Statssekretær Kjetil Skogrand

Presselansering av ”Ytringer om Ibsen / Said about Ibsen”

Gyldendal forlag,
Mandag 3. april 2006

Innledning

Det er en stor glede for meg å ønske velkommen til lanseringen av en spesiell bok, som på norsk ville hett ”Ytringer om Ibsen”, men som i denne form ikke finnes på norsk. Til gjengjeld utgis den på sju andre språk i forbindelse med årets store nasjonale og internasjonale markering av Ibsenåret. Blant annet på engelsk, med tittelen ”Said about Ibsen”.

Boka er ikke skrevet av Ibsen og ikke nødvendigvis skrevet i hans ånd, men den er utvilsomt et resultat av den inspirerende og engasjerende kraft Ibsens verker fortsatt har, hundre år etter hans død. Betydningen av hans diktning demonstreres også tydelig i det mangfold av kulturuttrykk som inngår i årets markering.

Noe av årsaken til dette er utvilsomt at hans verker ikke bare var både nyskapende og provoserende i hans egen samtid, men fremdeles kan være det i vår tid. Tema som personlig moral, likestilling, individets frihet, ytringsfrihet, maktmisbruk og korrupsjon, er dagsaktuelle og engasjerer enkeltmennesker over hele verden.

For å belyse slike universelle og tidløse tema benyttet Ibsen norske karakterer og miljøer i sin diktning. Dette norske bakteppe er noe av bakgrunnen for at jeg er overbevist om at også utlendinger vil være interessert i å lese om norske samtidsforfatteres opplevelser av Ibsens sentrale verkene.

Ibsen var først og fremst verdensborger, og er en internasjonal størrelse. I så måte er hans diktning vel kjent, men det er en nasjonal oppgave for Norge å bidra til ytterligere oppmerksomhet omkring hans diktning og dens relevans i dag.

Bakgrunn for prosjektet

Som dere er kjent med utga Gyldendal i løpet av 2005 tolv av Ibsens mest sentrale verker i pocketform med etterord skrevet av tolv norske, profilerte samtidsforfattere og skribenter. Etterordene representerer ikke en tradisjonell, litterær analyse, men personlige refleksjoner og kommentarer til de respektive verkene. De ulike tilnærmingene som forfatterne har valgt gjør at de tolv etterordene utgjør en interessant samling som står trygt på egne ben uten orginaltekstene.

Utenriksdepartementet, som har hovedansvaret for den internasjonale markeringen av Ibsenåret, så umiddelbart her en mulighet til å vise omverdenen ”den gamle mesters” aktualitet gjennom stemmene til noen av dagens norske kulturbærere. I tett samarbeid med Gyldendal og NORLA er derfor etterordene oversatt til syv språk og gjøres nå tilgjengelig for teater-, litteratur- og samfunnsengasjerte mennesker over hele verden.

Jeg er overbevist om at de over 20 000 eksemplarene som i disse dager sendes ut til et tretti-talls land, vil bidra til en ytterligere interesse for både Ibsens orginalverker og for norske samtidsforfattere og deres bøker. Boka vil bli benyttet aktivt i våre utenriksstasjoners markering av Ibsenåret og deres generelle arbeid med å fremme norsk litteratur. Boka vil også være et ledd i vår målsetting om skape ytterligere debatt internasjonalt om de tema Ibsen reiser og som vi er opptatte av i dag.

Regjeringens internasjonale kulturløft

Denne regjering legger stor vekt på å styrke det utenrikskulturelle feltet. Kultursamarbeid i bred forstand er en viktig del av vårt forhold til andre land. Kultur skaper arenaer og møteplasser som er nyttige ikke bare for fagmiljøene involvert, men også for myndigheter og ulike befolkningsgrupper.

En bred eksponering av norsk kultur og norske kunstnere i utlandet bidrar til å styrke bildet av Norge som en nyskapende og moderne nasjon. Samtidig er vår satsing basert på en erkjennelse av at kunst og kultur er en verdi i seg selv og betydningen av å fremme kulturell og kunstfaglig utvikling.

Norsk litteratur internasjonalt

En videre satsing på norsk litteratur i utlandet inngår derfor som en viktig komponent i regjeringens kulturløft. Langsiktig og målrettet arbeid har allerede gitt resultater; det er en stadig økende interesse for norsk litteratur i andre land. Antallet norske forfattere som oversettes til andre språk har vært sterkt stigende de senere årene.

"Jeg var i Berlin for et par uker siden i et annet ærend (det dreide seg om energi), og da nyttet jeg anledningen til å kikke innom noen tyske bokhandlere. Jeg var imponert over antallet norske titler i hyllene, ikke bare av etablerte norske forfattere, men også av yngre forfattere som kanskje ikke har et stort publikum her hjemme. Dette illustrerer verdien av oversettelser, diden det gjør at norskspråklige forfattere kan nå et bredere publikum. Det er nemlig ikke til å komme fra at det norske språkområdet er temmelig begrenset i omfang. En annen stor norsk dikter har uttrykt sin frustrasjon over å tilhøre et lite språk, nemlig Henrik Wergeland, og jeg skal få sitere ham:

Kongeørn, med Lænke spændt

om sit Been og Vingen brudt,

som i over tyve Aar,

siden den blev halvdød skudt,

har for simpel Gaardhund tjent

paa en ensom Bondegaard,

lider dog

ei den arme Digters Vaande,

som i lidet Folk er født,

hen i Verdens Hjørne stødt,

med et Sprog,

som ei rækker fra sin Krog

længer end dets Læbers Aande.

Jeg vet ikke om noen av forfatterne av etterordene som publiseres i dag har følt det slik, men nå når de iallfall ut til et internasjonalt publikum på sju ulike språk!"

Bredden i nyere norsk litteratur reflekteres godt i den interessen vi ser hos utenlandske forlag når de velger hvilke norske forfattere de vil oversette og utgi i sitt land. Dette innebærer at ikke bare veletablerte forfattere med et stort publikum fanger oppmerksomhet ute, men også de unge og til dels nyskapende forfattere som nasjonalt skriver for et mindre publikum. Utover den egenverdi denne, positive utviklingen har for hver enkelt forfatter, er den med på å presentere det moderne og mangfoldige Norge internasjonalt. Boka vi lanserer her i dag er utgjør i så måte ytterligere et nyttig bidrag