Historisk arkiv

Helse som utenrikspolitikk

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Artikkel i VG - sammen med Frankrikes utenriksminister Philippe Douste-Blazy

Utenriksminister Jonas Gahr Støre og Frankrikes utenriksminister Philippe Douste-Blazy

Helse som utenrikspolitikk

Innlegg i VG, 30. september 2006

Helse er nå blitt et sentralt tema for utenrikspolitikken. Globaliseringen har medført en radikal omlegging av diplomatiets metoder og arbeidsfelt.

Diplomatene har dermed måttet sette seg inn i nye emner, fra global oppvarming til kampen mot epidemier.

Det nå viktig å ta høyde for dette. Internasjonal politikk er i dag stadig mer preget av håndtering av kriser og nødssituasjoner. Der utenrikspolitikken tidligere var en virksomhet for diplomater med fokus på statenes innbyrdes politiske forbindelser, har dens virkefelt gradvis utvidet seg, i takt med at stadig nye politikkområder blir internasjonalisert.

Frankrike og Norge har et felles perspektiv på det vi kan kalle de ”nye grensene” for utenrikspolitikken. Vi trenger innovative og dristige svar på spørsmål som virker inn på vitale balanser i verdenssamfunnet og som er med på å bestemme vår felles evne til å møte samtidens omfattende utfordringer.

Nyskapende finansiering

Frankrike har brutt ny mark ved sitt initiativ til en internasjonal solidaritetsavgift på flybilletter og opprettelsen av UNITAID. Norge støtter dette initiativet og arbeider aktivt for å gjennomføre det. Denne nyskapende finansieringen vil gjøre det mulig å sikre og styrke faste leveranser av legemidler til landene i sør, på et helt annet nivå enn det man tidligere har kunne oppnå. UNITAID kan operere i en annen skala enn enkeltland og vil derfor gjøre det mulig å analysere behov på lengre sikt og dermed trekke prisene nedover. Innkjøpssentralen vil gi landene i sør bedre adgang til siste generasjon medikamenter og oppmuntre produsentene til å utvikle legemiddelformer som er tilpasset forholdene i hver enkelt land. 44 land har sluttet seg til initiativet for innovative finansieringsordninger, og 18 land har forpliktet seg til å delta i solidaritetsbidraget. Dette er en første etappe, og vi skal fortsette arbeidet med å overbevise andre land om betydningen av å slutte seg til, og med å videreutvikle denne ordningen.

Helse og tillit

Helse er i dag et viktig politisk og utenrikspolitisk spørsmål som drøftes i alle større internasjonale fora. Vi må innse at offentlig helse har betydning for utenrikspolitikken, langt utover den etiske dimensjonen og sykdommers innvirkning på enkeltmennerskers liv. Et land uten et godt helsevesen, forebyggende tiltak og tilgang til legemidler, er et svekket land som lett kan destabiliseres. Helserelaterte utfordringer kan i dag undergrave staters sikkerhet.

Vi ser også at felles helseprogrammer kan være en tillitskapende faktor og lette kontakten med partene i konfliktsituasjoner. De enkelte lands evne til å styre risikosituasjoner ved å tilby grunnleggende tjenester, og til å dele sin kapasitet og kompetanse, utgjør nøkkelfaktorer for å kunne møte helsetrusler og styrke helsesikkerheten på verdensbasis.

Forbindelseslinjene mellom offentlig helse og utenrikspolitikk har hittil bare vært delvis og ufullstendig utforsket. Bedre forstått kan disse forbindelseslinjene vise seg å være meget betydningsfulle i fremtiden. Vi må utvikle en bedre analyse og en mer konstruktiv internasjonal dialog på dette feltet.

Det finnes mange eksempler som illustrerer mulighetene i et slikt prosjekt, i forhold til godt styresett, for fredsbyggingstiltak, i konflikt- og postkonflikt-situasjoner, og for utvikling av felles strategier og regelverk internasjonalt og regionalt.

Politisk impuls

Norge har tatt initiativ til å bringe sammen en liten gruppe utenriksministre for å sette i gang en slik refleksjonsprosess, og Frankrike har sluttet seg til dette initiativet.

Vi anser at en slik uformell arbeidsgruppe kan virke som en politisk impuls og gi støtet til en internasjonal mobilisering, slik at helsespørsmålene på en mer systematisk måte kommer inn på den strategiske og utenrikspolitiske dagsorden.

Vårt initiativ springer ut av vår overbevisning om at helse er viktig for det internasjonale samarbeid. Vi tar også på denne måten konsekvensen av at grensene for utenrikspolitikken må utvides. Vi vil bidra til å utvikle nye parametere for internasjonalt samarbeid. Vi søker nye måter å arbeide sammen på. Denne formen for samarbeid skal ikke være eksklusiv. Vi har invitert andre land til å delta i dette arbeidet sammen med oss. Vi verdsetter høyt at sentrale land i ulike regioner – Brasil, Indonesia, Sør-Afrika, Thailand og Senegal – har takket ja til vår invitasjon. Vi hadde et første møte i New York i forrige uke under åpningen av FNs generalforsamling, for å lansere prosessen. Sammen vil vi utforske nye veier.

Sammen vil vi stimulere til nytenkning, og sammen vil vi etter hvert trekke andre land med. Globaliseringen krever i dag en slik endring både i tilnærming og metode. Den tvinger oss til å utvide våre perspektiver og til å trekke opp de ”nye grensene” for statenes og det internasjonale samfunns virke, slik at vi kan møte utfordringene og behovene for kommende generasjoner.


Fransk versjon av artikkelen: