Åpenhet om Nord-Kaukasus

Aage Borchgrevink henleder min oppmerksomhet på situasjonen i Nord Kaukasus i forbindelse med utgivelsen av sin nye bok ”Den usynlige krigen; Reiser i Tsjetsjenia,
Ingusjetia og Dagestan” (Dagbladet 16. oktober 2007).

Borchgrevink har skrevet en viktig bok, nettopp fordi den kan bidra til å motvirke det som bokas tittel henspeiler på, at det som skjer i Nord-Kaukasus forblir ukjent for resten av verden. Som han helt riktig påpeker, står Europarådet sentralt i arbeidet for å sikre demokrati, grunnleggende menneskerettigheter og stabilitet i Europa. Tsjetsjenia-problematikken er på dagsorden i alle Europarådets organer. Det er viktig fordi Europarådet forvalter helt avgjørende menneskerettighetsprinsipper som alle Europas land må respektere. Det er prinsipper som former en europeisk identitet.

Russland har de siste årene blitt dømt av Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg for en rekke grove menneskerettighetsbrudd i Tsjetsjenia. I tillegg til økonomisk skadeerstatning til ofrene er Russland forpliktet til å endre lovgivning på flere områder, blant annet med virkning for sikkerhetsstyrkene.

Norge arbeider på flere fronter for å sette fokus på situasjonen i Tsjetsjenia. Som alle deltakere i Europarådets ministerkomite, har Norge sitt ansvar for å følge opp avgjørelser i menneskerettighetsdomstolen og minne berørte land om at de må følges opp i praksis. Vi tar temaet opp jevnlig med russiske myndigheter, blant annet i våre faste konsultasjoner om menneskerettighetsspørsmål. Vi støtter Europarådets viktige arbeid, og vi bidrar til et omfattende prosjektarbeid i Nord-Kaukasus (35 millioner kroner i 2007), hvor en forbedring av menneskerettighetssituasjonen er et viktig mål.

Det er helt uakseptabelt dersom personer som klager til Domstolen i Strasbourg, deres familie og advokater blir utsatt for press og represalier. Det er også i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Europarådets parlamentarikerforsamling inviterte nylig Ministerkomiteen til å rette en anbefaling til medlemsstatene om å treffe tiltak for å hindre slikt press og represalier. Norge støtter dette forslaget.

I våre politiske samtaler med russiske myndigheter er menneskerettigheter og demokrati en viktig del av programmet. Vårt forhold til Russland er meget omfattende, særlig i nord. Vi er opptatt av å ha en god og konstruktiv dialog med russiske myndigheter innen alle de ulike saker som opptar våre to land. Mye har utviklet seg til det bedre i Russland når vi sammenlikner med situasjonen for 10 år siden og enda mer om vi ser tilbake til Sovjet-tiden. Samtidig er vi urolig over flere trekk ved utviklingen i dagens Russland. Det gjelder rettssikkerheten og demokratiutviklingen i generelt, og det gjelder de brudd på menneskerettighetene som er dokumentert i Tsjetsjenia. Jeg blir, som Borchgrevink, opprørt over å høre om forsvinninger, drap, vilkårlige arrestasjoner og tortur i fengslene.

Vårt stadig tettere samarbeid med Russland begrenser ikke vår dialog om demokrati, menneskerettigheter eller andre vanskelige spørsmål. Jeg vil heller si det slik at vårt gode forhold til Russland gir oss åpninger til å diskutere også vanskelige spørsmål, som situasjonen i Tsjetsjenia som Russland ser som følsomt. Vi har i dag en mulighet for samarbeid og meningsutveksling med russiske myndigheter som er større enn den har vært noen gang tidligere i historien. Det gjelder også åpenhet om situasjonen i Nord-Kaukasus.