Jonas Gahr Støre, utenriksminister (Ap) og Hill-Marta Solberg (Ap), leder av Arktisk Råds parlamentarikerforsamling

Grenseoverskridende utfordringer i Arktis

Nordlys, 14. oktober 2006

Vi vil arbeide for å gjøre Arktis til et foregangsområde for lavutslipp av klimagasser.

Den 26. oktober i år overtar Norge formannskapet i Arktisk råd for en toårsperiode. Vi ønsker å bruke vår formannskapsperiode til å styrke det internasjonale samarbeidet om globale klimaendringer og ansvarlig bruk av ressursene i nord.

Arktisk råd er den eneste organisasjonen i verden som samler alle de åtte arktiske landene; de fem nordiske, USA, Canada og Russland. I tillegg deltar representanter for urbefolkningene i Arktis, deriblant Samerådet. Dette gir gode muligheter for samarbeid om felles utfordringer.

Klimaendringene
Den globale oppvarmingen er et faktum, og den øker i styrke. Det er ikke tvil om at klimaendringene er menneskeskapte og at konsekvensene kan bli omfattende.

En ny studie fra den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA viser at jorda nå er varmere enn noen gang de siste 12.000 år. Ingen steder på jorda får menneskeskapte klimaendringer så store og raske konsekvenser som i Arktis. Isen blir borte. Isbjørn og sel mister sine leveområder. Fisken flytter på seg. Urbefolkningen mister sitt livsgrunnlag.

Økt petroleumsaktivitet
Samtidig vokser verdens energibehov, og mange aktører ser mot nord. I desember neste år starter regulære gassleveranser fra Snøhvit-feltet til den amerikanske østkysten. Russland jobber med utbyggingsplanene for det gigantiske Shtokman-feltet øst i Barentshavet, og vår egen letevirksomhet i nord er intensivert.

Dette skjer i et av verdens rikeste fiskeområder, som utgjør en viktig del av Europas matfat. Norge har et stort ansvar. Det må vi ta med oss når vi de neste to årene skal lede arbeidet i Arktisk råd.

Arktisk samarbeid
For 15 år siden var nordområdene et spenningsområde mellom supermaktene, uten møtesteder for samarbeid og felles problemløsning. I dag har vi et utstrakt regionalt samarbeid med en rekke felles prosjekter og tiltak. Dette gjelder mellomstatlig samarbeid som Arktisk råd, Barentsrådet og Østersjørådet, så vel som samarbeid mellom folkevalgte representanter. Den arktiske parlamentarikerforsamlingen ble etablert for å støtte opp under arbeidet i Arktisk råd og er et viktig møtested for folkevalgte fra de arktiske landene.

Parlamentarikerforsamlingen har en viktig funksjon i å bringe arktiske spørsmål til den politiske dagsorden og til politiske beslutninger. Derfor er det viktig å invitere flere parlamentarikere til arktiske strøk for å se på forholdene, ikke minst for å se konsekvensene av klimaendringene.

Utfordringene og mulighetene i Arktis er grenseoverskridende. Vi trenger derfor et bredt internasjonalt samarbeid om ansvarlig ressursutnyttelse. Norge ønsker å være en pådriver og et foregangsland gjennom samarbeid med blant annet Russland, USA og Canada og i det regionale samarbeidet mellom de arktiske landene.

Miljøutfordringene
Vi har konsentrert innsatsen om miljøutfordringene, og det er på dette området vi også har oppnådd resultater:

• Gjennom arbeidet med å kartlegge global forurensing har verden fått kjennskap til at miljøgifter fra hele kloden transporteres med havstrømmer og vinder for å ende opp i matfatet til mennesker, dyr og fugler i Arktis. Arktisk råd har her vært en viktig premissleverandør i den internasjonale arbeidet for å forby bruken av miljøgifter.
• Gjennom klimastudien «Arctic Climate Impact Assessment» dokumenterte nesten 300 forskere fra alle arktiske land under amerikansk ledelse at Arktis gjennomgår noen av de raskeste og kraftigste klimaendringene på jorden. Dette fører til store fysiske, økologiske og sosioøkonomiske endringer. Om 50-100 år kan polhavet være isfritt om sommeren. Permafrost tiner, nye klimagasser frigjøres og konsekvensene for dyr, planter og mennesker vil bli dramatiske.

Redusere klimagassutslipp
Det eneste virkemidlet vi har mot klimaendringene er å redusere mengden klimagasser i atmosfæren. Her er FNs klimaavtale (UNFCCC) viktigste samarbeidsarena. Alle kjenner USAs syn på Kyoto-protokollen. I Arktisk råd har USA vært med på innhenting av felles faktagrunnlag og kunnskap. Vi er overbevist om at dette er med på å påvirke USAs holdning til klimaendringer.

Norge må være en pådriver i de internasjonale forhandlingene, men det er også viktig å vise at vi mener alvor ved å handle på hjemmebane. For en energinasjon som Norge er det nødvendig at vi finner løsninger innen energiteknologier, som nye fornybare energikilder og gasskraftverk med CO2-håndtering.

Norsk formannskapsperiode
Arbeid med klimaendringer blir en hovedsak for det norske formannskapet i Arktisk råd. Ny kunnskap må innarbeides i helhetsbildet, og det er fortsatt viktige kunnskapshull å fylle. Vi må lære hvordan vi best kan tilpasse oss effektene av klimaendringer som uunngåelig vil komme. For å gjøre dette trengs mer kunnskap om lokale virkninger.

Vi vil arbeide for å gjøre Arktis til et foregangsområde for lavutslipp av klimagasser. Klimastudien i Arktisk råd kan også bli en viktig modell for andre regioner, som kan bli spesielt hardt rammet av klimaendringer, for eksempel små øystater og i Himalaya.

For det andre vil vi at Arktisk råd skal fokusere på næringsrettet samarbeid for å bedre hverdagen for folk i nord. Gjennom forvaltningsplanen for Barentshavet har Norge laget en modell for bærekraftig verdiskaping og ressursutnyttelse for norske områder. Arktisk råd kan være et forum for utvikling av felles praksis i hele Arktis.

En tredje hovedsak vil være styrking av kunnskap og undervisning om felles utfordringer i Arktis. Arktisk råd har gitt oss det arktiske universitet med fjernundervisning, studentutveksling og felles kurs mellom universiteter og høyskoler i nord. Dette skal videreutvikles under norsk formannskap gjennom Det internasjonale polaråret 2007-2008.

Sist, men ikke minst, vil vi arbeide for økt kontinuitet og langsiktighet i Arktisk råd. Norge har derfor tatt initiativ til et samarbeid om felles prioriteringer med Sverige og Danmark, som vil overta formannskapet etter Norge. Vi arbeider også for å få på plass et felles permanent sekretariat for Arktisk råd.