Historisk arkiv

Ny europapolitikk, nå!

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksminister Jonas Gahr Støre utfordrer både ja-siden og nei-siden – og alle andre – til å revitalisere europadebatten. (03.04.06)

Utenriksminister Jonas Gahr Støre

Ny europapolitikk, nå!

Innlegg i VG, 1. april 2006

En aktiv bruk av EØS-avtalen er vår hovedinngang til det europeiske samarbeidet. Avtalen gjør at vi kan løse felles problemer og utfordringer og gir oss mulighet til å ivareta våre interesser og verdier. Ja-siden og Nei-siden bør derfor finne sammen om felles posisjoner!

En aktiv europapolitikk er et satsningsområde for regjeringen. En aktiv europadebatt er en forutsetning for å lykkes med dette. Jeg vil derfor utfordre både ja-siden og nei-siden – og alle andre – til å revitalisere europadebatten. Ikke for å ta bort de skarpe kantene, men for å gjenfinne dybdene, dilemmaene og den europeiske dagsorden. Uten en god og kritisk debatt tappes vår viktigste ressurs: kunnskapen.

Praktiske løsninger. Debatten bør speile at europeisk samarbeid dreier seg om å finne gode, praktiske løsninger på felles utfordringer: hvordan vi skal sikre fred og stabilitet, løse klima- og miljøutfordringer, sikre stabil energiforsyning, håndtere grenseoverskridende helseproblemer, sikre sosial utvikling, velferd og rettferdighet, og hvordan vi styrker dialogen mellom ulike kulturelle og religiøse fellesskap. Når jeg møter mine kolleger i EU, er det for å drøfte konkrete, praktiske løsninger på slike utfordringer som står på dagsorden.

EØS-avtalen er bærebjelken i regjeringens europapolitikk. Vi gjør dette fordi det er en god avtale som sikrer norsk deltakelse i det indre marked. EØS-avtalen er effektiv og innovativ. Den har vist seg å være både robust og fruktbar. EØS-avtalen har også vært et velfungerende nasjonalt politisk kompromiss.

Men EØS-avtalen har begrensninger. Den gir rett til å delta i tidlige faser av EUs beslutningsprosess, men den gir oss ikke stemmerett, og det er flere områder den ikke dekker. Vi må utnytte andre kanaler for innflytelse enn medlemsstatene, ofte mer uformelle.

Slik er EØS. Det er vår utfordring. Å utnytte EØS-avtalen stiller store krav til oss. Derfor revitaliserer vi nå arbeidet med europasakene. Vi legger frem en stortingsmelding til sommeren – en handlingsplan for europapolitikken – som vi kaller EØS-pluss.

En aktiv europapolitikk handler om at vi i større grad ser mulighetene og fokuserer på hvor vi kan bidra og hva vi kan bidra med. På flere områder ønsker EU og medlemslandene dialog med oss fordi vi har ressurser, kompetanse og erfaringer. Vi opplever dette nå spesielt innenfor energisikkerhet og maritim politikk.

Deltakelse. Nøkkelordene i vår europapolitikk er åpenhet, kompetanse og deltakelse. Vi må ha kunnskap om, tolke og forstå det som skjer i EU, og vi må være i stand til å handle til riktig tid og på riktig måte. Vi arbeider for et kompetanseløft i hele samfunnet. Vi styrker også dialogen og samarbeidet med regionale og lokale myndigheter, med arbeidslivets parter, med næringslivet, organisasjoner og bevegelser, forskere, media og andre parter. Her er det mange som sitter med lang erfaring, viktig kompetanse og gode nettverk.

Men en aktiv europapolitikk forutsetter også debatt. Samtale skaper løsninger. Diskusjon får fram engasjement. En levende og livlig europadebatt burde være vår viktigste ressurs i europapolitikken – ja, selve drivstoffet.

Dessverre er det ikke alltid slik. Norsk europadebatt har for ofte vært preget av spørsmålet om medlemskap. Det er naturlig, men betydningen av tilknytningsform overdrives ofte, og nyansene forsvinner. Debatten havner lett i kjente spor, med kjente aktører og ofte uten påfyll av nye tanker.

Involvering. Ja- og nei- siden vil bestå – fordi debatten om medlemskap ikke kan defineres ut av norsk debatt. Men det er begrenset utsikt fra skyttergravene. Vi har et dårlig grunnlag for en aktiv, nasjonal politikk overfor EU om vi er uenige om alt, og vi skader oss selv om vi konstruerer uenighet fordi alt skal leses i et ja- og nei-perspektiv. Vi må kunne spørre, undre og reflektere over kjente spørsmål, og ikke minst, i forhold til nye spørsmål som kommer opp i et Europa i en rivende utvikling. Jeg tror nemlig at det er et mye større felles grunnlag for å enes om strategi og innhold på de aller fleste Europa-utfordringene vi møter.

Vi vil gi vårt bidrag til revitaliseringen. Vi vil bidra til at de folkevalgte involveres, at de får informasjon tidlig i viktige prosesser og at de gis et bedre grunnlag for debatter om viktige valg og utfordringer.

Vi vil skape større åpenhet og synlighet om regjeringens aktiviteter, prioriteringer og resultater. Vi vil øke støtten til de organisasjoner som er engasjert i europaspørsmål. Vi oppfordrer også næringslivets aktører til å bidra i det offentlige ordskiftet, både om lovgivning under utarbeidelse i EU og om den europapolitiske dagsorden.

Uenighet er bra og reelt, men den bør ikke skygge over det vi kan og bør enes om.

Dersom dere tar utfordringen, inviterer jeg dere til å presentere resultatet på det første møtet i vårt nye nasjonale europaforum, som vil bli lansert i stortingsmeldingen. Et felles bidrag fra dere ville fornye europadebatten og være et viktig bidrag til en aktiv, norsk europapolitikk.