Utviklingsminister Erik Solheim (SV)

Skjerpede krav til FN

For Norge er det viktig at FN-apparatet arbeider på en måte som vi kan stå inne for.

Kronikk i Klassekampen 19.04.06

FN er en tegning vi må lage selv, sa den svenske generalsekretæren Dag Hammarskjold for mange år siden. Ingen annen organisasjon kan erstatte FN som forvalter av internasjonal folkeskikk og rettferdige internasjonale kjøreregler. Ingen kan erstatte FN som garantist for at også små staters innspill er med når makten i verden summeres opp. Og ingen kan skape FN bortsett fra medlemslandene selv. Det var derfor Norge var med på å grunnlegge FN, og det er derfor Norge i dag er en av FNs største bidragsytere. Derfor er jeg også glad for at Jens Stoltenberg leder FN-reformpanelet som skal tegne FN-kartet for framtida, på sentrale områder som utvikling, miljø og humanitær bistand. En europeisk undersøkelse i fjor høst viste at 8 av 10 nordmenn stoler på FN – et tall langt høyere enn i andre land. Regjeringen arbeider for at folk flest skal ha grunn til å fortsette å stole på FN. Organisajonen er langtfra perfekt – men den er det beste vi har. Derfor er det positivt at Klassekampen setter søkelys på hvordan Norge prøver å påvirke FN. Jeg oppfordrer enda flere til å delta i denne debatten.

Det er i norsk egeninteresse at vi har et sterkt FN. For å ta ett nærliggende eksempel; Norges to største eksportartikler, petroleum og fisk, henter vi fra havområdet utenfor norskekysten. Før var dette omdiskutert område, nå kontrollerer Norge ressursene. Dette er er resultat av internasjonale avtaler, framforhandlet i FN-regi. Havområdene grenser til to stormakter, Storbritannia og Russland – og det er ikke mulig å tenke seg at Norge ville fått kontroll med disse ressursene dersom det ikke hadde vært internasjonale kjøreregler som sto som garanti for det. I dette tilfellet kom kjørereglene Norge til gode. En annen gang kan det være at internasjonal rett tilsier noe som går i norske interessers disfavør. Men det generelle prinsippet står vi for, at vi trenger et globalt samarbeidsorgan, som ivaretar alle lands interesser på lik linje. Dette kan Norge si med stor troverdighet, fordi vi helt siden opprettelsen av FN har gått inn for den type internasjonale kjøreregler.

I Soria Moria-erklæringen står det at vi gjennom FN ønsker en plattform for å fremme norske interesser i tillegg til å arbeide for internasjonal solidaritet og rettsorden. Derfor velger denne regjeringen å gi mer penger til FN. Men samtidig velger vi å stille større krav til hvordan pengene skal brukes. Vi vil bruke de muligheter vi har til å påvirke FN til å bli et mer effektivt globalt samarbeidsorgan. Vi ønsker å gjøre FN bedre i stand til å fremme Tusenårsmålene, bekjempe fattigdom, bidra til fred og internasjonal rettferdighet – kort sagt: Til å gjøre verden til et bedre sted å være for oss alle. Det betyr ikke at vi med norsk støtte skal gi FN blankofullmakt for hva pengene skal brukes til. Internt i Utenriksdepartementet er det nå i gang et arbeid for å finne ut hvordan Norge kan få større innflytelse enn i dag. Vi må løpende vurdere om vår støtte blir benyttet på best mulig måte. Blir den ikke det, må vi kanalisere pengene annerledes. Derfor er det ikke utelukket at Norge kan komme til å kutte støtten til noen av de over tjue FN-organisasjonene som i dag mottar norsk bistand.

FNs utviklingsprogram, FNs matvareprogram og Unicef får nå mer ressurser og tilsagn fra Norge om støtte som går over flere år. Det blir dermed lettere for dem å planlegge. Samtidig varsler vi tydeligere krav til organisasjonene. Vi stiller blant annet krav om miljøhensyn og kvinne- og likestillingsperspektiv. Vi krever også at de skal samordne seg med andre organisasjoner slik at ressursene blir utnyttet best mulig. Skjerpede krav om hva norske penger brukes til i FN, er i tråd med økt bevissthet om at bistand i høyeste grad er politikk. Norsk bistand brukes målrettet til å fremme fred, bygging av demokrati og sivilt samfunn. Vi skal jobbe aktivt og målrettet i styrer, konferanser og samrådsmøter, samt være bevisste i vår støtte til spesielle tiltak og kutte eller vri økonomisk støtte for å påvirke FN-organisasjonene mest mulig effektivt.

Og det er helt riktig som Klassekampen skrev den 25.03., at vi gjerne vil ha flere nordmenn inn i den daglige driften av FN. Men å si at Norge kjøper seg til stillinger i FN, er å snu saken på hodet. Faktisk er vi et av de landene som har færrest ansatte i FN. Organisasjonene selv innrømmer at Norge er blant de mest underrepresenterte. Når vi bare har 10 – 20 nordmenn ansatt i FN-organisasjoner med mer enn tusen ansatte, viser det at vi altfor lang tid stått for lite på kravet om å få flere velkvalifiserte nordmenn inn i FN-systemet.

For land som Norge er FNs daglige arbeid av stor betydning. Derfor er det viktig at vi er med på å sette vårt preg på organisasjonens arbeid der vi kan. FN er en stor organisasjon, der det meste av arbeidet utføres i den daglige dont, av ansatte fra alle verdens hjørner. Der bør også nordmenn være til stede. Derfor er vi opptatt av at FN-organisasjonene rekrutterer nordmenn – nordmenn som tar med seg de verdier vi står for inn i det daglige arbeidet. Og som Torild Skard skrev den 11.04. må de selvfølgelig tilfredsstille FN-organisasjonens kompetanse-krav. Norge har mye kunnskap som FN kan og bør trekke på. Men vi vet at FNs rekrutteringssystem krever aktiv oppfølging fra medlemslandene, og vi er nødt til å engasjere oss for å sikre at våre kandidater kommer med – slik også de fleste andre land gjør.

Regjeringa arbeider hardt for å styrke FN. Nettopp derfor må vi stille krav – til en effektiv, ubyråkratisk organisasjon. Vi vil øke støtten, sammelignet med tidligere. Men vi vil også stille tøffere krav til FN-organisasjonene om at de leverer resultatene i kampen for fred og utvikling.