Utenriksministerens innlegg under budsjettdebatten i Stortinget 05.12.07

Utdrag fra debatten. For hele debatten og alle andre innlegg og replikker, se Stortingets nettsider. 

Budsjett handler om politikk, og det har vært en god debatt her i dag. Jeg mener at det overordnede budskap er at det er bred enighet om norsk utenrikspolitikk, bred enighet om hovedlinjene – og det illustrerer denne teksten.

Ser man stort på det, har norsk utenrikspolitikk egentlig ett opposisjonsparti, og det er Fremskrittspartiet. En meget innsiktsfull representant, representanten Høglund, markerer det med sin formulering: Verden er som den alltid har vært, det er ”business as usual”. Det er Fremskrittspartiets historieforståelse. Det mener vi bør debatteres ganske inngående. Derfor har vi fra Utenriksdepartementets side startet debatten om Norges rolle i globaliseringen. Vi publiserer i dag 200 innspill fra forskere over hele verden på hvordan Norge berøres av dette, og jeg håper folk vil ha glede av å lese det.

Et par kommentarer til punkter i budsjettinnstillingen. Når det gjelder nordområdene, så er jeg også tilfreds med at det er en bred støtte rundt måten vi tenker der. Vi gjennomfører nå strategien som er lagt fram for et år siden, punkt for punkt.

Jeg ser at noen av opposisjonspartiene plusser på vår nordområdesatsing. Det er jeg egentlig glad for. Og det er mange interessante forslag, la meg si det - kanskje særlig i Høyres ulike innspill - som jeg merker meg. Det er da noen millioner kroner mer. Men jeg vil si at det er på toppen av den halve milliarden vi har løftet på plass over to år, så det har iallfall skjedd et stort skifte. Vekten på kunnskap er viktig, og særlig dette med vekten på kunnskap rundt det arktiske - det er noe jeg merker meg.

Når det gjelder Afghanistan, er det stort engasjement. Jeg vil bare få si at jeg opplever også at det er bred enighet. Det er i denne innstillingen helt felles merknader rundt det sivile og bruken av ressurser der. Jeg har ingen problemer med å svare positivt på den henstillingen som kom fra representanten Høybråten på vegne av opposisjonen. Jeg opplever at jeg knapt snakker om annet enn betydningen av den sivile bistanden. Jeg utelukker ikke at den kan øke, også i 2008, utover rammene vi nå har planlagt, fordi dette er en operasjon i bevegelse, og vi må være i stand til å være offensive. Men her skal vi kunne komme tilbake på en egnet måte, slik forslaget er framsatt, så jeg har ingen problemer med det.

Det jeg har problemer med, er at Norge ikke er aktiv i WTO. Dette har vi brukt svært mye tid på. Vi er ett av 150 land, og Norge, som et land utenfor de store sammenslutningene, sitter på innsiden i de innerste møtene, når beslutninger tas. Så her står Norge på. Vi venter å kunne få forhandlingspapirer fra forhandlingsledelsen uti januar. Vi er på overtid for fjerde eller femte gang. Så om det er en mulighet for gjennombrudd på Doha denne gangen eller ikke, det er fortsatt åpent. Men vi må være forberedt på at det kan skje.

Fremskrittspartiet er fortsatt avviket. Noen av de store kuttene fra i fjor er faktisk blitt rettet opp, slik jeg ser det. Men det er fortsatt interessant, som et uttrykk for den verden vi lever i, at de kutter 88 % på Afrika, 98 % på Asia og 60 % i Midtøsten.

USA, som er et land som ofte inspirerer Fremskrittspartiet, har for første gang valgt å gå inn med betydelig økonomisk støtte til de palestinske selvstyremyndighetene - også budsjettstøtte - og ser det som en viktig del av oppfølgingen av Annapolis, og kommer til å melde dette på den giverkonferansen Norge har ansvaret for i Paris om to uker. Så det er et uttrykk for at på dette området henger økonomisk utvikling og fred sammen.

Så vil jeg bruke noe tid på spørsmål rundt UDs organisasjon. Man kunne kanskje ha ønsket å kunne bruke mer tid på de store politiske spørsmålene, men det er blitt brukt tid på det fra opposisjonen, og jeg skal prøve å svare på dette.

