Fortsatt håp om fred

For første gang på flere år har det vært mulig for Norge å få en palestinsk statsminister og en israelsk utenriksminister sammen til et internasjonalt givermøte. 

I dag vil Norge lede et møte i New York i det internasjonale giverforumet for palestinerne, AHLC (Ad Hoc Liaison Committee).  

Også arabiske land deltar på høyt politisk nivå, sammen med FNs generalsekretær og utenriksministere fra USA, Russland, EU, Kvartettens representant Tony Blair og flere andre.    

Som så ofte sagt og hørt før: Vi står foran avgjørende måneder i Midtøsten. Mange av de uløste spørsmålene gjenstår, konfliktene stikker dypt, motsetningene er mange. Erfaringene tilsier at vi skal være varsomme med optimisme. Like fullt tas det politiske initiativer det er viktig å støtte. Vi må ikke miste håpet om fred. 

For første gang siden 2001 pågår direkte politisk samtaler mellom Israel og palestinerne. President Mahmoud Abbas og statsminister Ehud Olmert drøfter jevnlig de grunnleggende spørsmål knyttet til konflikten og til opprettelsen av en selvstendig palestinsk stat. Det trengs ikke alternative kanaler for kontakt mellom partene. De har kontakt direkte, og det er bra.    

Bygger tillit 

USA engasjerer seg med aktiv støtte til disse samtalene. De arabiske landene er tettere involvert enn ved tidligere forhandlingsrunder. President Bush inviterte i sommer partene til et politisk høynivåmøte i Washington. Vil en prinsipperklæring om dannelsen av en palestinsk stat bli klar til dette møtet? Eller kommer partene nærmere enighet på de viktigste utestående spørsmålene – som er retur av land til palestinerne, israelske bosettinger, flyktningspørsmålet og Jerusalems status? Det gjenstår å se, men møtet må bli noe mer enn en fotobegivenhet.  

Dagens AHLC-møte i New York handler ikke om disse spørsmålene. Men at møtet finner sted har likevel politisk betydning. Det bygger tillit, knytter kontakter og legger et viktig grunnlag i prosessen framover. Økonomisk stabilitet og utvikling i Det palestinske området er en forutsetning for fred mellom Israel og palestinerne.  Neste steg kan bli en giverkonferanse for palestinerne. 

Problemsakene er likevel mange. For palestinerne er det en tragedie at det okkuperte folket selv er delt etter at samlingsregjeringen brøt sammen. Utgangspunktet med splittelse på palestinsk side er krevende, og israelske ledere har også vanskelige balanseganger. 

Norge har en viktig oppgave i å samle giversamfunnet og støtte reformene den palestinske statsministeren gjennomfører. Slike reformer er nødvendige og møtet i dag vil gi den palestinske statsministeren anledning til å presentere reformarbeidet. Samtidig får i dag giverne en anledning til å normalisere støtten til Den palestinske selvstyremyndigheten etter en lang periode med midlertidige løsninger.  

Palestinerne vil nå gis muligheten til å styre egne budsjetter og ha større kontroll. Vi skal bort fra en situasjon der palestinerne nesten utelukkende får ren nødhjelp.  

Det som trengs, er langsiktig utvikling og kapasitetsbygging. Samtidig må humanitær bistand opprettholdes. Gaza og den store befolkningen der må ikke glemmes, noe den palestinske statsministeren selv legger stor vekt på. Norge vil foreslå at giverne etablerer et fond for budsjettstøtte, til drift av sykehus og skoler og til lønninger til helsepersonell og lærere.  

Hardt presset 

Den palestinske økonomien er hardt presset på grunn av konflikten og det israelske stengningsregimet omkring Gaza og på Vestbredden. Det private næringslivet i Gaza står i fare for å bryte helt sammen. På Vestbredden er situasjonen noe bedre. Men når den israelske separasjonsbarrieren er ferdig, vil den ramme hardt også der. 

Det israelske stengningsregimet må endres for å kunne skape en bærekraftig økonomisk utvikling i Det palestinske området. Israel viser til at stengte grenser til Gaza skyldes trusselen fra militante palestinske grupper, og at separasjonsbarrieren og de mange sjekkpunktene på Vestbredden bidrar til å forhindre angrep på Israel derfra. 

Israelske sikkerhetsbehov må tas på alvor. Rakettangrepene fra Gaza mot Israel er uakseptable og understreker Israels uro. Selv så jeg konsekvensene da jeg besøkte Sderot i august. Samtidig skaper sikkerhetstiltakene nød og stor frustrasjon hos palestinerne. Derfor må Israel og Den palestinske selvstyremyndigheten bli enige om et fungerende samarbeid for å endre stengingsregimet, og derfor må dette inn i de samtalene israelske og palestinske ledere nå fører direkte seg i mellom. 

Stor risiko 

En varig politisk løsning kan heller ikke oppnås dersom man ikke samtidig får til palestinsk forsoning. En slik forsoning må palestinerne selv ta tak i. Et samlet Palestina kan bare ha en sentral myndighet under presidentens ledelse. 

Problemene er fortsatt mange, og risikoen for tilbakeslag og ny vold er stor. Men det er også nye muligheter. Vi vet at befolkningen ønsker fred. Vi må aldri gi opp håpet og arbeidet for fred, for en robust og rettferdig løsning, som har bred folkelig støtte.  

Fra norsk side skal vi gjøre det vi kan. Møtet i dag er ett bidrag.