Sjekkes mot framføring

President, ærede forsamling,

Jeg skal konsentrere meg om tre temaer som har stått sentralt under det norske formannskapet i det nordiske utenrikspolitiske samarbeid dette året:

• Reform av FN,
• bekjempelse av menneskehandel,
• og vårt samarbeid i nord.

Reform av FN

La oss slå det fast, minne oss om det: De forente nasjoner er vårt viktigste virkemiddel for å skape en bedre verden. Og derfor er FN-reform blant de områder der de nordiske land har hatt det beste og mest fruktbare samarbeidet. - Ikke uten grunn. FN står for kjerneverdier for de nordiske land. Samarbeid om fellesløsninger, i møte med globale utfordringer.

Vi ønsker et sterkere, et mer effektivt FN, et FN som kan styrke eksisterende og skape enda flere internasjonale kjøreregler, et FN i første rekke for å sikre fred, verne om de universelle menneskerettigheter, og skape utvikling.

Vi nikker gjenkjennende til mange av FN-reformpanelets forslag innen utvikling, nødhjelp og miljø, hvor min regjeringssjef, Jens Stoltenberg, er formann, og hvor også Sverige har bidratt aktivt ved Ruth Jacobys innsats. Ett FN på landnivå, tryggere finansiering og felles styre for FNs utviklingsvirksomhet: Alt dette er gode og kjente nordiske forslag, som vi nå har fått bred gjennomslag for.

De nordiske land bør fortsatt være pådrivere for administrativ reform i FN. Vi deler generalsekretærens overgripende visjon om et bedre, mer dynamisk og kompetent FN-sekretariat.

Panelet er viktig. Disse tankene er ikke lenger et analytisk bidrag fra fem nordiske land, men felles tankegods fra mennesker i posisjon, både i nord og sør. Nå er det land i sør i dette panelet som har stått i fremste rekke og krevd ett FN, med en klar leder og et felles program. Også USA har nå framholdt at de vil prøve ut modellen med felles finansiering av FNs totale innsats i hvert land, uten øremerkinger.

Dette er ingen liten seier. Men det er ingen grunn til å hvile på laurbærene. Det er viktig at de nordiske land fortsetter sitt aktive arbeide for å fremme FN-reform. Reformpanelets rapport offentliggjøres om noen få dager, den 9. november, og da starter kampen for å virkeliggjøre ideene. På samme måte som vi har vært pådrivere for å få fram gode forslag, skal vi sammen også stå i fremste rekke for å sikre gjennomføringene av forslagene.

Det krever fortsatt systematisk og langsiktig arbeid, langs fire hovedlinjer:

Først: Vi må skape forståelse i sør for behovet for reform. Vi ønsker reformer - ikke fordi vi skal innskrenke virksomheten i FN – men fordi et mer effektivt FN kan bidra mer til utvikling i sør. Vi må alle bruke de politiske kontaktene og kanalene vi har, og vi må involvere hovedstedene i sør. Det kommende nordisk-afrikanske utenriksministermøtet representerer her en god anledning.

For det andre: Vi må sikre bred oppslutning blant givere utenom Norden. Det finske EU-formannskapet gjør en viktig jobb inn mot Den europeiske union. Men vi må også få med land som USA og Japan – FNs to største bidragsytere.

For det tredje: Vi må arbeide i FNs styrende organer for å sikre oppfølgende vedtak. Vi er ikke alle representert overalt, men til sammen dekker vi alle de viktige styrende organer i FN. Ikke minst i Sikkerhetsrådet – hvor Danmark nå innehar sete ut 2006 - og der Island – med aktiv nordisk støtte – forhåpentligvis kan ta plass i 2009.

Og for det fjerde: Norden bør utnytte at vi til sammen har finansiell tyngde i FN. Vi har finansielle muskler. Vi bidrar - som kjent - med om lag en firedel av FNs frivillige ressurser for utvikling, nødhjelp og miljø. Flere må bidra – men få kan sammenlignes de nordiske land som troverdige pådrivere for et sterkt FN – basert på vår lange tradisjon som sterke politiske og finansielle bidragsytere.

La oss utnytte det handlingsrom dette gir oss.

Menneskehandel

President,

Menneskehandel er det andre tema for denne redegjørelsen – et dypt alvorlig og menneskelig sett tragisk tema i vår globaliserte tidsalder: Handel med mennesker er blitt en verdensomspennende virksomhet drevet fram av profitt i milliardstørrelsen. Alle land i Østersjøområdet er berørt, enten som mottakerland, transittland eller opprinnelsesland. Dagens nye slaver finner vi på gater, på bordeller, innelåst i leiligheter hvor de holdes i jerngrep av bakmenn.

Et tett og forpliktende regionalt samarbeid er helt nødvendig for å møte slike grove brudd på menneskerettighetene. Den nordisk – baltiske arbeidsgruppe, som Anna Lindh tok initiativet til i 2002, har gitt arbeidet et bedre politisk fokus og bidratt til at de åtte land i dag har felles standarder i tråd med FNs Palermoprotokoll mot menneskehandel. Landene samarbeider også om retur og rehabilitering av ofre for menneskehandel i opprinnelseslandene. Dette er et viktig arbeid.

EU framhever vårt nordisk-baltiske samarbeid som en god modell for regionalt samarbeid mot menneskehandel. Det gjør også Economic Community of West African States, som har etablert en arbeidsgruppe mot menneskehandel etter samme modell.