Jeg kan avkrefte at det skjer vesentlige endringer i UDs organisasjon. Morten Høglund snakket om at det var Fremskrittspartiets tese. Det var riktignok bygget på Aftenposten. Aftenposten gir ofte solid grunnlag for egne meninger, men ikke denne gangen. Han spør om det er en overordnet strategi - og det kan jeg bekrefte. Den overordnede strategien er innretningen av Regjeringens utenrikspolitikk, forankret i mine og utviklingsministerens redegjørelser i Stortinget. Så er det ifølge norsk tradisjon Regjeringens ansvar å innrette apparatet slik at vi kan levere på den strategien. Men vi gjør det i full åpenhet. Hadde det vært betydelige endringer her, hadde vi måttet i en type konsultasjon med Stortinget for å orientere og forankre.

Men jeg vil minne om at Fremskrittspartiet i sitt budsjett kutter 100 mill. kr på drift i UD på programområde 02. For dem som kjenner kodene, så er 02 det som er mitt ansvarsområde. Og jeg kan fortelle at hvis man skulle kutte 100 mill. kr på drift på 02, så hadde det gått ambassader og generalkonsulater bortetter her, om vi skulle dekke inn det. Så har utviklingsministeren 03-området, som han kan snakke for.

Også Høyre kutter på drift. Representanten Vallersnes spurte om ikke tiden nå kanskje var inne for å øke bevilgningen til utenrikstjenesten. Det er en diskusjon jeg veldig gjerne tar internt i Regjeringen og i samfunnsdebatten. Høyre har valgt å kutte 10 mill. kr. Det utgjør driften av to generalkonsulater - vi er nede på den type marginer. Slik er det dette henger sammen. Jeg vil også minne om at det ikke var økninger på disse budsjettpostene i den tiden Høyre hadde utenriksministeren.

Vårt uteapparat består i dag av 104 utenriksstasjoner. De omgjøringer som vi har foreslått, de nedleggelser og flyttinger som er besluttet, omfatter fire av disse stasjonene. Det er utenriksstasjonene i Edinburgh og i Minneapolis, som ikke nedlegges, men som omgjøres. Jeg vil komme tilbake til det. Utenriksstasjonen i Tirana i Albania nedlegges, og vi flytter utenriksstasjonen i Tunis til Algerie. Så oppretter vi generalkonsulat i Sør-Kina, i Guangzhou, den store byen inne på fastlandet. Vi er det siste av de nordiske landene som nå gjør det. Vi oppgraderer ambassaden i Beirut, og vi oppretter en ambassade i Algerie. Der bør energilandet Norge være til stede.

Vi har 633 stillinger for utsendt personell på stasjonene våre. De omdisponeringer av stillinger som er besluttet, omfatter mindre enn 30 stillinger, altså 5 % av det totale. Over halvparten av disse omdisponeringene skjer på det såkalte 03-området og gjelder stillinger ved stasjoner i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Inndraging av stillinger skjer særlig ved stasjoner der bistandssamarbeidet er under omlegging, i Guatemala, Hanoi og Dacca.

Noen omdisponeringer skjer også hos meg - og det tåler vi. At vi bl.a kniper inn noe ved de største stasjonene, kan knapt kalles dramatisk. At vi reduserer fra 13 til 12 og fra elleve til ti ved våre to delegasjoner i Brussel, henholdsvis EU og Nato, er ingen endring av norsk utenrikspolitikk - det er evnen til å kunne drive vår virksomhet mer effektivt.

Så har jeg merket meg forslagene fra komiteens mindretall om å endre omgjøringen av generalkonsulatene i Minneapolis og Edinburgh. Regjeringen er ikke innstilt på å følge disse forslagene og står der vi står. Men jeg vil sterkt vektlegge at ”nedlegge” er feil. Vi ønsker å løse oppgavene våre der på en annen måte enn det vi gjør i dag. Og jeg håper at vi om noen år skal kunne vise at vi kan levere et resultat som ivaretar de sterke båndene vi har både til Skottland og til Midtvesten.

Midtvesten har engasjert mest, og det har også engasjert meg. Og jeg vil si at alle de engasjerte innleggene som har kommet, og de verdiene som er understreket i innspill både fra norsk og fra amerikansk side, slutter jeg meg til. Jeg er opptatt av å kunne vise at det ikke kreves to norske diplomater for å ivareta de verdiene. Her har Midtvesten og Norge et felles ansvar for i å ivareta dette på en måte som er framtidsrettet og offensiv.

