Utenriksminister Jonas Gahr Støre

En helhetlig, integrert norsk utenriks- og utviklingspolitikk

Samrådsmøtet (*) 17. august 2006, Leangkollen, Asker.
(* Årlig møte for ledere ved norske utenriksstasjoner med utviklingsengasjement og ledere og medarbeidere i Utenriksdepartementet og NORAD)

Sjekkes mot framføringen

Utdrag fra momenter og punkter som var grunnlaget for utenriksminister Jonas Gahr Støres åpningsforedrag

Innledning

• Første gang jeg som utenriksminister deltar på dette samrådsmøtet for dere stasjonssjefer med ansvar for utviklingssamarbeidet.
• En naturlig konsekvens av integrasjonen mellom norsk utenriks- og utviklingspolitikk, som denne regjeringen arbeider for.
• Målet: gjenkjenne norsk utenriks- og utviklingspolitikk som helhetlig, langsiktig og forutsigbar. Tett samordning av utenrikspolitikk og utviklingspolitikk er helt nødvendig.
• Samrådsmøtet en viktig faglig, politisk samtale.

Den aktuelle politiske situasjonen i Midtøsten

• Internasjonal stabilitet og sikkerhet.
• Legger beslag på store ressurser i departementet. I Midtøsten-politikken må utenriks- og utviklingspolitikk trekke sammen.
• Viktig å opprettholde et fokus også på Gaza og Det palestinske området. Ønsker å gjøre det vi kan for å bistå i den humanitære krisen i Libanon. Samtidig er vi er opptatt av at oppbygging av en palestinsk stat og gjenoppbygging av Libanon er et langsiktig prosjekt.

• Afghanistan. PRTer og utviklingsdimensjonen (reconstruction). Stort norsk engasjement. Prioriteres.

Globale endringer. Fokus. Mindre tydelig skille nord vs sør

• Det som har skjer i Midtøsten illustrerer også hvordan verden og vår politikk er i endring; at man ikke lenger kan (om man noen gang har kunnet?) trekke klare skiller mellom utenriks- og utviklingspolitikk. Samspillet blir viktig. Samarbeidet. Koblinger.
• Se: Sudan, Somalia, Sri Lanka, Afghanistan og Nepal. Mye å hente i synenergier.
• En utvikling i retning av økt samhandling – både økonomisk og kulturelt – mellom land utenfor ”vårt nærområde”, som for eksempel
• • Kinas og Indias økende samarbeid med land i Afrika, og
  • et sterkere samarbeid i internasjonale fora mellom India, Sør-Afrika og Brasil.
• Skillet nord – sør blir ikke lenger så tydelig, selv om fattigdommen fortsatt er geografisk konsentrert.
• Jeg erfarer dette i møter med kolleger fra andre land:

Afrika

• Bare i løpet av det siste året har utenrikspolitiske dimensjoner ved Norges afrikapolitikk fått ytterligere tyngde og synlighet. Noen eksempler:
• • Norges ambassade i Addis Abeba har funksjonen som sivilt bindeledd mellom NATO og AU og sørger for formidling av kontakt mellom NATOs Råd og AU-kommisjonen.
  • Snart vil vi ha en militærattaché stasjonert ved ambassaden i Addis.
  • Både Solheim og jeg – og statsministeren – hadde møte med formannen for AU-kommisjonen da han besøkte Norge i mai.
  • Sammen med Russland har Norge i år ordførerskapet i Africa Partnership Forum (AFP) på vegne av Afrikas internasjonale partnere.
  • Som ledd i forberedelsene til APF-møtet i Moskva til høsten, bistår vi nå Russland med å utarbeide et grunnlag for å drøfte utfordringer når det gjelder energi og fattigdom i Afrika.

Utvalgte områder for både utenriks- og utviklingspolitikken.

Stikkord for arbeidet med alle disse områdene:

• Samspillet. Koblinger. Jobbe på tvers. Økt integrering.
• Tydelige prioriteringer. Å arbeide strategisk.

