Beskyttelse av faglige rettigheter er en forutsetning for rettferdig fordeling. Globaliseringen gjør det nødvendig å løfte kampen for faglige rettigheter til det internasjonale nivå.

I dag kommer sjefen for FNs organisasjon for arbeidsspørsmål (ILO), Juan Somavia, til Oslo. ILO er en pådriver for at full sysselsetting og beskyttelse av faglige rettigheter gjøres til et viktig politisk mål, både nasjonalt, regionalt og ikke minst globalt. Vi støtter fullt ut ILOs oppfordring til mer samordning og en bedre sosial profil i internasjonale organisasjoner som FN, Verdens handelsorganisasjon (WTO), Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF).

Globaliseringen fører til gjensidig avhengighet mellom oss og mennesker på motsatt side av kloden og gir en velkommen økning i kontakt og samarbeid over landegrensene. Vi har større tilgang på utenlandske varer og tjenester, til stadig lavere priser, og vi finner større markeder for vår egen eksport. Globaliseringen bidrar til utvikling både for Norge og de fleste andre land.

Men ikke alle tjener på globaliseringen. Til tross for flere år med fem prosent vekst i den globale økonomien fortsetter arbeidsledigheten å stige. 192 millioner var arbeidsledige ved utgangen av fjoråret. Halvparten av alle arbeidstakere tjener under to dollar dagen. I tillegg til økonomisk globalisering trenger vi også en sosial globalisering.

Også i vår del av verden erfarer vi nå en gryende sosial uro i kjølvannet av den globale konkurransen. Høy arbeidsledighet, press på fordelingspolitiske virkemidler og frykt for sosial dumping preger Europa. Vi må derfor se innenrikspolitikk, utenriks- og utviklingspolitikk i sammenheng. Vi arbeider aktivt for global rettferdighet og sosial og bærekraftig globalisering, som er en av hovedprioriteringene i Soria Moria-erklæringen.

Beskyttelse av faglige rettigheter som fagforeningsfrihet og retten til kollektive forhandlinger var forutsetninger for fremveksten av det moderne Norge, en demokratisk rettsstat med markedsøkonomi, med stabil vekst, rettferdig fordeling og frihet for enkeltmennesket som del av et fellesskap der alle får dekket sine grunnleggende behov. Det er i Norden man har lykkes best med å kombinere vekst og fordeling. Vi ser nå at den skandinaviske velferdsmodellen vekker interesse ikke bare i Europa, men også globalt.

WTO er vårt fremste globale instrument for å fremme økonomisk utvikling. Vi trenger tilsvarende sterke instrumenter for å fremme rettferdig fordeling, og vi arbeider aktivt for å styrke ILO. Under WTOs ministermøte i Hong Kong i desember understreket vi at arbeidstakeres rettigheter hører hjemme i WTO-sammenheng. Det må bli bedre samsvar mellom ILOs og WTOs arbeid. Vi arbeider også i FN for å gjøre ILOs ”Agenda for anstendig arbeid” til en integrert del av utviklingslandenes fattigdomsstrategi. Vi oppfordrer utviklingslandene til å ratifisere og aktivt følge ILOs konvensjoner om barnearbeid, tvangsarbeid, diskriminering og fagforeningsfrihet.

Gjennom EØS-medlemskapet har Norge konkrete utfordringer som følge av etableringen av et felles marked. Vi har bl.a. gjort det klart overfor EU at retten til fri etablering på tvers av landegrensene ikke må føre til sosial dumping eller gå på bekostning av arbeidernes organisasjonsfrihet og rett til kollektive forhandlinger.

Kampen for faglige rettigheter er en viktig del av vår utenriks- og utviklingspolitikk overfor enkeltland. Faglige rettigheter står for eksempel sentralt i vår dialog med Kina om menneskerettigheter. EU og vesteuropeiske land er våre nærmeste allierte i kampen for faglige rettigheter. Men også flere utviklingsland er aktuelle for samarbeid og dialog.

Generaldirektør Juan Somavia vil være en viktig strategisk partner i arbeidet for en mer rettferdig globalisering. I inneværende år øker vi vår bistandsbevilgning til ILO med 25 prosent. Kampen mot barnearbeid har gitt positive resultater og er vårt viktigste satsingsområde. Vi styrker også innsatsen for likestilling og beskyttelse av kvinners rettigheter i arbeidslivet.

Regjeringen ønsker et nært samarbeid med privat sektor og det sivile samfunn i utformingen og utøvelsen av vår politikk for rettferdig globalisering. Vi har etablert et samarbeid med partene i arbeidslivet som bidrar med nyttig kunnskap. Internasjonalt er det særlig verdifullt at også norske arbeidsgivere slutter fullt og helt opp om denne målsettingen.

Vårt overordnede mål er å bidra til rettferdig globalisering, der arbeidere i alle land blir sikret grunnleggende rettigheter og sin rettmessige andel av verdiskapningen. I tillegg er vi overbevist om at en bedre fordeling av globaliseringens fordeler og ulemper vil være avgjørende for at ytterligere åpning av verdenshandelen skal være politisk mulig. Rettferdig globalisering er mulig, bare den politiske viljen er til stede.