Jeg er meget opptatt av å sikre en god representasjon i Midtvesten. Derfor er jeg glad for i dag å kunne informere om at Norges honorære generalkonsul i Minneapolis, som skal tjene Midtvesten, vil hete Walter Mondale, tidligere visepresident i USA. Han bekreftet i går kveld at han ser fram til å spille den rollen. Han vil bli støttet av en konsul som vil ivareta det diplomatiske arbeidet. Vi går nå inn i en spennende debatt mellom Mondale, ambassaden i Washington og Utenriksdepartementet om hvordan vi innretter det som Roger Moe, leder av delegasjonen som var her i forrige uke, formulerte som et nærvær for det 21. århundre. Jeg tar sikte på å være til stede i Midtvesten når Walter Mondale overtar. Vi kommer til å ha nær kontakt om hvordan vi kan følge opp kultur, næringsliv, teknologi og utdanning. Og jeg tror vi på denne måten skal kunne vise at vi er tro mot de viktige båndene til USA, og mot de viktige båndene til denne delen av USA spesielt, som går begge veier, og som kan tjene alles interesser.

På samme måten ønsker jeg å tenke når det gjelder utestasjonen i Edinburgh, når vi skal gå nærmere inn i det. Så vil jeg minne om at den forrige regjeringen kom til at den ville nedlegge generalkonsulatet i Hamburg, en viktig del av Tyskland som Norge har historisk sterke bånd til. Jeg stiller ikke spørsmål ved den beslutningen, men jeg tok som utenriksminister beslutningen om å opprette dette generalkonsulatet på ny, fordi vi anså at behovene var slik at det krevdes et generalkonsulat.

Vi vil evaluere effekten av det vi gjør disse to stedene, og være åpne for å lære av det vi gjør. Jeg tror det er viktig for utenrikstjenesten å kunne gjøre ting på ulike måter. Jeg er en sterk tilhenger av fornyelse av offentlig sektor. Jeg tror ikke vi her trenger våre utdannede diplomater, som skal være med i forhandlinger og løse krevende oppgaver og problemer - det er behov for dem over hele verden - til poster som dem i Minneapolis og i Edinburgh. Der kan vi finne nye måter å gjøre ting på.

Jeg håper at vi om en tid kan vise alle dem som har vært urolige, at den uroen ikke var nødvendig. Og hvis den fortsatt er nødvendig, vil vi selvfølgelig være åpne for å vurdere om vi kan gjøre ting på en annen måte.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Morten Høglund (Frp):

Jeg tar utenriksministerens brede oppmerksomhet på disse konsulatspørsmålene og utenrikstjenestens innretning som en bekreftelse på at Stortinget kan, skal og bør spille en rolle også i slike spørsmål. Det er bra.

Utenriksministeren vier Fremskrittspartiet stor oppmerksomhet - at vi utgjør forskjellen i norsk utenrikspolitikk - og snakker om våre kutt. Vi har sagt at klok bistand er bra. Vi har et bistandsbudsjett på 13,6 milliarder kr. Vi skammer oss ikke over det. I en internasjonal målestokk mener jeg vi står oss godt.

Handel er et annet område som har preget denne debatten. WTO var utenriksministeren selv inne på. Det har vært andre spørsmål. I Bergens Tidende tidligere i år stod det at Norge er verdensmester i toll på mat, og at ingen land kan konkurrere med oss når det gjelder tollbeskyttelse av landbruksnæringen. Skulle utenriksministeren sett at dette var annerledes?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Jeg er opptatt av å kunne følge opp Soria Moria-erklæringen, at vi skal kunne drive landbruk i alle deler av vårt land. Det skal skje innenfor et internasjonalt regime som står seg. Det regimet kan endre seg ganske betydelig gjennom de WTO-forhandlingene vi nå er med i.

Som jeg har sagt i denne sal tidligere, vil ikke noe land bli mer berørt av endringene på landbruksområdet - om de skulle bli slik de nå avtegner seg - enn Norge, i form av både toll, internstøtte og eksportsubsidier. Regjeringen vil delta i disse forhandlingene, vel beredt på at vi må bære den utfordringen. Og så må vi stille opp som en hel nasjon for å kunne legge til rette for et bærekraftig landbruk innenfor de rammene. Da mener jeg vi kan stå oss på å drive et sunt landbruk i hele landet. Det er ingen land som går inn i disse forhandlingene uten å ha også det målet.

