I dag gjenreiser vi monumentet over Trygve Lie. Han må stå som et forbilde for dagens unge, et eksempel som viser hva vi kan få til når vi bruker kreftene på å samarbeide og bygge opp – og ikke rive ned.

Arbeiderjuristen Trygve Lie fra Grorud fikk oppdraget med å bygge De forente nasjoner (FN) for over 60 år siden. Da Kong Harald avduket monumentet hans i 1994, måtte det først renses fordi noen hadde sprayet ”Norge for nordmenn” på det.

I sommer brukte noen kjettinger og en stjålet bil til å velte alt sammen. Noen sa det også var en politisk handling.

De politiske begrunnelsene har jeg ingen tro på. Trygve Lie hadde mange fiender, og det er mange som har gjort sitt for å sverte ham, men det har skjedd på andre, mer raffinerte måter.

Stalin sendte sjefsanklageren fra Moskvaprosessene, Andrej Vysjinskij, til FNs sikkerhetsråd i New York for å knekke Trygve Lie og gjøre ham mer føyelig. Det klarte han ikke. Men Vysjinskis løgner og propaganda var vanskeligere å fjerne enn spraymalte rasistiske slagord.

Her snakker vi om hærverk, begått av ungdom i drift, på leting etter mål og mening med livet.

Kanskje ville Trygve Lie ha kjent seg litt igjen. Han vokste opp i Groruddalen. Moren Hulda drev et spiseri like ved den gamle ullvarefabrikken på nedre Grorud. Faren var reist til Amerika – som fremmedarbeider.

Var Trygve Lie en ungdom i drift? Nei. Trygve Lie drev ikke. Han styrte sin egen ferd. Oppdriften var stor, og målene klare.

Trygve Lie utdannet seg til jurist og tok verv i Det norske Arbeiderparti. Han ble stortingsrepresentant, justisminister og var utenriksminister i eksilregjeringen i London. I disse krigsårene var han med på å lose Norge gjennom en farlig tid, en tid med avgjørende veivalg. Trygve Lie utformet atlanterhavsdoktrinen for norsk utenrikspolitikk, og den har vi bygget på siden.

Trygve Lie representerte Norge på San Francisco-konferansen høsten 1945 der FN ble opprettet, og han ble verdensorganisasjonens første generalsekretær. Trygve Lie fra Norge.

I dag kaller man det ”Verdens vanskeligste jobb”. Trygve Lie kunne sagt mye om hvorfor.

Han skulle bygge opp sekretariatet, finne et permanent hovedkvarter, og lede denne helt nye organisasjonen. Han skulle sette en standard for FNs og generalsekretærens rolle og innflytelse i forhold til stormaktene.

Han hadde verdiene, han hadde vyene og visjonene. Han ville bygge en ny verdensorden.

En verdensorden med menneskers rettigheter i sentrum. En mer rettferdig verden. En fredeligere verden. En verden der også de små og fattige har innflytelse, ikke bare stormaktene, ikke bare de rike og de ressurssterke.

Dette gjorde Trygve Lie i et mellomstatlig og globalt klima som ikke var enkelt. Han arbeidet og kjempet for en mektig verdensorganisasjon, og han truet med å gå av når han følte seg motarbeidet av stormaktene.

Som FNs første generalsekretær måtte Trygve Lie håndtere etterkrigstidens første internasjonale kriser: India-Pakistan-konflikten, Palestina, Korea. Alle generalsekretærer etter ham har slitt med det samme.

Trygve Lie kom selv i konflikt med både Stalins Sovjetunionen og McCarthy-periodens USA. Klimaet var spent.

Med makt følger ansvar. Det fikk Trygve Lie føle. Han tok det ansvaret, og han beholdt visjonene.

Billedhugger Nico Widerbergs monument på Furuset viser Trygve Lie på talerstolen. Sokkelen er i solid granitt. Det er et naturlig ståsted for verdensborgeren fra Groruddalen.

I dag har Furuset og Grorud mange verdensborgere. Bydelssamfunnene har forandret seg, og verdenssamfunnet har forandret seg. Begge deler har bidratt til å gjøre Trygve Lie – og det han sto for - enda mer relevant.

Trygve Lie, som var så engasjert i den store verden og i De forente nasjoner. Trygve Lie, som elsket Groruddalen og ble boende i dalen mesteparten av livet. Kan man tenke seg en mer passende representant for det moderne Norge, et Norge som pådriver internasjonalt?

Diplomaten Trygve Lie er et forbilde for dagens utenrikstjeneste, enten det gjelder atlantisk samarbeid eller vår innsats for fred og forsoning.

Groruddølen Trygve Lie er et forbilde for dagens unge, som viser hva vi kan få til når vi bruker kreftene på å samarbeide og bygge opp – og ikke rive ned.

Verdensborgeren Trygve Lie er en flott representant for Groruddalen.

Trygve Lie tålte mye – akkurat slik statuen av ham har tålt mye. Jeg ønsker å takke bydelen, lokalbefolkningen, og ikke minst kunstneren selv med arbeidet som er gjort for å få reparert monumentet og få det tilbake på plass.

Velkommen hjem, Trygve.