Utviklingsminister Erik Solheim og arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Globaliseringens tapere

Kronikk i Aftenposten 3. september 2006

Flykter fra Afrika. Hver dag skyller nye bølger av senegalesere innover Kanariøyenes strender. De kommer i små, sjøudyktige trebåter, med livet som innsats, desperate etter en hverdag uten fattigdom, sykdom og sult.

Ytterpunktene. For de fleste forblir det bare en drøm. De drukner underveis, eller blir sendt hjem igjen. I Bergen er konsulentfirmaet Necon i gang med å ansette 50 indiske ingeniører. Ingeniørene tilbyr viktig kompetanse innen alt fra olje og gass til bygging av operahuset, og tjener mange ganger mer enn studiekameratene hjemme i India. Båtpassasjerene fra Senegal og ingeniørene fra India er ytterpunktene i dagens globaliserte verden. De er taperne og vinnerne blant verdens nærmere 200 millioner internasjonale migranter.

Gjør verden mindre.

Varer, tjenester, kapital og mennesker krysser landegrensene som aldri før. Internett kobler oss sammen og bærer bud om at et bedre liv kan finnes. Siden 1960 er antallet internasjonale migranter nesten tredoblet, fra 75 millioner til nærmere 200 millioner. Bare fem prosent av disse er flyktninger. Dette er fakta vi må forholde oss til, og som ikke lar seg endre ved enkle vedtak, hverken i Norge eller internasjonalt.

Vår felles utfordring er å legge opp til en utvikling hvor migrasjon bidrar positivt til samfunnsutviklingen og blir til fordel for migrantene, for deres opprinnelsesland og for vertslandene. I historisk perspektiv er migrasjon kanskje en av de mest effektive måter å bekjempe fattigdom på.

FN beste forum.

Dette er bakgrunnen for FNs første høynivåmøte om internasjonal migrasjon og utvikling i New York 14.-15. september. Migrasjon har globale dimensjoner som i økende grad krever samarbeid for å skape bedre sammenheng mellom politikken på de to områdene, nasjonalt og internasjonalt. FN er det beste forum for håndtering av globale utfordringer. Vårt umiddelbare mål for høynivåmøtet er å sikre at temaet blir satt permanent på FNs dagsorden.

Vi støtter derfor generalsekretær Kofi Annans forslag om etablering av et uformelt forum i FN-regi for dialog om migrasjon og utvikling.

Den internasjonale debatten.

Dagens internasjonale debatt gjenspeiler kompleksitet og interessemotsetninger, mellom land og mellom organisasjoner. Utviklingsland argumenterer for enklere visumbestemmelser, amnestiordninger for illegale innvandrere, anstendige arbeids- og levevilkår, større verdsetting av migrantenes innsats i vertslandene. Pengene som migranter sender hjem er viktige for mange utviklingsland.

På den annen side jobber flere land i sør aktivt for å begrense utvandringen, i første rekke av helsepersonell. Særlig afrikanske land og flere organisasjoner kritiserer Europa for dobbeltmoral. Europeiske land rekrutterer aktivt kvalifisert arbeidskraft. Ufaglært arbeidskraft fra fattige land er offisielt ikke ønsket, men er likevel viktig for deler av landbruk, servicenæring og industri. En restriktiv og tvetydig migrasjonspolitikk bidrar til irregulær migrasjon, mener mange. Vestlige land anklages for å være mer opptatt av egne arbeidskraft-
behov.

Vanskelig balansekunst.

Balansekunsten nasjonalt er tredelt: Å sikre norsk næringsliv og offentlig sektor tilgang på arbeidskraft, en regulert inn- og utvandring, samt at innvandrere har like rettigheter og gode forutsetninger for å delta aktivt i samfunnslivet. Internasjonalt er balansekunsten like krevende. Målet er ikke å stoppe migrasjon. Målet er å håndtere migrasjon klokere, forsterke positive effekter og motarbeide negative sider.