Erna Solberg (H):

La meg få begynne med å gratulere statsråden med å ha skaffet Norge en utmerket honorær konsul. Jeg er helt sikker på at det vil bidra til å styrke mange bånd.

Men jeg har lyst til å understreke én ting. Når statsråden sier at disse endringene også dreier seg om innretningen av norsk utenrikspolitikk, er det ganske viktig at de også formidles til det norske storting på en måte som gjør at vi kan se igjennom og bli spurt om vi er enige i endringen av innretning.

Det er jo slik at det opprettes ambassade i Dili, i Burundi, i La Paz. Noen av oss vil stille spørsmål om det er nødvendig å stille så sterkt i akkurat disse områdene, i forhold til å ivareta nettopp det som er en utfordring i en globalisert verden, som ikke først og fremst er diplomatibiten, men som er mellommenneskelig samhandling, som er forskning og utvikling, som er næringsliv og bånd, som nettopp er det som preger våre bånd til Skottland og til Minneapolis og området i Midtvesten. Jeg håper at utenriksministeren vil legge seg dette på minne.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Jeg oppfattet ikke spørsmålet, men jeg skal legge meg på minne det representanten Solberg sier. Noen av disse stasjonene kan utviklingsministeren argumentere for. Vi er opptatt av ikke å øke antallet norske utenriksrepresentasjoner, så vi gjør også innsparinger for å få dette til å henge sammen.

Det skjer en endring i vektlegging, men det er i tråd med de retningslinjene vi har lagt opp i våre utenriks- og utviklingspolitiske redegjørelser. Vi kan svare godt på hvorfor vi styrker de ulike stasjonene slik vi gjør. Men så skal vi ivareta gamle vennskap, gamle bånd, som er viktige for oss i en politisk hverdag.

Jeg mener at svaret på hvordan vi ivaretar våre forbindelser i Midtvesten, er ikke å opprettholde den samme typen generalkonsulat som vi har hatt i 100 år, når vi er i en situasjon hvor vi kan løse ting på andre måter innenfor en økonomisk ramme, og kanskje til og med - det setter jeg et spørsmålstegn ved, for hvem vet? - enda bedre. Når vi får den typen markering vi nå gjør med Mondale, som går løs på den oppgaven med en stor grad av entusiasme, tror jeg vi kommer til å få en synlighet for norske interesser i den delen av USA som vi kan få veldig mye igjen for.

Dagfinn Høybråten (KrF):

La meg først takke for at utenriksministeren gir sin støtte til forslaget om å legge fram for Stortinget en plan for opptrappingen av den sivile bistanden til Afghanistan. Det er et stort behov for å få økt fokusering på det.

Så må jeg si at jeg ikke er like fornøyd med utenriksministerens håndtering av endringene av utenriksstasjonene. Dette er Regjeringens ansvar, men det er like fullt et område Stortinget har hatt klare meninger om. Og det er paradoksalt at den saken Stortinget desidert har fått mest henvendelser om under denne budsjettbehandlingen, er nedleggelsen av generalkonsulatet i Minneapolis. Det er paradoksalt at det spørsmålet overhodet ikke er nevnt i utenriksministerens framlegg av budsjettet overfor Stortinget.

Jeg må si når debatten først har oppstått: Utenriksministeren ser i utenrikskomiteens innstilling at dette er et forslag som skal behandles i stortingssalen, og så kommer han til Stortinget med en beskjed om at hans løsning allerede er gjennomført. Hvordan tror utenriksministeren han ville oppfattet dette hvis han var i opposisjon i Stortinget?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Det siste tror jeg ikke jeg skal spekulere i, men jeg vil bare si at vi samme dag som budsjettet ble lagt fram, informerte om at vi tok sikte på å omgjøre disse generalkonsulatene til honorære generalkonsulater. Det ble gjort i en pressemelding som kom sammen med budsjettet. Den saken hører etter mitt skjønn ikke hjemme i budsjettet, men det ble orientert om den, og det ble også debatt om den i utenrikskomiteen, hvor det avtegnet seg et flertall for Regjeringens forslag. Det er altså ikke noe det skal stemmes over etter vanlige prosedyrer.

Jeg tror ikke spørsmålet om nedleggelse av generalkonsulatet i Hamburg kom opp som en avgjørelse komiteen skulle ta. Dette ligger innenfor de prerogativer Regjeringen har. Vi var helt åpne og helt tydelige på det, og jeg mener det fra dag én har avtegnet seg et flertall for den beslutningen Regjeringen her har tatt, som jeg for øvrig vil si er Regjeringens prerogativ. Vi har vært åpne på det, og vi har arbeidet for å sikre en løsning som er så god som mulig, og vi mener at vi når det gjelder Midtvesten, får den løsningen.

