Stortingets EØS-utvalg. Laksesaken og andre aktuelle saker

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Jeg skal gå gjennom noen aktuelle saker, men la meg begynne med laksesaken.

Jeg redegjorde for Regjeringens beslutning om å bringe laksesaken inn for tvisteløsning i WTO ved flere anledninger i 2006. Som avkjent avsluttet WTO-panelet sitt arbeid med saken i sommer, og den 16. november ble rapporten offentliggjort. Jeg kommenterte rapporten offentlig den 16. november. Derfor vil jeg benytte anledningen i dag til kun kort å redegjøre for rapportens innhold og hvor vi går videre.

Panelets konklusjoner viser at det var riktig av Norge å få prøvet antidumpingtiltakene mot norsk laks i WTO. Etter vårt syn Norge vant fram i saken. Panelet gir oss medhold på 22 punkter i at EU har innført tiltak i strid med WTOs regler. Summen og omfanget av bruddene på WTO-regelverket er så grunnleggende at jeg mener EU bør fjerne tiltaket.

WTO-panelet har bl.a. underkjent åpningen av antidumpingundersøkelsen og dermed selve grunnlaget for å iverksette tiltak. Panelet underkjenner også samtlige dumpingberegninger for de norske selskapene og finner feil ved beregningen av minsteprisene.

Dere er kjent med at kommisjonen har hevdet utad at EU har vunnet fram på de viktigste punktene, og at de ikke behøver å fjerne tiltaket. Det kommisjonen framhever, er en passus helt til slutt i panelrapporten, hvor panelet avslår å diktere overfor EU nøyaktig hvordan EU skal gjennomføre panelets konklusjoner. Dette er helt normalt. Panelet fastslår vanligvis bare brudd på en parts internasjonale forpliktelser, mens det så er opp til parten å foreta endringene i nasjonal rett. Dette rokker ikke på noen måte ved panelets konklusjoner om at EU har brutt sine WTO-forpliktelser, og at EU må gjøre det som er nødvendig for å fjerne folkerettsbruddet.

Hvor går så veien videre? Rapporten må først vedtas av WTOs tvisteløsningsorgan før den binder EU. Det er en frist på 60 dager for dette. Partene kan også anke. Vi vil med andre ord ikke se det endelige resultatet i denne saken før om en viss tid. Vi har ingen håndfaste indikasjoner i dag på hvorvidt EU vil anke rapporten inn for WTOs faste ankeorgan eller ikke. For vår del holder vi alle muligheter åpne og er forberedt på en anke dersom det skulle komme til det. Samtidig forsøker vi å påvirke EUs medlemsland til å støtte oss i å fjerne tiltaket, og våre ambassadører har hatt møter i EUs hovedsteder. Jeg har også selv vært i kontakt med kommissær Mandelson og vil ta kontakt med ham på ny for å understreke vår forventning om at tiltaket oppheves. Dette var også samtaletema med det påtroppende EU-formannskapet i Ljubljana og med den polske utenriksledelsen i Warszawa i går.

Sjømat er en svært viktig eksportnæring for Norge. Regjeringen er opptatt av å sikre forutsigbare rammevilkår og best mulig markedsadgang for norsk lakseeksport. Vi gikk til WTO-sak med to formål: å få fjernet de eksisterende antidumpingtiltakene og å få etablert WTO-rettspraksis som vil gjøre det vanskeligere for EU å innføre slike tiltak mot norsk laks i framtiden. Etter vårt syn har panelets rapport lagt et solid grunnlag for å oppnå begge disse målene.

Så om EUs regelverk om ”ny mat” og genmodifisert mat og fôr. På næringsmiddelområdet er EUs forordninger om ”ny mat” og genmodifisert mat og fôr, som utfylles av flere rettsakter med mer detaljerte regler, aktuelle for innlemmelse i EØS-avtalen i nær framtid.

Det tidligere regelverket inneholdt regler om både ”ny mat” og genmodifisert mat. Ettersom Norge hadde strengere krav til bl.a. merking av genmodifiserte produkter, forsøkte vi, uten å lykkes, å forhandle oss fram til en løsning hvor vi kunne reservere oss mot forordningens bestemmelser om genmodifisert mat. EU har nå iverksatt sitt nye regelverk som i tillegg til genmodifisert mat, også omfatter genmodifisert fôr. Dette har ført til en helt ny situasjon for Norge.

For det første er ”ny mat”-forordningen nå tømt for bestemmelsene om genmodifisert mat. Norges nåværende forvaltning av ”ny mat” er allerede i overensstemmelse med EUs bestemmelser på området. Det er derfor ikke lenger helsefaglige motforestillinger mot å gjennomføre det materielle innholdet i EUs ”ny mat”-forordning. Selve begrepet ”ny mat” omfatter en mangeartet gruppe produkter som f.eks. urter, eksotiske frukter eller dyr som ikke har vært omsatt i betydelig grad i Norge eller i EU. Andre eksempler er matvarer som inneholder ”funksjonelle ingredienser” som kolesterolsenkende stoffer mv.