Fred, forsoning og et utvidet sikkerhetsbegrep

• Norges innsats i FNs fredsbyggingskommisjon (PBC). Norge har her en sentral plass. Valgt til en av to viseformenn, vil få et særlig ansvar for kommisjonens arbeid med Burundi.
• PBCs mandat er i skjæringsfeltet mellom utenrikspolitikk, utviklingspolitikk, sikkerhet, fred og utvikling.
• Etableringen av dette nye organet en praktisk oppfølging av at FN-toppmøtet høsten 2005 slo fast at fred og sikkerhet krever et utvidet sikkerhetsbegrep, der de ulike elementene – inklusive utvikling, helse og miljø – håndteres i sammenheng.
• Et slikt utgangspunkt for å drøfte behovet for "soft power" kan også illustreres ved utfordringene i Midtøsten, og viser videre behovet for å ha globale institusjoner der slike tilnærminger - som alternativer til "hard power" - kan utvikles, jfr. Regjeringens politikk mht. styrking av FN.

Energi

• Tilgang til energi en sentral dimensjon i internasjonal politikk. Dette har store konsekvenser for energinasjonen Norge, vårt forhold til naboland, særlig i nord, og vårt forhold til andre nasjoner. Energi står nå alltid på agendaen i samtaler.
• Det har like store konsekvenser for land med raskt voksende økonomi og mangel på energi, og for fattige land med store energiressurser. Oljeprisene.
• Kampen om og kontrollen med energiressursene vil legge føringer for internasjonale relasjoner (også) i framtiden. Illustrasjoner:
• • Kinas sterkt voksende interesse for de oljeproduserende landene i Afrika.
  • Etterspørsel etter norske erfaringer fra en rekke utviklings­land. ”Olje for utvikling” - initiativet.
  • Voksende interesse i Afrika for å utforme en helhetlig energipolitikk både regionalt og nasjonalt.
  • IMFs styre vedtok i november å etablere ”Exogenous Shocks Facility” for å kunne yte strakslån til land som har store problemer med betalingsbalansen grunnet såkalte ytre økonomisk sjokk som rask vekst i oljeprisene. Vårt første bidrag på 50 millioner kroner.
• Viktig å forstå sammenhengene mellom utenriks-, utviklings- og energipolitikk.

Marine ressurser

• Svært viktig dimensjon for Norge. Kyststat. Kunnskap. Forvaltning. Prinsipper. God forvaltning av marine ressurser er viktig for oss og for andre land som grenser til havet.
• Det pågår nå et arbeid i FNs kommisjon for fastsettelse av kontinentalsokkelens yttergrense utenfor 200 nautiske mil. Det er viktig at alle land, også de fattige, blir satt i stand til å framlegge sine krav overfor kommisjonen innen de fastsatte frister, og slik få den kontinentalsokkelen de etter havretten har krav på.
• Å sette utviklingsland i stand til å ivareta egne interesser og oppfylle egne plikter etter havretten, bidrar til at de ulike havrettsregimene fungerer bedre og befester sine posisjoner. Velfungerende havrettsregimer er i vår interesse.

Klimaendringer

• Her lever vi politikere på ”lånt tid”. Klimautfordringene er viktige, både ift. nordområdepolitikken, men ikke minst når det gjelder de globale konsekvensene.
• Det er de fattigste som er mest sårbare for klimaendringer, fordi de mangler ressurser til å gjøre tilpasninger, og fordi deres verdiskaping i stor grad baserer seg på naturen og dens ressurser.
• En global temperaturstigning kan ha stor innvirkning på bl.a. biologisk mangfold og ørkenspredning, slik at livsgrunnlaget for mange mennesker forsvinner, som igjen fører til migrasjon, mer fattigdom og bidra til konflikt og ustabilitet.

Menneskerettigheter (MR)

• MR et område der økt integrering mellom utenriks- og utviklingspolitikken vil styrke arbeidet. Krever mer strategisk innsats. I vår egen organisasjon. Sørge for at Norges politikk internasjonalt er konsekvent og helhetlig.
• Våre koordineringsutfordringer har sitt motstykke i FN, hvor det er behov for økt samordning av arbeidet til Høykommissæren for MR og UNDP på landnivå, for å styrke FNs gjennomslagskraft og troverdighet.
• I FN er Norge en sterk forkjemper for integrering av menneskerettighetsspørsmål i hele FN-apparatet.

Kvinner og likestilling

• Soria Moria: kvinner og likestilling en av søylene for utviklings­samarbeidet. Tosidig strategi: Norge skal integrere kjønnsperspektivet synlig og målbart på alle felt i politikken, og samtidig satse på spesifikke kvinne- og likestillingsrettede tiltak.
• Norge har, som et av de aller første landene i verden, utarbeidet en egen handlingsplan for gjennomføring av FNs Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet (lansert av meg 8. mars i år). Med handlingsplanen – et unikt instrument – vil Regjeringen intensivere innsatsen, både for å øke kvinners deltakelse og innflytelse i sivile og militære fredsoperasjoner, i fredsmekling og fredsbygging, og for å styrke beskyttelse av kvinner og sikre deres rettigheter i konfliktrammede områder.
• Gjennomføringen av ”1325” illustrerer behovet for å jobbe på tvers av fagområder, tenke helhetlig og langsiktig mtp. sikkerhet, fred og en demokratisk utvikling med likeverd mellom kjønnene.