Anne Margrethe Larsen (V):

Nordområdepolitikken ble nevnt, og den er jo stadig aktuell. Nyheten om at StatoilHydro er kommet inn på eiersiden på Sjtokman-feltet med 24 %, er i utgangspunktet sterkt gledelig for Norge. Men når den gledesrusen har lagt seg, må vi se på hva dette innebærer av nye bindinger for norsk politikk. Jeg tenker først og fremst her på miljøområdet, på energiområdet, på forskning, som nevnt, og på det sikkerhetspolitiske området. Jeg har lyst til å spørre utenriksministeren om hans vurdering av hvilke konsekvenser dette vil få for norsk utenrikspolitikk.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Det er et stort spørsmål på ett minutt. Men det er klart det får betydning for vårt forhold til Russland i nord. Det kunne jeg allerede konstatere under mitt besøk til Moskva for to uker siden. Jeg tror det er en mulighet og en utfordring Norge er godt rustet til å møte. Vi er vant til å arbeide med Russland i nord, vi kjenner Russland bedre enn mange andre kjenner Russland på dette området, og vi må gå fram på en måte der StatoilHydro gjør sin jobb innenfor sine rammebetingelser, og der norsk politikk på det utenrikspolitiske området og på det handelspolitiske området er gjenkjennelig og fast overfor Russland.

Det at et stort norsk selskap kommer inn i et stort prosjekt, endrer ikke hovedlinjene i vårt syn på Russlands utvikling, vårt forhold til våre allierte, våre behov for en forankring når vi håndterer nordområdesatsingen. Men det gir det jeg tror et bredt politisk flertall i Norge har vært enig om, en ny dimensjon og nye muligheter for samarbeid, særlig i nord. Og de mulighetene ville vi gå etter i et samspill mellom næringsliv og myndigheter, slik vi har god tradisjon for.

Morten Høglund (Frp):

Representanten Ågot Valle tok veldig prisverdig opp det forholdet at i Saudi-Arabia har en 19 år gammel jente blitt straffet for å ha blitt gjengvoldtatt, noe som ryster oss alle. Jeg ble også rystet over at nasjoner som står Saudi-Arabia nær, ikke var veldig sterke i sin kritikk - for å si det mildt. Jeg tenker først og fremst på USA. Dette var rett før Annapolis, og utenrikspolitisk kan det forstås; allikevel er dette trist å reflektere over. Kan utenriksministeren si noe om hvorvidt Norge har gjort noe i den anledning, om vi ved vår ambassade i Saudi-Arabia har tatt opp dette spørsmålet, og bekrefte at vi eventuelt vil fortsette å ta opp slike uhyrlige overgrep, som ikke er en demokratisk stat verdig - uten at jeg vil antyde at Saudi-Arabia er særlig demokratisk?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Jeg vil gi et kort svar på det. Vi tar klart avstand fra de grufulle begivenhetene som representanten peker på. I Norge har vi gjort det vi ofte gjør i slike sammenhenger: Vi slutter oss til EUs opptreden, som vi mener gir en europeisk kraft i måten budskapet overleveres på. Og vi har sluttet oss til den klare uttalelsen EU har kommet med i den saken.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.  

***** 

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Jeg benytter anledningen til å kommentere noen av innleggene som er kommet.

Representanten Brørby minnet om betydningen av å følge opp de anbefalinger som kommer fra de parlamentarikerforsamlingene vi har i vår region. Det gjelder de nordiske, og også dem i Østersjøregionen og Barentsregionen. Det er en meget god påpekning av noe som jeg mener vi er opptatt av, men som jeg skal fokusere ytterligere på etter den påminnelsen. Det er et viktig element.

Når det gjelder generalkonsulatene, er det vanskelige avveininger. Jeg innrømmer det. Hadde det vært slik at vi ikke hadde noen økonomiske rammer som skapte utfordringer for oss, kunne vi jo hele tiden være i en situasjon hvor vi ikke behøvde å gjøre slike prioriteringer. Den forrige regjeringen la, som representanten Myrli var inne på, ned generalkonsulatet i Hamburg, men også i Hongkong og Miami. Det utløste også reaksjoner. Jeg mener samtidig at vi ikke skal se på dette bare ut fra det perspektivet at det er en økonomisk nødvendighet; det gir oss også en mulighet til å vise at vi kan gjøre ting på ulike måter, løse oppgaver ved å organisere oss annerledes.

