Utenriksminister Jonas Gahr Støre

WTO-forhandlinger i krise – alternativer til WTO

Globaliseringskonferansen 2006
Oslo, 20. oktober 2006

Momenter som grunnlag for innledningen

Sjekkes mot framføring

Kjære forsamling,

• Takke for invitasjonen. Setter pris på denne anledningen til å fortsette dialogen med Handelskampanjen, og de interessegrupper dere mobiliserer, i diskusjonen om WTOs rolle i globaliseringsprosessen.
• Regjeringen markerte denne uken sitt ett-årsjubileum. Etter å ha sittet et år som utenriksminister, kan vårt møte i dag være en passende anledning til å løfte blikket for å diskutere spørsmål med en stor horisont.
• Debatten omkring WTO involverer og engasjerer mange grupperinger i samfunnet vårt, med ulike interesser. For å gjøre jobben min i forhold til WTO, er det viktig for meg å ha kontakt med alle dem – alle dere – som har viktige bidrag å komme med. Det gjelder ikke minst Handelskampanjen.
• Dette er jo ikke min første kontakt med Handelskampanjen. Vi hadde en god diskusjon på et åpent møte som dere arrangerte for et par måneder siden. Og for et par uker siden fikk jeg besøk av dere i UD hvor dere overleverte et åpent brev til Regjeringen, som et bidrag til videre refleksjon og diskusjon om veien videre i forhandlingene om internasjonale handelsregler.
• Brevet var på seks tettskrevne sider! – Ja, jeg vet jo fra før at dere har mye på hjertet. Det er bra å ha mye på hjertet. Og det er bra å ha hjertet med i diskusjonen om WTO. Det har også Regjeringen. For det vi sikter mot, er et rettferdig system for internasjonal handel.
• Først vil jeg imidlertid understreke følgende: Handel er bare én del av det omfattende problemkompleks som dreier seg om globalisering, fattigdom, internasjonal rettferdighet. Det er også en rekke andre temaer, som hver for seg bare utgjør én del, f.eks. helse, utdanning, jenters rettigheter, osv. Det er en krevende oppgave å se alt dette i sammenheng.
• WTO er det instrument vi har for å nærme oss en rettferdig regulering av den internasjonale handelen.
• Det er ingen strategi for Norge å gå ut av WTO. WTO er og blir sentralt.
• WTO-forhandlingene ble suspendert i juli i år, på ubestemt tid. – Hva vil nå skje med WTO? Er dette slutten for WTO?
• Nei. WTO eksisterer, selv om forhandlingene har gått i stå, og det regulære arbeidet fortsetter i WTOs mange organer. WTO-institusjonene finnes fortsatt og WTO-organene fortsetter arbeidet med de mandater de har nå.
• Noen eksempler på dette:
• Tvisteløsningsmekanismen er sentral i WTO og fortsetter sitt arbeid. En sak jeg selv kjenner godt, er konflikten mellom EU og flere latinamerikanske land om handelen med bananer; der jeg har fått i oppgave å forsøke å tilrettelegge for en minnelig ordning mellom partene. Ecuador vurderer nå om det er formålstjenlig å være med på fortsatt dialog, eller om det er bedre å gå til tvistesak i WTO. Tvisteløsningsmekanismen gir Ecuador viktige kort på hånden i forhold til EU.
• En annen tvistesak som går videre uavhengig av stillstand i forhandlingene, er vår egen laksesak. Fra norsk side har vi nå, for første gang, gått til sak i WTO alene, mot EUs antidumpingtiltak mot norsk laks, som vi mener det ikke finnes holdbart grunnlag for. Denne saken innebærer krevende arbeid for oss, uavhengig av at Doharunden er suspendert.
• En rekke land ønsker å bli medlem av WTO, og forhandlingene med disse fortsetter. For eksempel: Arbeidsgruppen for Vietnams tiltredelse til WTO i ferd med å avslutte sitt arbeid og Vietnam blir snart WTO-medlem. Forhandlingene om russisk medlemskap går også videre, selv om man der fortsatt står overfor betydelige utfordringer.
• Arbeid fortsetter løpende med ”vedlikehold” av det systemet for internasjonal handel som WTO er i dag.
