Innlegg på pressekonferansen "Stopp menneskehandelen"

Aller først vil jeg takke Justisdepartementet for deres innsats med å koordinere denne handlingsplanen og for invitasjonen hit i dag. Handlingsplanen er resultat av et godt samarbeid, noe som er helt avgjørende dersom Norge skal gjøre en forskjell i kampen mot menneskehandel. Vi må ha et godt samarbeid mellom aktører innad i Norge, men også med partnere utenfor Norges grenser.

For menneskehandel er et grenseoverskridende problem. Det må angripes både nasjonalt og internasjonalt. Vi må ha tiltak i forhold til mottakerland, men vi må også se på forhold i transittland og opprinnelsesland. Dette avspeiles i handlingsplanen vår. Flere av disse tiltakene er forankret i mer enn ett departement, og Utenriksdepartementet vil gjøre sitt slik at vi får satt dem ut i livet – sammen.

Først til det folkerettslige rammeverket:
Norge har sluttet seg til FN-konvensjonen mot grenseoverskridende organisert kriminalitet og den såkalte Palermoprotokollen som skal forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker. Vi har undertegnet Europarådskonvensjonen om tiltak mot menneskehandel, og vi skal ratifisere den om kort tid. Norge har også vært en initiativtaker og pådriver for andre regelverk, som Natos retningslinjer for bekjempelse av menneskehandel i fredsbevarende operasjoner.  

Tiltak innen ILO om tvangsarbeid skal også prioriteres, og vi ønsker å se hvordan man kan gjøre mer for å bekjempe illegal handel med organer som Rigmor nevnte.

Norges engasjement er viktig, men vi må ha støtte også fra andre land i denne globale kampen. Vi har derfor tatt opp bekjempelse av menneskehandel i politiske dialoger med en rekke stater – og det vil vi fortsette med. Vi vil blant annet få det sterkere inn i menneskerettighetsdialogene vi fører med Kina, Indonesia og Vietnam. Det er krevende og sensitivt for mange.

Men som vi alle vet: konvensjoner, planer og møter er ikke nok. Vi vil derfor i tillegg støtte organisasjoner og prosjekter som direkte kan hjelpe noen av de tusenvis av barn, kvinner og menn som hvert år blir ofre for menneskehandlere. Vi har allerede støttet informasjonskampanjer som advarer unge kvinner mot å tro på forlokkende arbeidstilbud i Norge. Videre har vi sett viktigheten av å etablere sikre bosteder for ofre. Medisinske tiltak, psykologisk hjelp og andre rehabiliteringstiltak har også vært viktig for gi ofrene hjelp til en ny start. Her kan frivillige organisasjoner ofte komme inn med verdifull spesialkunnskap. Og siden menneskehandel har en grenseoverskridende karakter, er den norske hjelpen også spredt på flere land. I 2006 har vi blant annet støttet prosjekt på Balkan, i Libanon, det sørlige Afrika, Tyrkia og i Ukraina.

Avslutningsvis vil jeg nevne at kampen mot handel med kvinner, menn og barn også krever en langsiktig satsing for å redusere de bakenforliggende årsakene som fattigdom, konflikter, skjev sosial fordeling og marginalisering. Derfor er styrking av kvinner og barns rettigheter høyt prioritert også i vår utviklingsbistand. Over nyttår skal utviklingsminister Solheim til Nigeria der menneskehandel blir et av temaene – han skal diskutere preventive tiltak, men også se om vi kan få til et samarbeid med returtiltak for ofre. 

I perioden 2006 – 2009 er det satt av 90 millioner kroner over Utenriksdepartementets budsjett til prosjekter som skal bekjempe menneskehandel. Disse midlene skal, kombinert med politisk og diplomatisk innsats, bidra til å gjøre en forskjell.

Vi kan gjøre en forskjell, og denne handlingsplanen viser vei.

Takk for oppmerksomheten.