroner etter skatt. Bakgrunnen for kostnadsøkningen og forsinkelsene i prosjektet er leveringsproblemer hos en av de iranske leverandørselskapene.
• Hydro gjorde sommeren 2005 et lovende oljefunn i Anaran-feltet. Overlevert ”kommersialitetsrapport” til iranske myndigheter desember 2005. Venter nå på at iranske myndigheter skal bekrefte kommersialitetsverdien. Hydro har da eksklusiv rett til å forhandle om en utvinningskontrakt.

Iran. Menneskerettighetssituasjonen

• Meget kritikkverdig. Amnesty Internationals rapport (16.02.2006) viser at situasjonen er blitt forverret etter valget av president Ahmadinejad.

• Religiøse og etniske minoriteter utsettes for trakassering og forfølgelse.
• Det er tilfellet også for menneskerettighetsforsvarere og opposisjonelle. Kvinner diskrimineres i lovverket, tortur blir systematisk brukt, umenneskelige og nedverdigende straffemetoder, som pisking.
• Antallet henrettelser er økende, også mindreårige blir henrettet.
• Norge fører en kritisk dialog med Iran om menneskerettighetssituasjonen. Det er etter mitt syn gjennom dialog og kontakt at Norge best kan bidra til å påvirke utviklingen. Norge arbeider med dette på flere måter:
• • Menneskerettighetsbrudd av iranske myndigheter blir regelmessig tatt opp i våre bilaterale politiske samtaler, sist under statssekretær Johansens besøk til Iran 20. februar i år.
  • Norge har ved flere anledninger gitt sin tilslutning til erklæringer og kritiske framstillinger, såkalte démarcher, fremmet av EU. Det er viktig å samarbeide med nærstående land, for å mobilisere størst mulig internasjonalt press på iranske myndigheter.
  • Norge har uttrykt bekymring for menneskerettighetsforholdene under FNs generalforsamling og i menneskerettighetskommisjonen i Genève. Medforslagsstiller til resolusjonen om situasjonen i Iran i FNs generalforsamling hvert år siden 2003.
  • Innledet samarbeid med det iranske domstolsvesenet om menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper. Iranske dommere invitert til Norge mai 2006.

Iran. IAEA

• Det internasjonale samfunn er svært urolig over omfanget og karakteren av Irans kjernefysiske aktiviteter.
• Derfor vedtok et stort flertall av styret til Det internasjonale atomenergibyrået, IAEA, i begynnelsen av februar, å rapportere Iran til FNs Sikkerhetsråd. Hensikten: Å legge et sterkere politisk press på Iran til å vise full åpenhet om sitt kjernefysiske program og avstå fra å anrike uran.
• Det er fortsatt uvisst om og når Sikkerhetsrådet vil fatte et vedtak i denne saken. Mest sannsynlig at Sikkerhetsrådet i første omgang enes om en uttalelse som gjentar de krav som er satt av IAEA.
• Norge er medlem av IAEAs styre, og vi støtter opp om vedtaket. Samtidig har vi understreket behovet for å finne en politisk forhandlingsløsning innenfor IAEAs ramme. Dette forutsetter at Iran retter seg etter de kravene som er stilt av det internasjonale samfunnet.
• Viktig at det ikke tas skritt som kan lede til en opptrapping av situasjonen.
• Vi må også erkjenne at Iran har en faktisk rett til å utnytte kjernekraft. Retten må likevel ikke undergrave det globale kjernefysiske ikke-spredningsregimet.
• Fra norsk side: Lagt opp til å videreføre dialogen med Iran. Tror ikke at isolasjon av landet vil gi de ønskede resultater.
• Derfor reiste statssekretær Johansen til Teheran i midten av februar. Hans budskap var at det internasjonale samfunnet er samstemt i sin uro over Irans kjernefysiske aktiviteter, og at iranske myndigheter må iverksette de nødvendige tiltak for å gjenopprette sin internasjonale troverdighet.
• I tiden framover er det viktig at verdenssamfunnet står sammen om å opprettholde det politiske presset på Iran. Dette krever politisk smidighet fra de faste medlemmene av Sikkerhetsrådet.
• Er ikke tjent med eskalering og internasjonal splittelse. Ville bli lettere for Iran å framstille det hele som en konflikt mellom Iran og den vestlige verden.
• Med andre ord, oppsummering: Internasjonal uro over Irans kjernefysiske aktiviteter. Rapportering til FNs Sikkerhetsråd. Uvisst når Sikkerhetsrådet fatter vedtak. Målet å få til en politisk forhandlingsløsning. Viktig å opprettholde politiske presset på Iran. Det internasjonale samfunnet må stå samlet. Unngå en opptrapping. Norge vil videreføre dialogen.

