Åpningsinnlegg i Nasjonalt Europaforum

Kjære venner, 

• Jer glad for å kunne ønske dere velkommen til dette andre møtet i Nasjonalt Europaforum. Debatt om sentrale europaspørsmål er en viktig del av vår aktive og åpne europapolitikk. Det er derfor vi er samlet her.
• For min egen del har dette vært en uke med stort europafokus. På tirsdag holdt jeg regjeringens europapolitiske redegjørelse i Stortinget. I går fant debatten om redegjørelsen sted.
• I år konsentrerer vi oss i Nasjonalt Europaforum om to temaer som er høyt på dagsorden både i Norge og EU; klima og maritim politikk.
• I Bergen finner vi sentrale institusjoner innen forskning og forvaltning av klima og hav. Og vi har en nærhet til det havet og – ikke minst til det været - som dagens forum i stor grad skal dreie seg om!
• Jeg vil benytte denne muligheten til å takke Havforskningsinstituttet for godt samarbeid i planleggingen av arrangementet, og for å stille sine lokaler og ekspertise til disposisjon.
• Vegg-i-vegg ligger Akvariet, der vi vil få servert lunsj senere i dag. Jeg har blitt fortalt at de for tiden har en utstilling med 30 levende krokodiller, så det blir viktig å sikte seg inn på riktig rom – vi skal få mat, ikke bli mat.