• U-landene trapper opp sin deltakelse i WTO. Gjennom det året jeg nå har fulgt WTO på nært hold, har jeg hatt god kontakt med en rekke ulike utviklingsland, og jeg har kunnet konstatere at disse setter et sterkt preg på WTOs arbeid.
• Samtidig er det en av WTOs kjernefunksjoner å være et forum for forhandlinger. Det trengs for å komme videre i reguleringen av internasjonal handel. Hva som vil skje med Doharunden videre, er derfor selvfølgelig et viktig spørsmål.
• Mye oppmerksomhet er knyttet til betydningen for WTO av det forestående mellomvalget i USA, og andre politiske valg som ligger foran oss, inkludert presidentvalget i USA.
• Som grunnlag for dagens diskusjon er det stilt spørsmål om motkreftene og alternativene til WTO.
• Vi må skille mellom to ting: En tøylesløs globalisering basert på markedskreftene. Og et internasjonalt regelverk gjennom WTO for å legge tøyler på, eller lage kjøreregler for, denne globaliseringen.
• Hvis vi vender ryggen til WTO, hvor går vi da? Etter min oppfatning vil vi da gå til noe som er mye verre, en situasjon der ”kjøttvekta rår”, der ”makt kan gå foran rett” temmelig uhindret fordi det ikke finnes reguleringer og et regelbasert system med sanksjonsmuligheter.
• Globaliseringen må tøyles. Konflikter må løses, basert på rett, ikke på makt.
• De krefter som gjør seg gjeldende i WTO er selvfølgelig også basert på reelle maktforhold. Organiserte interesser presser på i større eller mindre grad. Men det er noe vi kjenner fra de fleste andre sammenhenger. Og det er politikernes oppgave å balansere disse interessene mot hverandre, på en god måte gjennom å etablere et tjenlig regelverk.
• Hva er politikken i WTO? Det finnes ikke noe entydig svar. Noen vil forsøke å presse frem regler som tjener deres egne snevre interesser. Det er en del av et demokratisk system å ta ansvar for å bekjempe slike forsøk, enten de dreier seg om handelsvridende og utviklingshemmende subsidier, urimelige antidumpingtiltak eller andre forhold.
• Og ofte er ikke bildet så entydig som noen vil ha det til.
• Særlig er det viktig å innse at utviklingslandene ikke utgjør en ensartet gruppe. Det er her nok å nevne at Brasil er en pådriver for et mer åpent system for handel med landbruksvarer, mens India er en pådriver i forhandlingene om handel med tjenester, begge på bakgrunn av sterke eksportinteresser.
• Heller ikke Afrika er en ensartet gruppe. Bob Geldof har blant annet i norske aviser i høst tatt til orde for en egen handelsavtale som kun skal tilgodese Afrika. Men det finnes også fattige land utenfor Afrika, og forskjellene på det afrikanske kontinentet er store. En slik avtale for Afrika vil ikke være noe tjenlig instrument. Heller ikke de afrikanske landene ønsker et slikt initiativ.
• Vi står da igjen med et multilateralt system i WTO som vi må leve med, og hvor vi må identifisere våre egne interesser, slik andre deltakere må identifisere sine interesser.
• På norsk side har vi et bredt, sammensatt spekter av interesser i forhold til arbeidet i WTO:
• • Dels har vi systemiske interesser av å utvikle gode spilleregler for internasjonal handel, som et ledd i arbeidet for rettferdig global styring.
  • Vi har våre egne næringsinteresser som vi må ivareta på en forsvarlig måte.
  • Vi har sterk interesse av å skape utvikling, særlig i de fattigste landene, der deltakelse i internasjonal handel kan være et meget viktig bidrag.
  • Og gjennom forpliktende avtaler vil vi dessuten skape mer forutsigbare systemer som vanskeliggjør korrupsjon og vilkårlighet, gir vekstvilkår for gode styresett, og skaper et bedre grunnlag for fruktbart samarbeid.
• Hva er så utviklingslandenes interesser i WTO? Også her står vi overfor sammensatte spektre av interesser u-landene imellom og innenfor det enkelte u-land.
• Med andre ord: Mange, viktige ulike hensyn må balanseres. Men det er nettopp det politikk handler om. – Og det er også politikken i WTO. Takk for oppmerksomheten.