Sjekkes mot fremføring

Kjære venner,
kjære ”groruddøler”, kjære Guri Lie Zeckendorf,

Dette er billedhuggeren Nico Widerbergs monument over Trygve Lie. - Arbeiderjuristen fra Grorud, som fikk oppdraget med å bygge De forente nasjoner. - Utenriksministeren fra Londonregjeringen. Over 60 år tilbake i tid.

Da Kong Harald avduket monumentet i 1994, måtte det først renses fordi noen hadde sprayet ”Norge for nordmenn” på det.

I sommer brukte noen kjettinger og en stjålet bil til å velte alt sammen. - Noen sa det også var en politisk handling.

Hva er det med Trygve Lie?

De politiske begrunnelsene har jeg ingen tro på. Trygve Lie hadde mange fiender, og det er mange som har gjort sitt for å sverte ham, men det har skjedd på andre, mer raffinerte måter.

Stalin sendte sjefsanklageren fra Moskvaprosessene, Andrej Vysjinskij, til FNs sikkerhetsråd i New York for å knekke Trygve Lie og gjøre ham mer føyelig. Det klarte han ikke. Men Vysjinskis løgner og propaganda var vanskeligere å fjerne enn spraymalte rasistiske slagord.

Her snakker vi om hærverk, begått av ungdom i drift, på leting etter mål og mening med livet.

Kanskje ville Trygve Lie ha kjent seg litt igjen?

Han vokste opp her i Groruddalen, blant rallarer og arbeidere. Moren Hulda drev et spiseri like ved den gamle ullvarefabrikken på nedre Grorud. Faren var reist til Amerika – ja, som fremmedarbeider ville vi ha kalt det.

Var Trygve Lie en ungdom i drift? Nei. Trygve Lie drev ikke. Han styrte sin egen ferd. Oppdriften var stor. Målene klare.

Og energien var stor. Mye måtte få utløp. Han var med på å stifte Grorud IL. Jeg vet ikke om hans 13,28 meter i tresteg fortsatt er klubbrekord?

Først og fremst valgte han å gå inn i de store spørsmål og utfordringer sin tid, nasjonalt og internasjonalt.

Trygve Lie utdannet seg til jurist og tok verv i Det norske Arbeiderparti. Han ble stortingsrepresentant og justisminister, var - som nevnt - utenriksminister i eksilregjeringen i London, hvor han i disse krigsårene var med på å lose Norge gjennom en farlig tid, en tid med avgjørende veivalg. Trygve Lie utformet atlanterhavsdoktrinen for norsk utenrikspolitikk, som vi har bygget på siden.

Trygve Lie representerte Norge på San Francisco-konferansen høsten 1945 der FN ble opprettet, og han ble verdensorganisasjonens første generalsekretær. Trygve Lie fra Norge.

Verdens vanskeligste jobb, kalles det i dag. Trygve Lie kunne sagt mye om hvorfor.

Han skulle bygge opp sekretariatet, finne et permanent hovedkvarter, og lede denne helt nye organisasjonen. Han skulle sette en standard for FNs og generalsekretærens rolle og innflytelse i forhold til stormaktene.

Han hadde verdiene, han hadde vyene og visjonene. Han ville bygge en ny verdensorden.

En verdensorden med menneskers rettigheter i sentrum.

En mer rettferdig verden. En fredeligere verden.

En verden der også den lille mann og kvinne, og småstatene, og de nye, de fattige statene, har innflytelse – ikke bare stormaktene, ikke bare de rike og de ressurssterke.

Dette gjorde Trygve Lie i et mellomstatlig og globalt klima som ikke var enkelt. Han arbeidet og kjempet for en mektig verdensorganisasjon, og han truet med å gå av når han følte seg motarbeidet av stormaktene.

Nazismen var knust, men freden ble ikke langvarig. ”Aldri mer” ble fortsatt ufred.

Som FNs første generalsekretær måtte Trygve Lie håndtere etterkrigstidens første internasjonale kriser: India-Pakistan-konflikten, Palestina, Korea. Alle generalsekretærer etter ham har slitt med det samme.

Trygve Lie kom selv i konflikt med både Stalins Sovjetunionen og McCarthy-periodens USA. Klimaet var spent.

Med makt følger ansvar. Det fikk Trygve Lie føle. Han tok det ansvaret, og han beholdt visjonene.

Monumentet viser Trygve Lie på talerstolen. Sokkelen er i solid granitt.

Det er et naturlig ståsted for verdensborgeren fra Groruddalen.

I dag har Alna, Furuset og Grorud mange verdensborgere. Verden er kommet hit – noe jeg nettopp har fått et godt inntrykk av ved skolen jeg besøkte – og av fjerdeklassingene som synger her nå i ettermiddag. Bydelssamfunnet har forandret seg, og verdenssamfunnet har forandret seg. Begge deler har bidratt til å gjøre Trygve Lie – og det han sto for - enda mer relevant.

Trygve Lie, som var så engasjert i den store verden og i De forente nasjoner.

Trygve Lie, som elsket Groruddalen og ble boende her i dalen mesteparten av livet.

Kan man tenke seg en mer passende representant for det moderne Norge, Norge som pådriver internasjonalt?

Trygve Lie tålte mye. Slik statuen av ham har tålt mye. Han hadde beina på bakken.

Så hva er det med ham?

Diplomaten Trygve Lie er et forbilde for dagens utenrikstjeneste, enten det gjelder atlantisk samarbeid eller vår innsats for fred og forsoning.

Grorud-gutten Trygve Lie er et forbilde for dagens unge, som viser hva vi kan få til når vi bruker kreftene på å samarbeide og bygge opp – og ikke rive ned.

Verdensborgeren Trygve Lie er en flott representant for Alna, Furuset og Groruddalen.

Derfor er jeg glad for at bydelen her, lokalbefolkningen, senteret her, og ikke minst kunstneren selv har vært så raske med å få reparert monumentet og få det tilbake på plass. Jeg får håpe at statuen vil få stå i fred i tiden framover - men hvis den mot formodning skulle bli revet ned igjen, er jeg overbevist om at bydelssamfunnet er villig til å gjøre mye for å få reist ham igjen!

En stor takk til alle som har bidratt her i ettermiddag til et flott arrangement – blant annet til Furuset skole, Kampen Janitsjarorkester og Rohey Taalah - trass i det isnende regnet.

Det er en stor glede og ære for meg - nær sagt å få ”gjen-avduke” statuen av Trygve Lie.

Velkommen hjem, Trygve.

****

Les også utenriksministerens kronikk i Dagsavisen 07.12.06 Velkommen hjem, Trygve