Historisk arkiv

Utenriksministerens svar på et skriftlig spørsmål fra representanten Morten Høglund (FrP) vedr. utenrikstjenestens oppgaver i forhold til norske borgere som har eiendom i utlandet.

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksminister Jonas Gahr Støre

Utenriksministerens svar på et skriftlig spørsmål fra representanten Morten Høglund (FrP) vedr. utenrikstjenestens oppgaver i forhold til norske borgere som har eiendom i utlandet.

Stortinget, 3. april 2006

Spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 671 (2005-2006)

Spørsmål fra representanten Morten Høglund (FrP):

En norsk familie som eier en eiendom i Alfaz del Pi i Spania har siden 2004 opplevd det mareritt at deres hus har blitt okkupert av en annen norsk familie, etter et leieforhold. På grunn av det spanske lovverket har det ikke lykkes familien å få tilbake sin egen eiendom fra leietakerne. På hvilken måte assisterer norsk utenrikstjeneste i Spania denne familien og på hvilken måte jobber man mot spanske myndigheter for å få endret lov og praksis slik at utleiere av fast eiendom ikke skal få slike skrekkopplevelser?

Utenriksministerens svar:

Den aktuelle saken som representanten Høglund tar opp har sitt grunnlag i en sivilrettslig tvist som det ikke er opp til norsk utenrikstjeneste å ta stilling til. Vår ambassade i Madrid har imidlertid vært i kontakt med begge parter i saken, fungert som bindeledd overfor spanske myndigheter, formidlet kontakt med advokat og også bistått med oversettelsestjenester. Det er opp til partene selv å søke en løsning på saken, enten i form av å komme fram til en minnelig ordning, eller ved å søke en avklaring innenfor det spanske rettsvesenet.

Etter folkeretten er det opp til det enkelte land å vedta lover og utøve offentlig myndighet på eget territorium, inklusive politi- og annen håndhevingsmyndighet. Nordmenn som oppholder seg i Spania må forholde seg til spanske lover og regler, inklusive på områder som investering i og utleie av fast eiendom.

Så lenge et annet lands lover og regler ikke strider mot grunnleggende menneskerettigheter eller mot andre internasjonale forpliktelser, har ikke norske myndigheter noen foranledning til å gå inn for å endre disse. På samme måte forventer vi at andre lands myndigheter respekterer norske lover og regler. Norske myndigheter kan imidlertid gjøre andre lands myndigheter oppmerksom på uforholdmessige ulemper for norske borgere.

Den bistand utenrikstjenesten kan gi norske borgere i utlandet i slike rene sivilrettslige tvister er derfor først og fremst generelle råd og opprettelse av kontakt med lokal advokat.