Jeg må få si til representanten Vaksdal fra Fremskrittspartiet, som vil kutte 100 mill. kr på drift i UD, på mitt ansvarsområde - jeg kjenner jo alle Fremskrittspartiets kutt på alt som gjelder bistand og den type virksomhet - at 100 mill. kr på utenriksministerens ansvarsområde, på drift, det er ambassader i Europa og utenriksstasjoner en masse. Det har vi ikke fått noe fokus på.

Det er, mener jeg, ikke slik som representanten Solberg sier, at nedleggelsene er et resultat av endringer i norsk utenrikspolitikk. Norsk utenrikspolitikk, gjennom de redegjørelser vi gir, og den politikken Regjeringen fører, krever nærvær i nye regioner, som et resultat av den verden vi lever i. Fremskrittspartiet mener jo at den ikke endrer seg, og at det er business as usual, men vi mener å registrere at det ikke er tilfellet.

Så vil jeg si til representanten Høybråten at det er en interessant diskusjon han trekker opp, om India, Vietnam, etc., i tillegg til MUL, pluss dette GSP-temaet. Men - som utviklingsministeren var inne på - dette er et WTO-tema for tiden, og hvis Norge skulle gå inn og si at vi gjør det samme med India som vi gjør med MUL-landene, altså innenfor GSP, så tror jeg vi ville bryte en rekkefølge i disse forhandlingene som det ikke ville være klokt å bryte. India er også en betydelig forhandlingspart - motpart og medpart - for Norge i disse forhandlingene, og vi avventer resultatene.

Så merker jeg meg med respekt de perspektivene representanten Høybråten trakk fram om forholdet mellom regjering og storting. Det er helt opplagt kloke vurderinger av det som går på struktur, og det tror jeg utviklingsministeren og jeg skal ta med oss og se nærmere på. Når det gjelder budsjett, bør det være tilgjengelig, og, som Høybråten sier, man kan se dette på ulikt vis når man kommer tilbake i en stortingsposisjon. Vi skal ta det med oss.

Når det gjelder generalkonsulatene, kan man ha det syn at dette burde stått i St.prp.nr.1. Nå har iallfall Stortinget brukt innstillingen til å avgi en mening om det. Jeg har fulgt dette meget nøye, og jeg har lest det som har kommet av innspill. Jeg har sagt her i dag at essensen i det sterke engasjementet, både rundt Edinburgh og Minneapolis, tar vi med oss i de løsningene vi går inn for. Så bare en liten detalj: Det er ikke slik at Regjeringen formelt sett har iverksatt tiltak. Jeg minner om at disse generalkonsulatene kommer til å vare til godt ut i 2008.

Jeg kunne i dag informere Stortinget om at Walter Mondale har stilt seg tilgjengelig for å være vår honorære generalkonsul når omleggingen skjer. Men jeg har tatt meg god tid til å lytte til debatten også her, og jeg vil understreke at det egentlig er en spennende utviklingsoppgave vi nå har - hvordan vi former det generalkonsulatet.

La meg si til Stortinget, som jeg jo ønsker å ha et nærest mulig samarbeid med, at jeg har gjerne en dialog med Stortinget framover om hvordan det nærværet skal se ut, og hvordan vi skal bruke ressursene. Jeg vil minne om det. Det ligger en innsparing i den omleggingen vi nå gjør. Men jeg er innstilt på at den innsparingen ikke går i null, dvs. at vi kan bruke ressurser fra den innsparingen til å gjøre nærværet meningsfullt og effektfullt i forhold til de behovene vi har, både i Edinburgh og i Midtvesten.  

***** 

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Når det gjelder det representanten Solberg etterlyser, er jeg helt enig. La oss få en debatt om utenrikspolitisk innretning og globaliseringens betydning for den. Jeg har forsøkt i et innlegg i Dagbladet i dag å trekke opp noen linjer rundt det. Vi skal ha en debatt senere i ettermiddag oppe på Litteraturhuset omkring disse spørsmålene. Erik Solheim og jeg har tatt initiativ til åpenhet, diskusjon, belysning, kritikk, nye ideer over hele fjøla fra dag én siden vi kom til departementet.