Korrupsjon

• Korrupsjon hindrer politisk stabilitet og økonomisk vekst. Et problem i alle land, men rammer de fattigste land med dårlig styresett hardest.
• Må bekjempes internasjonalt. Internasjonale selskapers vilje til å ta samfunnsansvar og vise null-toleranse overfor korrupsjon er viktig. Det samme gjelder bistandsaktørene – inklusive norske utenriksstasjoner.
• Betydelig regelverksutvikling på dette området i de senere år, senest ved FN-konvensjonen mot korrupsjon som Norge ratifiserte i sommer. Innebærer en global standard, som gjelder alle parter, og gir et grunnlag for forsterket kamp mot korrupsjon.

Helse

• Jeg er i ferd med å ta et initiativ til en politisk-analytisk prosess der hensikten er å vinne bedre innsikt i forholdet mellom helse og utenriks­politikk. Belyse koblingene. Stikkord er:
• • WHO
  • Sikkerhetsrådet, HIV/AIDS drøftes
  • Våpenhvile, legge til rette for immunisering
  • SARS
  • Globalisering
  • Flypassasjerer
  • Fredsbyggingsarbeid
  • Helsearbeidere i krig og konflikt
  • Kriterier for ”failed states” (CIA) er i dag bl.a. barnedødelighetstall
  • Tusenårsmålene
  • Samtalene med min franske kollega
• Jeg ønsker å invitere utenriksministere i sentrale land til å være med og utrede problem­stillingene i samspill med utvalgte ressurspersoner. Identifisere sammen­­henger og formulere anbefalinger inn mot relevante internasjonale organer. Lage en form for panel. Samle ”evidence”.
• Helse en viktig og velkjent dimensjon ved utviklingspolitikken, jfr. både tradisjonelle satsinger innen denne sektoren bilateralt, så vel som multilateralt, og nyere globalt orienterte initiativ som GAVI og hiv/aids-arbeidet.
• Ny og voksende erkjennelse av helse som en dimensjon ved konflikt og konflikthåndtering.
• Favne enda bredere: Helse kan være et instrument i utenrikspolitikken. Utenrikspolitikk og internasjonalt samarbeid bør være et redskap for bedre helsepolitikk.
• Perspektivet er bredere enn de utviklingspolitiske. Samtidig illustrerer det hvordan utenrikspolitikk og utviklingspolitikk henger sammen, interagerer, går over i hverandre, og vinner på å bli koblet tettere sammen.

Utenrikstjenesten overfor nye utfordringer. Endringer. Arbeidsformer. Kultur

• Jfr. mitt innlegg på topplederkonferansen mandag 21. august. Noen få stikkord:
• En verden i rask endring stiller utenrikstjenesten overfor store og til dels nye utfordringer.
• Arbeide på tvers, parallelt, ”sømløst” og samkjørt, med oppgaver som politisk analyse, store konsulære utfordringer, konflikt­forebygging, fredsinitiativ, humanitær bistand, overgangsbistand og langsiktig utvikling.
• Utenriksdepartementet som kunnskapsorganisasjon. Arbeide strategisk. Se ressursene samlet under ett, uteapparatet og hjemme.
• Behov for en sterkere integrasjon mellom forvaltningens arbeid med utenrikspolitikk og utviklingspolitikk.
• Videreutviklingen av vår organisasjon krever endringer i både struktur og kultur. Dette handler om endringer av ulik karakter og tidsperspektiv, begge er viktige, kulturen kanskje aller viktigst: Å skape en kultur som fremmer kunnskap, arbeid på tvers av avdelinger og seksjoner og utenriksstasjoner, godt lederskap, god kommunikasjon internt og eksternt.

Konklusjon

• Integrasjon av utenriks- og utviklingspolitikken synliggjør hvor viktig valg av arbeidsformer og arbeidskultur er (for eksempel å jobbe på tvers), og viktigheten av å gjøre koblinger mellom ulike fagområder (for eksempel helse, utvikling, fredsarbeid).