Den nye regjeringens prioriteringer for å forbedre rammevilkår for næringsliv i Sør

Econ/Norfund-seminar, Oslo 12. januar 2006

Den rødgrønne regjeringen har som grunnlagsdokument Soria Moria erklæringen.

Regjeringen vil øke Norges innsats for fattigdomsbekjempelse, mer rettferdig fordeling og en mer demokratisk verdensorden, både globalt og regionalt. Det er det overordna.

Når jeg da skal fokusere på regjeringens prioriteringer for å bedre rammevilkår for næringslivet i sør, mener vi at næringsutvikling og en rettferdig fordeling av en økonomisk vekst er viktig dersom vi skal klare å bekjempe fattigdommen i verden.

Derfor er også næringsutvikling et prioritert område innenfor utviklingssamarbeidet for den nye regjeringen. Målet med vår innsats er bla

• å skape verdier
• å skape arbeid som gir mennesker verdighet, evne til å brødfø familien og sende barna på skole
• å gi grunnlag for fordeling, oppbygging av offentlige tjenester og videre utbygging av institusjoner og infrastruktur.

Det de fleste av oss oppfatter som ”tradisjonell bistand” vil utvilsomt være viktig for svært mange fattige utviklingsland i mange år framover.

Men, uten at vi samtidig legger grunnlaget for økt økonomisk aktivitet og verdiskapning i de enkelte land, blir det meget vanskelig å nå hovedmålet i FNs Tusenårserklæring innen 2015 dvs å halvere andelen av mennesker som lever i ekstrem fattigdom.

Mens mange land i Asia nå får sterk drahjelp i sin økonomiske utvikling fra den enorme økonomiske veksten som finner sted i Kina, opplever mange land i Afrika sør for Sahara fortsatt økonomisk stagnasjon eller tilbakegang.

Årsakene til at det er slik er mange, og kan nevnes:

• vanskelige klimatiske forhold
• politiske og militære konflikter
• dårlig utbygget infrastruktur og rammebetingelser
• samt mangel på kapital og kompetanse
• kvinner blir neglisjert og stengt ute fra aktiv deltakelse i samfunnsutvikling

Slike forhold hemmer tilgangen på investeringer og utviklingen av et bærekraftig næringsliv i disse landene.

Rammebetingelser

Det tar tid å endre på slike forhold. Men av den grunn kan man ikke la være å forsøke.

Vår utfordringen er å bidra til at utviklingslandene får et bedre grunnlag for å stå på egne bein.

Derfor trenger vi å sikre at både kvinner og menn i utviklingslandene deltar i planlegging og beslutningsprosesser for innovasjon – og næringsutvikling, og at vi deltar i prossesser for å bedre de rammebetingelser for næringsutvikling som må være tilstede i disse fattige utviklingslandene.

I denne sammenheng understreker jeg den avgjørende viktighet at kvinner medvirker.

Dette gjelder både for de internasjonale og de nasjonale rammebetingelsene.

Vår innsats på gjeldsområdet og for å bedre handelsbetingelsene for fattige utviklingsland, står sentralt når det gjelder de internasjonale rammevilkårene som skal til for bidra til å øke handelen og verdiskapningen i utviklingslandene.

Den rød - grønne regjeringen vil styrke innsatsen for å rette opp skjevheter og urettferdighet på disse områder.

Vi legger vekt på at Doha-runden virkelig gir utviklingslandene resultater som setter dem i stand til å dra nytte av internasjonal handel og en globalisert verdensøkonomi.

Vi arbeider også aktivt for å forbedre de internasjonale mekanismene for gjeldslette og vurderer samtidig ytterligere tiltak med hensyn til fattige u-lands gjeld til Norge.

Like viktig, om ikke enda viktigere, er de nasjonale rammevilkårene for økonomisk og sosial utvikling. Det er ofte de interne forholdene som utgjør den største umiddelbare hindringen for økte investeringer og verdiskapning i fattige land.

Både Verdensbanken og UNDP har i flere studier godtgjort at reformer i rammebetingelsene vil kunne ha avgjørende betydning for å utvikle entrepenørskap og næringsvirksomhet.

De viser også at selv små tiltak med marginale økonomiske kostnader kan ha stor betydning for å få igangsatt eller utvidet økonomisk virksomhet.

Derfor vil vi nå i utviklingssamarbeidet legge økt vekt på å styrke de institusjonelle og makroøkonomiske rammebetingelsene hos våre samarbeidspartnere i sør.

Bistand til å bedre økonomiforvaltning, rettsvesen og godt styresett, etablere forvaltningssystemer og nødvendig infrastruktur står her sentralt.

Vår innsats vil bli kanalisert både via multilaterale kanaler innen FN-systemet og Verdensbanken, og innenfor vårt bilaterale samarbeid.

Når det gjelder det sistnevnte vil vi legge spesielt vekt på områder der vi har anerkjent og etterspurt kompetanse, slik som innenfor energisektoren – både vannkraft og petroleum, fiskeri- og maritim sektor samt på miljøområdet.

I dette samarbeidet ønsker vi aktiv medvirkning fra norske fagmiljøer og næringsliv. Den økte støtten til bærekraftig utnyttelse og forsvarlig forvaltning (for å sikre velferd) av petroleumsressurser i utviklingsland er et viktig eksempel på dette.