Jeg må få si til representanten Korsberg at 100 mill. kr på 02 - dette blir stammespråk, men vi er jo en del av den samme stammen som leser budsjetter - har i realiteten ikke noe med bistand å gjøre, med unntak av at jeg på mitt budsjett faktisk har bistand i Serbia, bistand i Sentral-Asia. Men å kutte 100 mill. kr på 02 er noe som vil bety - uavhengig av hva som skjer på ODA-godkjent bistand, og alt det som kan finansieres over det budsjettet - dype kutt i norsk nærvær i Europa eller i Asia, Kina, de områdene, eller om det måtte være USA. Det er inne på kjerneområdene av den tradisjonelle utenrikspolitikken.

Så skal vi gjøre det vi kan, som jeg sa, for å gjøre dem som er urolige, rolige når det gjelder Midtvesten. Sverige la ned i 1989, og hele Sverige tapte på det. Hvilken kilde er det for det? Jeg har sett det denne ene representanten har skrevet om det. Jeg har konsultert den svenske utenriksminister og det svenske utenrikssystemet for å høre nærmere om det. Da svenskene bestemte seg, etter grundige overveielser, for å oppgradere sitt nærvær i USA, landet de på et handelskammer i Chicago. Der så de sine interesser best tjent. Så jeg tror ikke det bildet er så tydelig. Norge har større diplomatisk nærvær i Nord-Amerika, i USA, enn alle våre nordiske naboland. De er også utvandrernasjoner. Vi har nå generalkonsulat i Houston, New York, San Francisco, og vi kommer til å ha et nærvær i Minneapolis. Så må jeg bare si: Jeg tar sterkt avstand fra betegnelsen ”tidligere, avdanket politiker”. Jeg tror vi vil få med en helt annen type person å gjøre med Walter Mondale.

Når det gjelder Skottland, sier representanten Korsberg at vi ikke vil være til stede i et av de viktigste landene som driver med oppdrettsfisk. Det vil nok en del politikere i Skottland like å høre, men Skottland er altså ennå ikke et land. Skulle Skottland bli et land, kan jeg love at Norge vil være tilbake med diplomatisk representasjon. Skulle vi erfare - og jeg skal være nøktern her - at vi taper langs forskjellige dimensjoner på ikke å være der, må vi vurdere det meget grundig. Men vi er meget tungt i Storbritannia. Når jeg ser på tallene over vårt nærvær i Storbritannia og de ressursene vi bruker der, mener jeg det er grunn til å stille spørsmål. Vel, det er betydelig i forhold til hvordan verden har endret seg. Så vi kommer til å ha evne til å følge opp dette meget grundig fra London, og vi kommer også til å være til stede på ulikt vis i Edinburgh.

Så tror jeg representanten Solberg tar opp et viktig spørsmål som vi godt kan komme tilbake til ved en diskusjon på egnet vis i Stortinget - selv om det, som det ble sagt her, er Regjeringens prerogativ - dette med minimumsbemanning. Jeg ser også, jeg observerer også, at små stasjoner, kanskje bare med to utsendte, ofte bruker mye tid på egenadministrasjon, og spørsmålet er da: Skal man organisere seg noe mer i sånne hub-er, hvor man kan dekke mer? Det er et relevant tema i Europa. Til nå har vår oppfatning vært at vi bør være i alle EU-land og alle NATO-land, men jeg mener det er et realistisk spørsmål man kan stille seg fordomsfritt. Bør man heller organisere dette noe mer i klynger med kraftsamling?

La meg bare si noe om konsentrasjon av bistanden. Dette vil utviklingsministeren kunne svare mer detaljert på. Jeg tror at selv om vi er en stor bistandsaktør per capita - og noe av dette er på mitt område også - er vi små. Det er aldri slik at det norske bidraget har avgjørende betydning for om det blir sånn eller slik. Da er det heller ikke sånn at om vi går fra å samarbeide med 100 land til å samarbeide med 30, kommer det til å bety natt eller dag for de 30. Ofte kan den ulike støtten vi setter inn på ulikt vis, ha en avgjørende betydning politisk eller på et område hvor vi velger å prioritere, der selve summen ikke er det avgjørende. Jeg har observert f.eks det vi får til i Serbia, hvor vi bruker om lag 70 mill. kr. Det har stor politisk betydning. Det er andre steder vi kan bruke mer, og det har mindre betydning. Dette er en løpende vurdering vi må gjøre hele veien.