Statssekretær Liv Monica Stubholt

Fylkestingets og Fylketsrådets seminar om nordområdepolitikk

Fauske, 21. februar 2006

Tusen takk til deg (anm: Fylkesrådsleder Nordland, Geir Knutson) og takk for denne anledningen til å få Fylkestinget i Nordland i tale, det setter jeg stor pris på. Jeg kan med en gang besvare det spørsmålet som nesten ble stilt: er Nordland er en del av Regjeringens Nordområdestrategi? Svaret på det er ja. Men det blir jo et litt kort foredrag så jeg tenkte at jeg skulle gi litt mer detaljer.

Ikke bare er Nordland en del av Regjeringens Nordområdestrategi, men Nordland har fortrinn og karakteristika som gjør at Nordland blir viktig i Regjeringens Nordområdestrategi. Jeg begynner med å vise et kart som viser hvor det er petroleumsaktiviteter i Barentshavet i dag. Olje og gass er langt fra det eneste Nordområdestrategien omhandler, men petroleumsaktivitet er en viktig komponent og jeg tror at dette også er en viktig del av debatten i Nordland.

Utgangspunktet er at det skjer olje- og gassutvinning i Barentshavet på russisk side og at vi har aktiviteter i Hammerfest. Det er feltet Prirazlomnoje på russisk side, hvor det er oljeutvinning, og dere ser feltet Shtokman, hvor det blir gassutvinning, et av de største gassfelt verden har sett, og en aktivitet som rykker høyere opp på den russiske dagsorden. Jeg minner om at for kun to år siden var russernes plan å få Shtokman i sving i 2025, i dag er ambisjonen 2012. For det første er det slik at prisen på gass påvirker tempo, men transportmuligheter, kundeetterspørsel på amerikansk side og kundenes vilje og evne til å bygge mottaksanlegg for LNG-gass spiller også inn. Barentshavet er også i ferd med å rykke opp på den politiske dagsorden i Russland.

Norge er opptatt av Barentshavet. Fra et russisk ståsted er det mange områder for olje- og gassutvinning. Barentshavet er langt fra det eneste. Så i Russland så vil det være en meny av alternativer i forhold til når og hvor og hvordan man skal drive utvinning. Shtokman er det som raskt kommer til beslutningsstadiet. Dette feltet kan få stor betydning for Norge på to måter. For det første fordi det vil være norsk interesse knyttet til å få oppgaver på feltet. Dere er kjent med at både Statoil og Norsk Hydro er på kortlisten over aktuelle operatørselskaper. Norge har en selvstendig interesse i dette. Norsk teknologi vil være en faktor for å få til et godt felles regime for utvinning av gass på norsk og russisk side. Jeg vil også understreke betydningen for norsk industri utover oljeselskapene. Vi håper at også leverandørindustrien vil kunne være tungt representert av norske selskaper. Norge har selskaper som er rustet til å levere til Shtokmanutbyggingen. På transportsiden vil norske foretak kunne stå for sikker og kvalitetsmessig transport av gass. Norges Rederiforbund sier at uansett hvilket oljeselskap som får Shtokman-oppdrag, så vil deres medlemmer kunne transportere gassen fra Shtokman. Dette illustrerer at det er mer enn deltakelse i leting og utvinning som får betydning for norsk næringsliv. I tillegg vil det bli ringvirkninger i samfunnet for øvrig.

Kartet viser at det er aktivitet i gang i Barentshavet allerede. Norge må lykkes med balansegangen mellom å stille strenge krav til lete- og utvinningsvirksomheten, samtidig som vi vil være en aktør som anses som en god samarbeidspartner både for Russland og i og for seg også for andre land med ambisjoner om næringsaktivitet i Barentshavet. Jeg vil likevel understreke at selv om Nordområdestrategien omfatter petroleumsaktivitet, så er det likevel ikke alt.

