Truet av islamister. Redaktør i Magazinet, Vebjørn K. Selbekk, har gitt ut boken ”Truet av islamister” og i forbindelse med bokutgivelsen skrev han en kronikk i Aftenposten 3. oktober der han mener Regjeringen ”brukte Magazinet som syndebukk” gjennom karikaturstriden i februar. Det kan ikke stå ubesvart.

Først vil jeg få uttrykke min forståelse for den svært krevende situasjonen Selbekk opplevde i februar og for de belastningene dette har påført ham og hans familie. Mens striden raste tok jeg kontakt med ham og ga uttrykk for min støtte til ham både som redaktør og som medmenneske. Og i den forsoningen han inngikk med Islamsk Råd oppfordret jeg ham til ikke å renonsere på den retten han har som redaktør.

Fikk oppmerksomheten. Selbekk gjør et viktig poeng av at også andre medier på ulikt tidspunkt gjenga faksimiler av Jyllands-Postens tegninger av profeten Muhammed. Jeg har ikke noen gang insistert på at det utelukkende var Magazinet som trykket dem. Men det var Magazinets oppslag med en faksimile av tegningene som hovedillustrasjon som fikk oppmerksomhet – ute og hjemme – lenge før jeg eller noen fra Regjeringen kommenterte saken.

Det store flertall av medier valgte å ikke trykke dem. Jeg mener derfor det er dekning for å si at i den aktuelle situasjonen var det ”ingen toneangivende norske medier som trykket tegningene”. Selbekk mener at Magazinets oppslag kunne stått i hvilken som helst avis. Det er riktig. Poenget er at det ikke gjorde det.

Gikk ikke til angrep. Selbekk skriver at han opplevde et råkjør mot Magazinet. Jeg kan forstå at han opplevde det slik. Men jeg kan ikke gå med på at dette var et ”regjerings-initiert råkjør” og jeg kan ikke på noen måte stå inne for at den norske regjeringen ”gikk til angrep” på Magazinet. Magazinet sto i sentrum, på grunn av trykkingen og den oppmerksomheten som fulgte. Selbekk trykket sin sak og ledsaget den av et budskap om at den illustrerte en strid mellom Vesten og islam.

Det er og var hans klare rett som ansvarlig redaktør og jeg berømmer det mot han viste ved å stå rakrygget i striden som fulgte. I disse dagene var det debatt etter debatt der saken ble reist og der Selbekk deltok – både om ytringsfrihet og om religionsstrid. I noen debatter deltok også jeg, og i flere spørsmål var Selbekk og jeg uenige. Men det hører hjemme i et demokrati.

Når vi skal vurdere saken i ettertid, må vi ikke glemme den situasjonen vi opplevde i februar, med brennende ambassader og trusler mot nordmenn over store deler av verden. I alle intervjuer, i norske og internasjonale medier, understreket jeg at vi har ytringsfrihet og at en regjering ikke kan eller vil gripe inn mot en redaktørs ansvar. Og jeg tok skarp avstand fra den vold og vandalisme mange grep til. Men jeg sa også at jeg beklaget at mange opplevde sine følelser og sin tro krenket. Og jeg fant det nødvendig å formidle at disse ytringene ikke var uttrykk for den norske regjeringens eller det norske folks syn. Det er for øvrig på linje med de uttalelsene den danske regjeringen kom med.

Formidable utfordringer. Jeg har hatt noen samtaler med Selbekk siden februar. De fleste av dem har vært gode samtaler. På ett punkt er vi helt enige: I vår tid står vi overfor noen formidable utfordringer i møte mellom religioner og kulturer. Her kan vi ha ulikt syn i hva det krever av oss for å mestre denne sameksistensen. Men jeg tror vi vil være enige om å stå vakt om grunnprinsippene vårt samfunn er bygget på, ytringsfriheten og menneskerettighetene, herunder retten til fri religionsutøvelse og retten til ikke å bli krenket for sin tro.

See the article in english