Noen av virkemidlene vi har for å få dette til, vil Norad komme tilbake til.

La meg imidlertid her bare nevne et par eksempler på vellykket samarbeid mellom norske fagmiljøer og myndigheter for å bedre rammebetingelsene for næringsutvikling og verdiskapning.

I Mosambik har Norge med Oljedirektoratet som rådgiver bidratt til å utvikle en gass/oljelovgiving som har lagt til rette for investeringer fra bl.a. sørafrikanske investorer i rørledninger og utvikling av gassforekomstene.

Dette har igjen bidratt til betydelige inntekter og aktiv deltakelse fra mosambikisk side i utviklingen av petroleumssektoren i landet.

I Zambia har Det norske Veritas med støtte fra NORAD bidratt med faglig bistand og kompetansebygging innenfor renere industriproduksjon med det resultat at de 72 bedriftene som har deltatt i programmet har fått en årlig besparelse på 29 millioner USD. Den norske støtten var på 2 mill USD.

Investeringer og bedriftsetableringer

Tilgang på risikovillig kapital er den andre hovedhindringen for utvikling av arbeidsplasser og næringsliv i fattige land.

Det betyr ikke at det ikke finnes penger i mange utviklingsland, men med den høye risikoen det er å investere i land der infrastruktur mangler og offentlige myndigheter og rettsvesenet ofte fungerer svært dårlig, forsvinner til og med u-landenes egne penger i stor grad ut av landene.

Derfor er det så viktig at vi møter disse utfordringene på 2 fronter:

1. både ved å styrke vår innsats for å forbedre rammebetingelsene for næringsutvikling og
2. ved å stimulere til økte investeringer og engasjement fra norsk og annet utenlandsk næringsliv.

Spesielt overfor fattige utviklingsland trengs det drahjelp og risikoavlastning dersom vi skal kunne få flere investeringer og etableringer dit.

Dette er bakgrunnen for Norfunds virksomhet. Norfund kan bidra med kapital og kompetanse og investerer både direkte i bedrifter, og gjennom lokale og regionale investeringsfond.

På denne måten bidrar Norfund til å avlaste risikoen for andre investorer, slik at også private investorer etter hvert kan finne veien til gode næringsprosjekter i de fattige landene.

Som eksempel på Norfund-investeringer i Afrika kan jeg f.eks. nevne investeringer sammen med lokal investorer i grønnsaksproduksjon i Kenya, roseproduksjon i Uganda og farmasøytisk industri i Tanzania.

Investeringene har bidratt til å skape mange arbeidsplasser og sårt tiltrengte inntekter til lokalbefolkningen i disse landene.

La meg også fremheve Norfunds samarbeid med Statkraft innen SNPI (Statkraft Norfund Power Invest) som har engasjement i utvikling av småkraftverk i mange utviklingsland, bl.a Uganda og Sri Lanka.

Slike investeringer i infrastruktur på energiområdet er viktige både som arbeidsgivende og verdiskapende næringsvirksomhet og for en videre utvikling av næringsliv i fattige utviklingsland.

Vi ønsker å trekke med oss norsk næringsliv i arbeidet for å utvikle arbeidsplasser og næringsliv innenfor utviklingssamarbeidet.

Dette fordi vi mener det kan gi en tilleggsverdi å samarbeid med norske partnere - ikke bare i forhold til den særkompetanse vi har innen spesifikke sektorer - men også ut fra verdier og holdninger relatert til naturressurser som nasjonal eiendom brukt til velferdsutvikling, miljø, sosiale rettigheter og arbeidsforhold som vi har innen norsk næringsliv.

Dette er grunnen til at vi har særlige virkemidler innen Norad og Norfund for å fremme partnerskap, investeringer og økt engasjement fra norske fagmiljøer og næringsliv i vår næringslivssatsing i sør.

For å synliggjøre hva slike samarbeid kan bety vil jeg nevne Telenors investeringer i telekommunikasjon i Bangladesh. Investeringene kom i stand med støtte fra NORAD og senere ved tilgang på risikokapital/lån fra Norfund.

GrameenPhone – som samarbeidselskapet heter – bidro i 2002 med 662 millioner kroner til landets statskasse - et vesentlig høyere beløp enn norsk bistand til landet. GrameenPhone er i dag den nest største skatteyteren i Bangladesh.

I tillegg til 1070 ansatte, lever over 100.000 mennesker av selskapets virksomhet, og ringvirkningene er betydelige.

Disse og andre eksempler viser at vi innenfor utviklingssamarbeidet kan – og bør – bidra til positiv utvikling av næringsliv og verdiskapning i fattige utviklingsland.

Vi har et sett virkemidler for å få dette til. Det er nylig foretatt en uavhengig vurdering av disse virkemidlene og fremsatt forslag til endringer og forbedringer.

Disse er vi nå i ferd med å vurdere med sikte på å gjøre virkemidlene så målrettede, effektive og anvendbare som mulig i lys senere tids utvikling i våre samarbeidsformer og internasjonalt på området.

Takk for oppmerksomheten!