Jeg vil særlig fremheve de sider av næringsaktiviteten som er uavhengig av petroleumsaktiviteter. Dette er en viktig del av Nordområdestrategien. For at vi skal ha den aktivitet og tilstedeværelse i nord som vi ønsker oss, så må vi ha en sterk bosetting. Dette krever sysselsetting, som er avhengig av et sunt og sammensatt inntektsgrunnlag. En ensidig næringsstruktur er ikke tilstrekkelig robust. Regjeringen er derfor opptatt av at de nordlige fylker skal stimulere næringsliv som knytter seg til kunnskapsutvikling, virksomhet innenfor tjenesteyting som kan levere virtuelt og elektronisk, og muligheter for reiseliv som kan bidra til grunnlag for annen inntekt enn den som har med petroleum å gjøre.

Og så vil jeg dvele ved mulighetene innen havbruk. Nordland og Troms er i dag viktige fylker når det gjelder havbruk. Havbruk har vist seg å være en næring der norsk kunnskap, kapital og næringslivskompetanse har vist sin styrke. Aktører fra Nordland har stått sentralt i dette. Ressurspersoner og kapital fra fiskeri har gradvis gjennom de siste tredve/førti år gått over i havbruksnæringen. Folk fra fiskerinæringen har vært sentrale i å bygge opp havbruksnæringen. Vi ser også i dag at vi fortsatt har overlapping mellom fiskeri og havbruk i markedet for fersk fisk. Oppdrett av levendefanget fisk (særlig torsk) er interessant. Det er interessant fordi tradisjonell erfaring, kunnskap og kapital møtes i muligheten for å sluse fisk fra flere kilder inn i samme distribusjonskanaler, høy kvalitet til riktig tid. Dette er en del av Nordområdestrategien. Dette er en viktig faktor i et godt og bredt inntektsgrunnlag i nord. Kapital og kunnskap går hånd i hånd for å utvikle nye næringer uten å gi slipp på de gamle. Teknologi, know-how, erfaringer og prosesser knyttet til fiskeri og havbruk har dessuten potensiale som eksportvare fra Norge. Jeg tror det er et uutnyttet potensiale i det at norsk havbruksteknologi er interessant for land som er kommet kortere i havbruksutvikling enn oss. Det finnes land som henvender seg til Norge for å si: Vi har lyst til å utvikle havbruk som næring hos oss. Det kan være land i Sør-Amerika som vil utvikle innsjøoppdrett, det kan være land i Midtøsten for saltvannsoppdrett, det kan være land i Asia som vil profesjonalisere damoppdrettkulturen som finnes i mange asiatiske land. Dette gir muligheter for norsk teknologi og norsk know-how innenfor havbruk. De ressursene vi har i havet kan omdannes til kompetanse og kapital, som igjen kan bringe det nordlige Norge videre. Og det betyr altså at vi ikke bare skal ha en petroleumsoptimisme, vi skal ha en optimisme knyttet til å utvikle andre fortrinn som det nordlige Norge og i stor grad Nordland har.

Så vet vi at det uberørte Arktis er en saga blott. Jeg må gi kreditt til Polarinstituttet, som har tatt bilder i Arktis. Polarinstituttet og mange forskere i arktiske områder er veldig opptatt av økosystemets sårbarhet. Arktis er i ferd med å bli et varsel for verden - slik kanarifuglen var i kullgruvene i Wales. Det var nemlig slik at gruvearbeiderne tok med en kanarifugl i bur. Når den datt av pinnen, da var det for mye giftig gass i lufta og det gjaldt å komme seg ut. Arktis viser seg å være et område som kan fungere som en signaleffekt i forhold til en rekke miljømessige spørsmål. Klimaendringer skjer raskere i Arktis, forurensning i sjøstrømmer kommer til syne i Arktis ved at pattedyr og sjøfugl viser for høye verdier av langtransportert forurensning, og måling av luftstrømmene i nord gjør at Arktis blir et vindu inn i vår felles fremtid. Vår omverden har en miljøinteresse knyttet til å vite hva som skjer i Arktis, og vi har alle en interesse i at Arktis ikke blir rykket ut av en sårbar balanse i økosystemet. Derfor har vi altså for de nordlige områder ikke bare vår rolle som pålitelig forvalter av naturens ressurser og en ansvarlig nasjon som høster både av fornybare og ikke-fornybare ressurser, men vi har også et ansvar overfor resten av verden for at vi sammen med Russland og de andre arktiske landene (som USA, Canada, Færøyene, Island osv.) viser at vi er oppmerksomme og i forkant når det gjelder kartlegging av miljøproblemer og tiltak som bidrar til å stoppe en negativ trend. Det stiller Nordområdestrategien overfor særlige utfordringer. Vi må gå balansegangen mellom å være ambisiøse på miljøspørsmål, samtidig som vi vil høste av de verdier som er i nord.