En mer globalisert verden krever nye grep også i forhold til integrering. Mange mennesker har sin identitet knyttet til to eller flere land. Dette kan knytte verden nærmere sammen og skape lojalitet på tvers av landegrenser, men det kan også gi opphav til konflikter og usikkerhet. Spilleregler for sameksistens på tvers av religiøse, kulturelle og nasjonale skiller må derfor drøftes internasjonalt, ikke bare overlates til den enkelte stat.

Våre prioriteringer.

Norge må være med i debatten. Ingen land kan nytte fordelene knyttet til internasjonal migrasjon uten å være med på å finne egnede virkemidler for å håndtere de vanskelige sidene. Ukontrollert migrasjon er en trussel, både for utviklingsland og industriland. Regjeringen vil ta utgangspunkt i fellesinteressene: forbedring av økonomiske og politiske rammevilkår i opprinnelsesland, beskyttelse av rettigheter i vertsland og en regulert, forsvarlig migrasjon.

Den viktigste årsaken til at mennesker migrerer, er ønsket om å skaffe seg et levebrød. Økonomisk vekst er nødvendig, men ikke nok. Vi må jobbe aktivt for mer rettferdig fordeling, ikke bare mellom land, men også mellom fattig og rik i det enkelte land. Kampen for arbeidstagerrettigheter er en viktig del av vår politikk, både hjemme og ute, med et særlig fokus på kvinner og barn.

Kvinner lite synlige.

FN lanserer i disse dager en rapport om kvinner og internasjonal migrasjon. Nesten halvparten av migranter er kvinner, men de er lite synlige som aktør i utviklingsarbeid. De tjener mindre enn menn, men sender likevel en større andel av opptjente midler til opprinnelseslandet. Åtti prosent av ofrene for menneskehandel er kvinner, de er overrepresentert i yrker forbundet med svak regulering og lite innsyn. Fokus må rettes mot faglige rettigheter, bekjempelse av menneskehandel og kunnskap om sosiale konsekvenser av migrasjon.

Nye løsninger og samarbeidsformer kreves på flere områder: Hjerneflukt, såkalt "brain drain", fører til at utviklingslandene tappes for ressurser. Finansiering av forskning som utføres i Sør, bedre lønn og fokus på etiske arbeidsforhold er sterke virkemidler som vi vil bruke mot hjerneflukt. Vi trenger et mer fleksibelt regelverk for å håndtere ulike typer migrasjon. Dette vurderes ved utforming av ny utlendingslov.

Mye å lære av andre land.

Flere europeiske land arbeider i denne retningen: Belgia har utviklet prosjekter som gir innvandrere adgang til å dra til sine opprinnelsesland for å delta i utviklingsprosjekter. Frankrike har gjort det samme i Mali, Senegal eller Marokko. Nederland øker lønnen til zambiske leger som jobber i Zambia og støtter midlertidig retur av ghanesiske leger.

Storbritannia har tatt initiativ til å stoppe aktiv rekruttering av helsearbeidere fra utviklingsland og har iverksatt tiltak med deltagelse fra finansnæringen for å gjøre private pengeoverføringer rimeligere.

Mye å lære av innvandrerne.

I utviklingsarbeidet har innvandrere i Norge hittil spilt en beskjeden rolle. Innenfor helsevesen, utdanning, fredsarbeid og ulike former for evalueringsvirksomhet, tror vi migranter kan bidra med sin kompetanse til en forbedring av vår utviklingspolitikk. Vi ønsker å trekke på kompetansen i frivillige organisasjoner og i innvandrermiljøene, og har derfor startet konsultasjoner med det sivile samfunn.

FN-konferansen er starten på et mer helhetlig arbeid med migrasjon og utvikling. I fortsettelsen må vi sikre bedre sammenheng mellom disse to politikkområdene. Forhåpentlig kan møtet bidra til ny bevissthet omkring tematikken, og til at migrasjon i høyere grad blir til fordel for migrantene, for landet de reiser fra og for landet de kommer til.