Utenriksminister Jonas Gahr Støre

Co-existence of Civilizations

Nordisk Råd, København 1. november 2006

Utenriks- og sikkerhetspolitisk debatt. Agendapunkt om ” Co-existence of Civilizations”

Sjekkes mot fremføring

President,

Årets litteraturprisvinner Göran Sonnevi har sagt det slik; “Världens politiska kaos pågår… (men) om vi är i den uavbrutet växanda komplexiteten blir ständigt nya förbindelser möjliga”. Poetisk, og riktig: Om vi er i den stadig voksende komplekse verden, så vil nye forbindelser, nye bånd bli mulige. Her er vi ved kjernen av dagens utfordringer – og i hvordan vi må møte dem.

For vi har sett: Vold i franske forsteder, striden rundt karikaturtegningene, angrepene på nordiske lands ambassader, skudd mot den jødiske synagoge i Oslo, og mer. Uro, spenninger, mistolkninger.

Tendensen er klar: Diskusjoner ofte på ytterpunktenes premisser – den underliggende og farlige tilnærmingen om at ”enten er du med oss eller så er du mot oss”. Polariseringens språk.

Vi må gå inn i dette – innenriks som utenriks. Sameksistens og dialog er avgjørende premisser for samhandling mellom stater, nasjoner, regjeringer, befolkninger, generasjoner.

Dialog og inkludering – forankret i verdier – er kanskje en av de viktigste utfordringer i vår tid, i vår verden.

Jeg vil berømme det danske mediehuset ”Mandag Morgen” for å ha tatt et viktig initiativ for å fremme interkulturell dialog, for å skape flere arenaer for samtale.

Samtaler om hva som skal til for å styrke sameksistens på tross av nasjonale, kulturelle og religiøse skillelinjer.

Samtaler om hvilke verdier vi tross alt deler. For fortsatt er det slik – likhetene mellom mennesker er flere enn forskjellene.

Dialogenes mål er ikke alltid å bli enige, men å drøfte – og finne bedre ut av – hvordan vi kan leve med forskjeller, i en stadig mer globalisert verden.

Hvor vi skal bo og leve tett innpå hverandre, enten dette handler om to bydeler i Oslo, Odense eller Malmø eller likeså ”tett innpå hverandre” – i vår mediehverdag – mellom Damaskus, Amman, Teheran og Oslo.

Globaliseringen gir ikke nødvendigvis større nærhet, slik mange sier. Globale TV-medier og Internett har snarere gitt oss en kraftig samtidighet – en samtidighet som like ofte skaper større distanse fordi kontrastene kastes på oss.

Norden er vår arena for å lære og dele.

La meg til slutt kort nevne noen eksempler på hvor vi i Norge har engasjert oss for å fremme interkulturell og mellommenneskelig dialog:

For det første: Vi støtter inter- og intrareligiøse dialoger gjennom norske organisasjoner. Vi har etablert et ”Forum for religion og utenrikspolitikk” som en møteplass for ressurspersoner fra forsknings- og organisasjonsmiljøet og Utenriksdepartementet.

For det andre: Vi støtter Mellomkirkelig Råds arbeid med dialog mellom muslimske, jødiske og kristne ledere i Midtøsten. Målet er å etablere et råd for religiøse ledere i Jerusalem.

For det tredje: Vi støtter ulike dialogprosesser i Norge. Under karikaturstriden opplevde vi at den allerede etablerte dialogen mellom Islamsk Råd og Mellomkirkelig Råd gjorde det mulig å unngå konfrontasjon gjennom dialog.

På denne bakgrunn støttet vi også Islamsk Råd som sammen med Mellomkirkelig Råd gjennomførte en reise til land i Midtøsten og formidlet sitt syn på situasjonen i Norge til religiøse ledere i området.

For det fjerde: Vi støtter dialogprosesser mellom medierepresentanter. I april, et nordisk-arabisk redaktørmøte i Oslo, arrangert av Norges Journalistlag, som munnet ut i en rekke forslag om hva mediene kan gjøre for å håndtere den neste kontroversielle sak med global interesse. Og i september arrangerte Norge sammen med Indonesia – verdens mest folkerike muslimske land – en global intermediedialog på Bali. Rundt 80 redaktører og journalister fra nærmere 50 land drøftet ytringsfrihet, toleranse og medienes ansvar – og hvordan man kan sikre de moderate kreftene i alle leire større handlingsrom. Dialogen vil bli fulgt opp med en ny konferanse i Norge neste år.

Men – President – la meg avslutte med dette: Vår største utfordring i Norden er hvordan vi skal lykkes med inkludering og integrering i våre egne land. Utfordringen er større enn vi trodde. Mye av det vi har gjort har ikke virket.

Den verdensledende forskeren på sosial kapital, Robert Putnam, viser gjennom sin nyeste forskning at jo mer kulturelt mangfoldig et samfunn er, jo mindre sannsynlig er det at tilliten i samfunnet reduseres.

Og høy tillit i samfunnet har vært et nordisk særtrekk - og for Putnam har det vært en viktig forklaring på at de nordiske landene har klart seg så godt i så mange sammenhenger. Med redusert tillit og sosial kapital følger svekket evne til omstilling og fornyelse.

Den klare utfordringen for våre land er å ta fatt i fellesskapsbegrepet og definere det på nytt. Begrepet ”vi” må få en ny mening når mennesker med mer mangfoldig bakgrunn skal passe inn i det.

Igjen: Vi må bruke dialog for å hindre at det blir en konflikt mellom ”dem” og ”oss”. Det må snarere bli en dialog om hva som kreves for å lykkes som et ”vi”.