Afghanistan

• Afghanerne trenger å se at fred skaper positiv forandring.

• Reaksjonene på karikatursaken har avtatt, men sikkerhetssituasjonen er generelt forverret de siste månedene. Økt antall anslag mot hæren, politiet og regjeringslojale lokale ledere, og mot internasjonale styrker. Økt bruk av selvmordsbomber er et svært urovekkende utviklingstrekk.
• London-konferansen om Afghanistan i månedsskiftet januar/februar i år var vellykket. Bred tilslutning til en helhetlig utviklingsstrategi (I-ANDS) og et politisk samarbeidsdokument for fredsbygging, kalt Afghanistan Compact.
• Konferansen viste at det internasjonale samfunnet står samlet i sin støtte og at giverne har et langsiktig perspektiv. Norge gav tilsagn om minimum 200 mill. kr. i årlig støtte, tom. 2010. Humanitær bistand kommer i tillegg.

Fredsbygging. Reformer

• Helt avgjørende med et helhetlig perspektiv på fredsbyggingen i Afghanistan – som inkluderer sikkerhet, godt styresett, rettsstat, menneskerettigheter, og økonomisk og sosial utvikling. Norge har et bredt og langsiktig engasjement i Afghanistan.
• Angrepet på de norske soldatene i Meymaneh rokker ikke ved dette. Utfordringen etter London-konferansen blir å iverksette planene; å frambringe konkrete, positive resultater.

• Viktig å videreføre administrative reformer, og reformer innenfor sikkerhetssektoren. Fokus på lov og orden. De lokale krigsherrene må håndteres; ved å trekke dem inn og engasjere dem.

• Norsk langsiktig utviklingssamarbeid: Tre hovedsatsingsområder: utdanning, offentlig administrasjon, og levekår. I tillegg støttes anti-narkotika- og menneskerettighetstiltak. Samlede norske bistanden i 2005 på om lag NOK 300 millioner, inkludert humanitær støtte.

• Narkotikaproduksjonen i Afghanistan handler ikke bare om Afghanistan. Globale konsekvenser – også i Norge. Våre ungdommer, på gata her i Oslo. 90 prosent av verdens opium kommer fra Afghanistan. Om man ikke vinner kampen mot narkotikaproduksjonen, risikerer man å underminere all annen innsats for å skape fred og utvikling i Afghanistan.

Sikkerhet og utvikling. Norske bidrag

• Viktig at NATO bidrar langsiktig til sikkerheten i Afghanistan gjennom å utvide sitt nærvær og bistå oppbygging av lokal kapasitet på sikkerhetssiden.
• Bærekraftig utvikling i Afghanistan vil ikke finne sted uten at sikkerhetssituasjonen forbedres. ISAF-styrkenes fremste oppgave er å legge til rette for at afghanske myndigheter, internasjonale organisasjoner og NGOer kan utføre sine oppgaver. Politisk og økonomisk utvikling.
• ISAF står foran en utvidelse til de sørlige og østlige delene av landet. En større sikkerhetsmessig utfordring enn det ISAF har erfart så langt. Viktig at ISAF dekker hele landet.
• Norge har om lag 450 personell i ISAF. Også polititjenestemenn og jurister som driver opplæring av afghansk politi- og rettsvesen er Norges sivile bidrag til sikkerhetssektoren. Blir videreført og om mulig styrket i 2006.

Kort om WTO

• Med utgangspunkt i stikkordene: Innenrikspolitikk og utenrikspolitikk. Hvorfor land som Norge er tjent med WTO - regime, regler og forutsigbarhet. Verdensorden.

Karikatursaken

• Situasjonen er rolig nå. Karikatursaken preger ikke lenger dagsorden.

• Diskusjonen omkring religiøs toleranse og ytringsfrihet vil trolig fortsette i internasjonale fora (for eksempel nå i UNESCO).
• Det har vært eksempler på sanksjoner, men enkeltstående tilfeller snarere enn systematiske sanksjoner mot Norge. Karikatursaken har trolig begrenset betydning for Norges omdømme og vårt næringsliv.
• Trusler om boikott av norske næringsinteresser og varer synes i liten grad å ha materialisert seg, med unntak for Telenor i Pakistan. Angrepene på Telenor i Pakistan har nok mer å gjøre med kommersielle interesser enn religiøse forhold.
• I Afghanistan har demonstrasjonene, og angrepet i Meymaneh, ikke vært mot Norge, men mer generelt mot utlendinger og NATO. Basen til det norske stabiliseringslaget i Meymaneh var svakt beskyttet og et lagelig mål.
• Midtøsten: Observatørstyrken i Hebron, TIPH, avventer fremdeles sikkerhetssituasjonen før operasjonen kan gjenopptas.