For det andre er forordningen om genmodifisert mat og fôr i hovedsak i god overensstemmelse med norsk regelverk og norsk politikk på området. Forordningene gir regler om sporbarhet, merking og godkjenning. Gjennomføring av rettsaktene i norsk rett vil gi norske myndigheter et forbedret regelverk til forvaltning av genmodifisert mat og fôr. En harmonisering på dette området vil også være en fordel for norsk næringsliv som av konkurransemessige hensyn ønsker samme regler og regelverkspraksis som EU. Det var en generell støtte til EUs regelverk da utkast til forordningene var på høring i Norge. I 2005 ble det norske regelverket endret, slik at dette stort sett er harmonisert med EUs forordninger på området. Det som hovedsakelig gjenstår, er å skaffe hjemmel i genteknologiloven for krav om sporbarhet for GMO.

Utkast til EØS-komitebeslutning er oversendt til kommisjonen. I utkastet er det foreslått tilpasninger som bl.a. sikrer Norge mulighet til å forby ”ny mat” og genmodifisert mat og fôr som EU godkjenner, og til å iverksette tiltak mot slike enkeltprodukter dersom norske myndigheter anser at det foreligger helse- og miljørisiko. Beslutning i EØS-komiteen vil bli fattet med forbehold om Stortingets samtykke fordi det kreves endring av genteknologiloven.

Vi hadde pakkemøte med EFTAs overvåkingsorgan, ESA, den 15. og 16. november. Fra norsk side ble det understreket at en styrking av dialogen mellom ESA og norske myndigheter er i tråd med Regjeringens aktive europapolitikk, og at vi ønsker å styrke den uformelle kontakten med ESA, særlig i den tidlige fasen av en sak og i saker der ESA er gitt en ny rolle og der ny politikk er under utforming, f.eks. når det gjelder kvotehandelssystemet.

ESAs nye president, Per Sanderud, understreket også viktigheten av uformell kontakt mellom ESA og norske myndigheter og signaliserte at ESA er villig til å drøfte forskjellige løsningsscenarier i vanskelige saker, som f.eks. Mongstad-saken. Han viste til at det hadde vært positive erfaringer med konsultasjoner og dialog i kvotehandelssaken.

Fra ESAs side ble det varslet at man i større grad enn tidligere vil se på gjennomføring av forordninger i norsk rett, i tillegg til den halvårlige gjennomgangen av direktiver som publiseres som ESAs resultattavle. ESA viste til at det foreligger et visst etterslep i gjennomføringen av forordninger. Dette er vi i ferd med å se på sammen med fagdepartementene.

I møtene i de forskjellige departementene ble mer enn 90 saker diskutert i 26 separate møter. Det var en god og konstruktiv dialog i disse møtene.

Høstens EØS-rådsmøte ble avholdt i Brussel 20. november. Møtet ble ledet av Islands utenriksminister Gísladóttir, i kraft av det islandske EØS-formannskapet. Norge var representert ved statssekretær Elisabeth Walaas.

Rådsmøtet konstaterte at en rekke vanskelige saker var løst siden forrige møte i EØS-rådet. Ikke minst ble det uttrykt tilfredshet med at avtalen om å utvide EØS til å omfatte Bulgaria og Romania hadde tatt til å gjelde 1. august 2007. Videre var flere viktige beslutninger tatt av EØS-komiteen i den senere tid, og innlemmelse av matlovpakken og kvotedirektivet ble framhevet som spesielt viktige. EØS/EFTA-landene la vekt på sin medvirkning i EUs beslutningsprosess, og kommisjonen viste til at EØS/EFTA-landenes bidrag til arbeidet med en helhetlig maritim politikk var blitt spesielt verdsatt.

Under orienteringsdebatten hadde EØS-rådet en fyldig dialog om energi og klima. Man rettet i debatten fokus på våre felles klimamålsettinger og hvordan EU og EØS/EFTA-landene kan arbeide sammen for en omfattende og global klimaavtale. Fra norsk side ble det vist til norske klimainitiativ og understreket at utvikling av teknologi og karbonfangst og karbonlagring er et viktig virkemiddel for å bidra til å redusere klimagassutslipp i Europa og globalt. Utvikling av et regelverk som muliggjør statsstøtte til CCS-prosjekter i en tidlig fase ble nevnt spesielt.

I møtet i utvalget den 24. april i år orienterte jeg om at ESA hadde gått til sak mot Norge i EFTA-domstolen med påstand om at den norske lovgivningen fra 1976 strider mot EØS-avtalens regler om likebehandling av kvinner og menn i arbeidslivet. Jeg snakker da om regler for enkepensjon i Statens Pensjonskasse. Jeg orienterte også om at Regjeringen hadde besluttet å akseptere ESAs syn om at enker og enkemenn etter medlemmer i Statens Pensjonskasse skal likebehandles med virkning for opptjening fra 1. januar 1994. Som nevnt ble det i vurderingen lagt vekt på at det politisk er vanskelig å forsvare en modell som innebærer forskjellsbehandling på bakgrunn av kjønn. Dom i saken falt den 30. oktober, hvor EFTA-domstolen la til grunn den felles forståelse av EØS-avtalen mellom Norge og ESA. Regjeringen er nå i gang med de endringene som må foretas.