Når jeg ser på OL så slår det meg at skiskyting er en absurd idrett. Her blir du bedt om å gå så fort du bare orker og alle vet hvor sliten man blir og hvor mye man skjelver og så skal man stille seg opp og skyte fjellstøtt til tross for skjelvende hender og buklete knær! Og de treffer blink. Jeg har tenkt at dette er en god metafor for forvaltningsplanen for Barentshavet. Vi skal både fjellstøtt treffe det rette nivået for høsting av ressursene, samtidig som at vi har et langt løp å gå når det gjelder å møte miljøvernutfordringer. På et vis kan man si at det er lite kompatibelt å være føre vâr som en miljøregjering samtidig, som man skal oppfylle forventningene til økt aktivitet både i nord og i landet for øvrig. Men på samme vis som vi altså har vist oss å være i verdenstoppen når det gjelder skiskyting (i alle fall over tid...), så vil jeg si at også dette skal Regjeringen få til, nemlig denne vanskelige balansen mellom miljø og høsting av ressurser.

Nordområdene har mye hav – det er svære områder vi snakker om, og det er områder der Norge patruljerer. Vi skal bli trodd når vi sier at vi setter pris på Nordområdene. Da må vi være til stede. Vi skal bli trodd på vår ambisjon om å være den beste samarbeidspartneren i nord. Da må vi være aktive i nord. Vi må ivareta våre suverenitetsinteresser både på land og til havs. Det er troverdighet i å bekjempe overfiske i de områder der vi har ansvar. Det er aktiviteten på sjøen som ofte er kriteriet for at det er tilstrekkelig sysselsetting og bosetting på land.

Kampen mot overfiske er høyt prioritert av Regjeringen, særlig Fiskeri- og kystdepartementet, og temaet er sannelig på topp ti-listen i Utenriksdepartementet også. Dette er et utenrikspolitisk tema. Vi tar opp spørsmålet om overfiskeproblemet med EU-land når vi møter dem. Vi har reist spørsmålet med Europakommisjonen, vi tar det opp når vi treffer representanter for Europaparlamentet, og vi tar det opp i dialog med Russland. Senest med Utenriksministerens besøk til Russland i forrige uke ble overfiske drøftet, ikke bare med politiske myndigheter, men også i møte med fiskerinæringen i Murmansk. Det er de som er ute med båtene som vet hva som skjer, som er de berørte aktørene i næringen, og som har den tetteste og næreste interessen i at bestanden forvaltes på en klok måte. Men dette er ikke lett. For det første må vi ha et godt regime, et godt samarbeid og tilsyn og kontroll, og for det andre må vi gripe inn ved overtredelse som ledd i vår kriminalitetsbekjempelse. Det er miljøkriminalitet å fiske for mye, det er miljøkriminalitet å fiske på arter du ikke har adgang til å fiske på, og det er miljøkriminalitet å fiske når du ikke har adgang til å fiske. Det er også miljøkriminalitet å fiske med redskap som ikke er tillatt. Alt dette vil Norge bekjempe. Det skal skje ved tilstedeværelse, ved aktivitet, men også ved å gjøre markedet vanskelig for tjuvfiskerne ved at havnestatkontrollen der hvor fisken landes blir bedre. Vi har et forvaltningsansvar som ikke skal innebære en favorisering av egne aktører. Vi er like faste imot en tjuvfisker med norsk flagg, en tjuvfisker med russisk flagg eller en tjuvfisker med bekvemmelighetsflagg. Det må ikke herske noen tvil om at vårt regime praktiseres uten å skjele verken til flagg eller nasjonalitetstilhørighet.