Østersjøstatenes statsministre besluttet i sommer at det nordisk-baltiske regjeringssamarbeid mot menneskehandel gradvis skal overføres til Østersjørådet, og det svenske formannskapet vil legge strukturene på plass for dette. På den måten vil ressursene utnyttes bedre. Samtidig vil det kunne gi oss en bedre mulighet til å få viktige transitt- og avsenderland som Polen og Russland med i samarbeidet.

Det er bra at også parlamentarikersiden har engasjert seg i disse spørsmålene – noe vi ser i de rekommandasjoner som Nordisk Råd har gitt.

Norden må stå samlet og jobbe effektivt og godt koordinert i kampen mot menneskehandel.

Nordområdene, Arktisk råd, Barentssamarbeidet, EUs nordlige dimensjon

President,

For en stor del av Sør-Europas befolkning er kanskje selve uttrykket og ”stedet” Nordområdene både vagt og forbundet med kulde, is og snø. Men vi kjenner Nordområdene – the High North – og vi kjenner disse områdenes mange utfordringer, globale utfordringer – og områdenes rike muligheter. For mange av oss er Nordområdene hverdagen. Her henter vi våre ressurser, fra skogen, fra havet, fra jorda og fra under havbunnen. Her utnytter vi energien, fra elver, skog, vind, fra petroleumsforekomster. Derfor er nordområdene viktige for oss.

Siden slutten av Den kalde krigen er nordområdene løftet opp på den politiske dagsorden på en helt annen måte. Rammene er endret. Dette skyldes dels også viktige initiativer som Barentssamarbeidet, Den nordlige dimensjon og Arktisk samarbeid – men først og fremst er det en økende erkjennelse av nordområdenes betydning – politisk, økonomisk, forskningsmessig, kulturelt, den menneskelige dimensjon.

Denne regionen – som var preget av kald krig, forutsigbarhet og spente relasjoner mellom øst og vest og liten menneskelig kontakt over landegrensene – er åpnet opp, til å bli en region med et vell av nye muligheter og utfordringer. Og ressurser.

I Barentshavet finner vi Europas rikeste fiskefelter. 60 prosent av fisken herfra leveres til Europa. Det samme havet, havbunnen, har viktige petroleumsforekomster. For å kunne fortsette å leve av – og eksportere - fisk i de kommende generasjoner, må havmiljøet bevares. Det må stilles strenge miljøkrav. Petroleumsvirksomhet og fiskerier må kunne eksistere sammen, side om side.

Klimaendringer kan på sikt gjøre det mulig å åpne en nordlig sjørute. Vi må da være forberedt på betydelig økt skipstrafikk i våre farvann. Dette vil gi nye utfordringer både når det gjelder beredskap og beskyttelse av miljøet.

På norsk side har vi vedtatt en helhetlig forvaltningsplan for vår del av Barentshavet, som legger rammer for fiskerier, skipsfart og petroleumsvirksomhet. Vårt mål er at de høyeste standarder for miljø og sikkerhet skal gjelde i hele Barentshavet. Barentshavet må forbli verdens reneste hav.

Skal vi nå disse målene, må samarbeidet med Russland bygges ytterligere ut. Russland er en viktig partner i nord – og det må bli enda viktigere – både bilateralt og som deltaker i bredere samarbeidsfora.

Den nordlige dimensjon er en nyttig overbygning for de nordiske lands arbeid i nordområdene. Den nordlige dimensjon vil fra neste år framstå i ny drakt. Med ny plattform på plass vil Nordlig dimensjon ikke lenger være ”EUs” nordlige dimensjon, men en felles politikk som EU, Russland, Norge og Island står sammen om som likeverdige partnere. Alle vil ha et felles, likeverdig ansvar for at politikken kan omsettes i praktisk samarbeid til beste for Nord-Europa.

Nordlig dimensjon vil omfatte et bredere samarbeid enn ”veikartene for de fire rom” i EU-Russland-samarbeidet. Samtidig vil Nordlig dimensjon fortsatt ha fokus på målsettinger som er av spesiell viktighet i nordområdene – som miljø, urfolks behov, kulturelt mangfold, helse og livskvalitet.

Alle de fire regionale rådene er viktige mekanismer for praktisk gjennomføring av Nordlig dimensjon. Her samarbeider de nordiske land godt.

Vi har spesielt gode muligheter for tett og samordnet innsats når formannskapene - som nå – ivaretas av de nordiske land. Finland i Barentsrådet og EU, Sverige i Østersjørådet og Norge i det nordiske regjeringssamarbeidet og Arktisk råd. Det må vi utnytte.

I Arktisk Råd er det skandinaviske samarbeid om de kommende tre formannskapsperioder nettopp innledet. Norge har – i samarbeid med Sverige og Danmark – utarbeidet program for vår formannskapsperiode som kan legge grunnlaget for et mer langsiktig arktisk samarbeid. Vi vil styrke det internasjonale samarbeid om globale klimaendringer og bærekraftig bruk av ressursene i nord.

Samtidig ønsker vi å se på mulighetene for å effektivisere arbeidet i rådet. Vi tar også sikte på å etablere et midlertidig sekretariat i Tromsø i våre formannskapsperioder.

Den nordlige dimensjon og de regionale rådene i nord vil i årene framover gi viktige bidrag til styrket samarbeid i Nord-Europa. Fra regjeringenes side skal vi spille godt på lag med parlamentarikerne for å få dette til, til beste for befolkningen i nord.

• Se også Støres innlegg i debatten om Co-existence of Civilizations