*****

Øyvind Vaksdal (FrP):
Takk for en fyldig redegjørelse. Når det gjelder ESAs pakkemøte, hørte jeg denne gangen veldig lite om framdriften i et eventuelt energikraftregime. Var det berørt på møtet? Kan utenriksministeren si noe mer konkret om hvordan det går med dette arbeidet, ikke minst med hensyn til tidsperspektivet, da resultatet av dette kan få avgjørende betydning for en del ganske tunge industriinvesteringer i Norge i tiden framover.

Det andre spørsmålet er innenfor den samme sektoren. Det gjelder hjemfallssaken. Regjeringen kjørte som kjent en konfliktlinje og tapte. Det er mye som tyder på at ESA ikke vil godkjenne det som Regjeringen så langt har kommet opp med. Jeg kunne godt tenke meg å høre hvordan den saken står.

Erna Solberg (H):
Jeg lurte bare på om det var mulig å få en orientering om den for øyeblikket største saken vi har i forhold til ESA, om Mongstad får statsstøtte eller ikke. Vi ser hver dag nye varianter av hva den norske regjeringen sier til ESA, og om hva som er den norske posisjonen. Det kunne være interessant for det norske storting å vite hva vi egentlig mener.

Dagfinn Høybråten (KrF):
Jeg har først et spørsmål om ”ny mat” og GMO-pakken, om adgangen man krever for Norge til å nedlegge forbud mot spesifikke produkter eller GMO-er i den tilpasningsteksten man nå har lagt fram. Kan utenriksministeren si noe om det er grunn til å forvente aksept for en slik reservasjon?

I likhet med en del av mine kollegaer her, har jeg et spørsmål som gjelder et tema som ikke var nevnt i redegjørelsen, men som jeg synes det er grunn til på nytt å etterspørre. Det er jo slik at en samlet opposisjon på Stortinget har bedt Regjeringen komme med en bred redegjørelse om Regjeringens syn på og vurderinger av konsekvensene av forslaget til tjenestedirektiv. Da vi sist fikk svar på spørsmål om det, vurderte man høringsuttalelsene. Høringsfristen var vel i slutten av februar, så det kunne være interessant å få et svar på når Regjeringen har tenkt å komme til Stortinget med den redegjørelsen som opposisjonen har bedt om, eventuelt om det er slik at Regjeringen akter å overse den anmodningen.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Spørsmålet om industrikraftregimet var ikke oppe i samtalene med ESA, så der har ikke jeg noe nytt å meddele her jeg sitter. Når det gjelder hjemfallssaken, har ESAs holdning vært at de ikke forholder seg til den provisoriske ordningen som ble lagt fram i sommer, som man vil huske, men avventer forslag til ny lov, og da vil vi altså komme i formell prosess på det.

Når det gjelder Mongstad, kan jeg ikke si mer her enn at vi er i god dialog både med EU og ESA på den saken. Det er riktig som Erna Solberg sier, at det står ting om dette i avisen hver dag, og det kan vi jo alle lese og følge med på. Jeg er enig i at det ikke er en akseptabel kommunikasjonsform med Stortinget, men jeg kan forsikre at Regjeringen vil informere Stortinget når det kommer prinsipielle avklaringer rundt det spørsmålet. Men jeg har selv opplevd, selv om dette ikke er mitt fagområde, at dette er en sak i en veldig utvikling på den andre siden. Man erfarer det i samtaler med EUs ledere og kommisjonsfolk på nivåer langt utenfor fagmyndighetene på energi, og jeg opplever at vi er i godt driv rundt det.

Når det gjelder spørsmålet til Dagfinn Høybråten om GMO, er det slik at vi oppfatter at vi i våre konsultasjoner med kommisjonen har hatt forståelse for vårt syn - muligheten til å forby ligger allerede i forslaget og er slik sett vedtatt når vi fremmer dette til komitebeslutning i EØS-komiteen.

Når det gjelder tjenestedirektivet, er fristen der ikke en klokke hvor nedtellingen er begynt for alvor. Vi har lang tid på å ta stilling til dette. Vi har jo på grunn av den sakens store interesse og engasjement rundt om i det norske samfunn lagt vekt på å bruke grundig med tid, ha grundig med utredninger, og vi er også nå i en fase hvor vi etter høringsuttalelsene foretar konsekvensutredninger på en rekke områder. Men også her vil vi komme grundig tilbake til Stortinget når vi har materiale som vi mener kan underbygge den posisjonen Regjeringen til slutt vil ta.

*****

For fullstendig referat fra hele EØS-utvalgets møte, se www.stortinget.no