La meg kort oppsummere: Den første milpæl i nordområdestrategien blir Forvaltningsplan for Barentshavet, som vil bli lagt frem 31. mars 2006. Jeg tror at det blir gullmedalje i skiskyting, en god balanse mellom petroleumsaktivitet og krav til høy standard for miljø og sikkerhet. Fiskebestanden i Barentshavet er viktig for Regjeringens Nordområdestrategi. Hvis vi skulle mislykkes med å forvalte arktisk torsk på en klok måte, så er det et alvorlig slag for Regjeringens Nordområdestrategi, og det er et alvorlig slag for vår internasjonale anseelse som en sentral nasjon i nord og som en miljønasjon.

Men våre planer for fisk i nord er altså mer enn fiskeriene i Barentshavet, fisk er også mulighetene for merkevarebygging, foredling der det er mulig og havbruk, og samarbeidet mellom fiskeri og havbruk når det gjelder levendefanget fisk. Her er det muligheter, og det er en integrert del av Nordområdestrategien at vi ikke bare tenker på olje og gass.

Klimaendringer og andre miljøspørsmål har stor betydning. Klimaspørsmål ligger som en grunntone i forhold til det vi skal gjøre. Vi må stimulere til den forskning som må skje for å kartlegge problemet, hvordan endringene arter seg og hva vi må og skal gjøre. Arbeidet som Norge vil påta seg med å være formann i Arktisk Råd fra oktober, kommer til å ha fokus på klimaendringsspørsmål, slik også Arktisk Råd har fungert de siste par årene. Vi tror at kunnskap knyttet til dette er helt nødvendig for å ta gode politiske beslutninger. Vi er opptatt av at Det internasjonale polaråret får en innretning og en oppmerksomhet som det fortjener, når vi i 2007 til 2008 for første gang på femti år har et internasjonalt polarår. Det vil skje betydelig forskning i Polarårets regi. Mange norske kunnskapsmiljøer er involvert, og Polaråret vil få en viktig rolle i å belyse de faktiske forhold som er viktig for en god miljøutvikling i Nordområdene.

Forholdet til Russland er viktig for Regjeringens nordområdestrategi. Det gjelder diskusjonen om forvaltning av fiskeribestanden, det gjelder diskusjonen om delelinjer, det gjelder vår ambisjon om utvikling av et felles miljøregime for Barentshavet. Men det er ikke slik at Nordområdene kun dreier seg om Russland. Norge har bilaterale nordområdedialoger med andre land (herunder USA, Canada, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Finland). Dette illustrerer at Barentshavet ikke er en bakgård for Norge og Russland alene, det er et område der vi har en naturlig lederrolle i utviklingen sammen med Russland, men der vi vil engasjere andre land og lytte til hva de sier. Nordområdestrategien er en del av Norges dialog med Europakommisjonen. Og vår Nordområdestrategi ligger i de budskap vi har i internasjonale organisasjoner og i bilaterale samtaler.

Nordområdestrategien er ikke en omkamp om brua det ikke ble noe av eller andre rene regionalpolitiske spørsmål. Nordområdestrategien er en nasjonal politikk for at Norge skal bli enda mer synlig på den internasjonale arena, som en god samarbeidspartner og ansvarlig forvalter. Men nordområdestrategien har store regionale implikasjoner, hvis vi lykkes. Regjeringen kan ikke lykkes med sine ambisjoner innenfor Nordområdene uten deltakelse, engasjement og konstruktiv kritikk fra befolkningen i de nordligste fylker. Så langt har vi møtt dette i generøst monn!

Mange takk.