Venner,

• På denne dagen for 69 år siden etterlot Krystallnatten gater fulle av knust glass. Natten skulle komme til å markere en dramatisk opptrapping av Nazi-Tysklands jødeforfølgelser.
• Men 51 år senere, i 1989, sto 9. november i frihetens tegn: Berlin-muren falt.
• Dagen i dag er derfor ladet med mange symboler.
• En viktig del av vår felles jobb må være å sørge for at denne avstanden stadig øker. Dette kan vi blant annet gjøre gjennom en aktiv og åpen europapolitikk.
• Ideen bak Nasjonalt Europaforum er nettopp å bidra til økt dialog og diskusjon om europaspørsmål. Vi har flere arenaer for dialog om europaspørsmål, hvor noen av også dere deltar. Men jeg syntes vi manglet et forum hvor vi kunne samles til faglig fordypning i en begrenset krets og med kun ett eller to temaer.
• Her har vi en møteplass hvor representanter for de politiske partiene på Stortinget, for forskningsmiljøene, arbeidslivets parter, frivillige organisasjoner, for næringsliv og lokale og regionale myndigheter sitter sammen en hel dag.
• Dette skal ikke være en prosess som ender ved dagens slutt. Forumet skal være et sted å lytte til innspill, forslag og erfaringer til gjensidig berikelse, og som vi alle kan ta med oss i det videre arbeidet. Vi har felles interesse og engasjement for Norges rolle i Europa og for Europas rolle i klima- og havpolitikken.
• På ett punkt har vi gjort en forandring i forhold til i fjor hvor de unge var klart underrepresentert. I år har vi flere representanter for ungdomsorganisasjoner til stede. Det setter jeg stor pris på. Vi har også bedre kjønnsbalanse når det gjelder så vel innledere som deltakere.
• I ettermiddag trekker vi de unge enda mer med i diskusjonen om norsk europapolitikk. Da skal jeg videre til et annet arrangement i Bergen; til det vi har kalt Ungdommens Europaforum på Ungdomshuset 1880. Her skal jeg treffe ungdom fra Bergen for å diskutere to temaer som jeg vet opptar dem; klimapolitikk og europeisk utdanningssamarbeid.
• Europapolitikk er et av fire prioriterte utenrikspolitiske temaer i Soria Moria-erklæringen.
• Så litt om temaene på dagsorden; klima og maritim politikk. I likhet med EU sier vi maritim, men vi mener langt på vei hav. EUs maritime politikk har en helhetlig tilnærming til havpolitikken som også inkluderer klimaendringer og miljøutfordringer. Jeg forventer derfor at vi vil se klare linjer mellom det vi diskuterer før og etter lunsj.
• På nyhetene rapporterte de i forrige uke at kuene fremdeles beiter friskt gras i Finnmark i begynnelsen av november. I den internasjonale klimapolitikken har både EU og Norge satt som mål at den gjennomsnittlige globale temperaturøkningen må begrenses til 2 grader over førindustrielt nivå.
• For å greie dette er det behov for et mer ambisiøst klimaregime enn det Kyotoprotokollen innebærer, med klare forpliktelser for mange flere land. Norge og EU er enige om at også utslipp fra internasjonal skips- og luftfart bør inkluderes. Det er ikke tilfelle med dagens regime.
• Begge mener også at den kommende klimakonferansen på Bali må sikre enighet om et mandat for forhandlinger om et slikt klimaregime. Disse forhandlingene bør avsluttes på klimakonferansen i København i 2009.
• I den nasjonale klimapolitikken er det særlig viktig å samarbeide med EU om kvotehandel. Det europeiske kvotesystemet er allerede et viktig element i klimasamarbeidet på globalt nivå. EØS-komiteen vedtok nylig å innlemme Kvotedirektivet i EØS-avtalen. Vi legger dermed en ny, viktig dimensjon til EØS-samarbeidet.
• EU har anerkjent fangst og lagring av CO2 (CCS) som et viktig klimatiltak. Dette er noe Regjeringen har gått sterkt inn for og hvor Norge kan yte et betydelig bidrag. Vi venter flere konkrete skritt fra EUs side fremover, som forhåpentligvis vil bidra til å gjøre fangst og lagring av CO2 under havbunnen enda mer aktuelt.
• Norge ligger langt framme i arbeidet med å utvikle en teknologi for dette. Denne teknologien kan komme til å bli en nøkkelfaktor i arbeidet for å redusere CO2-utslippene de neste tiårene.
• Verden vil fortsette å være avhengig av fossilt brensel. Som en betydelig olje- og gassprodusent har Norge et spesielt ansvar for å bringe fram teknologi som kan bidra til CO2-rensing. Men la meg si det helt klart; den jobben greier vi ikke uten store offentlige bidrag. Våre diskusjoner med EU på dette feltet er derfor meget viktige.
• På det maritime området står EU og Norge hverandre nær. Kommisjonen har siden 2005 arbeidet med en helhetlig maritim politikk for EU. Norge kom tidlig med i dette arbeidet og har bidratt med innspill til Kommisjonen. Vi har fått meget gode tilbakemeldinger på de norske bidragene.
• EU har ambisiøse mål for en framtidig maritim politikk. Det innebærer å maksimere bærekraftig bruk av hav og sjøer, å bygge opp et kunnskaps- og utviklingsgrunnlag for den maritime politikken, å skape den høyeste livskvalitet i kystregionene, fremme Europas lederskap på den internasjonale maritime arena samt gjøre ”det maritime Europa” mer synlig.
• Kommisjonen la 10. oktober fram en tiltaksplan for maritim politikk, også kalt ”Blåboken”. Blåboken kan betraktes som et første skritt på veien mot en helhetlig maritim politikk i EU, og er i hovedsak i tråd med norske synspunkter. Den gir et godt grunnlag for videre samarbeid med EU på det maritime området.
• Jeg håper så mange som mulig vil benytte muligheten til å delta aktivt i debatten med synspunkter, spørsmål og kommentarer. Selv ønsker jeg å være mer en tilrettelegger og ordstyrer i dag. Men jeg vil lytte med interesse og avslutte dagen med mine observasjoner.
• Men la oss sette i gang. Første innleder ut er professor og direktør Eystein Jansen fra Bjerknessenteret her i Bergen. Han vil gi oss rammene for diskusjonen i dag ved å ta for seg hva som egentlig skjer med klimaet.