Hva Norge og Utenriksdepartementet har gjort. Dialog og kommunikasjon

• Våre utenriksstasjoner har vært engasjert i en rekke aktiviteter og tiltak for å sette norske interesser i et tryggere og bedre lys, inkludert Telenors virksomhet i Pakistan.
• Det omfatter en løpende dialog med lokale myndigheter og det sivile samfunn.
• Forsoningsprosessen mellom muslimer i Norge og redaktør Selbekk i Magazinet har stått sentralt og vekket interesse i så vel religiøse som politiske kretser.
• Mye mediedebatt, med en rekke organisasjoner, miljøer og sentrale personer involvert.
• Islamsk Råd, Mellomkirkelig Råd – og personer som for eksempel stortingsrepresentant Khalid Mahmood – har gjort en god innsats for å fremme det norske budskapet om forsoning og dialog.

• Karikatursaken demonstrerte at vi trenger mer kunnskap om den islamske verden. Sammensatt, kompleks og krever ulik tilnærming i ulike land.
• Må arbeide langsiktig, oppnå gjensidig tillit. Saken har understreket behovet for dialog og kommunikasjon mellom Norge og land med muslimske befolkninger i dagens multikulturelle verdenssamfunn.
• Avgjørende at moderate kreftene får overtaket og forhindrer spredning av misforståelser og mistro; det bidrar kun til å forsterke konflikter. ”Oss mot dem”. Fiendebilder.
• Dialog ikke det samme som å si at vi gir avkall på universelle verdier. Vi arbeider aktivt for at denne dialogen kan komme i stand, og styrke den der den er. Dialog er ikke tegn på svakhet.
• Regjeringen er opptatt av å ha en bred, internasjonal satsing på demokrati- og reformarbeid i den muslimske verden, gjennom bidrag til økonomisk utvikling, godt styresett, kultursamarbeid og økt gjensidig forståelse.

• Regjeringen har gjort det klart at den fordømmer enhver bruk av vold, og spesielt angrepene på våre ambassader. Helt uakseptabelt. Vertslandets ansvar å sørge for tilstrekkelig sikkerhet for ambassadene og diplomater.
• Regjeringen tar også avstand fra enhver handling eller ytring som bevisst uttrykker forakt for en person på grunnlag av denne personens religion eller etnisitet.
• Norge har alltid støttet FNs anstrengelser for å bekjempe religiøs intoleranse. Anstrengelsene er sentrale for å forhindre mistro og konflikt mellom folk.

Ytringsfrihet

• Karikaturene har virket provoserende på muslimer verden over, noe Norge med rette har uttrykt forståelse for. Karikatursaken har imidlertid ført til at avisredaktører i blant annet Jordan og Jemen er fengslet, sistnevnte risikerer dødsstraff.

• Mitt budskap i denne saken: Har vært å beklage at muslimer verden over har opplevd tegningene støtende, samtidig som jeg har framhevet ytringsfrihetens grunnleggende rolle for demokratiet.
• I Norge står ytringsfriheten som kjent meget sterkt. I store deler av verden står ytringsfriheten betydelig svakere. Fra norsk side bør vi bidra til at den uro som publiseringen av karikaturtegningene har skapt, ikke blir brukt til å legitimere innskrenkninger i ytringsfriheten.
• Må være årvåkne overfor saker hvor enkeltpersoner risikerer menneskerettsstridige konsekvenser som følge av publisering av karikaturtegningene.

• Jordanske myndigheter har, til tross for påtrykk fra det jordanske parlamentet, vært tilbakeholdne overfor Norge i karikatursaken. Et profilert norsk bilateralt initiativ vil derfor, tror jeg, kunne oppfattes som uheldig og ødeleggende for det bilaterale forholdet.

• Selv om Norge har kommet godt ut i forbindelse med håndteringen av karikatursaken i Jemen, er Norges omdømme i landet noe svekket. Det er derfor tvilsomt om et norsk direkte engasjement for redaktørene i Jemen vil tjene deres sak. Ja, vi kan faktisk risikere det motsatte.

• Når vi har fått klarlagt alle fakta om disse sakene (de fengslede redaktører), vil jeg vurdere hvordan Norge, sammen med andre nærstående land, kan bidra til at disse journalistene ikke risikerer reaksjoner som står i strid med grunnleggende menneskerettigheter.