Norsk humanitær bistand ser lenger enn CNN - vi er tilstede både før og etter sendetid. Norge gir bistand til 9 av de 10 humanitære krisene Leger Uten Grenser betegner som ”glemte”.

TV-aksjonen i 2006 gikk til Leger Uten Grenser og deres arbeid i kriseområder. De gjør en viktig innsats for å hjelpe mennesker i krisesituasjoner over hele verden. Organisasjonen har pekt ut 10 ”glemte” kriser, som i liten grad har fått medias oppmerksomhet det siste året. I ni av disse krisene yter Norge viktig bistand til mennesker i den ytterste nød. La meg nevne fire eksempler.

Bistand til glemte kriser

1. I Colombia er 1,7 millioner mennesker på flukt – i sitt eget hjemland – som resultat av stridigheter ingen ser slutten på, uten at vi får høre noe særlig om det i mediene. Konflikten går spesielt utover urbefolkningen. Gjennom bistand til FNs arbeid og Flytkningehjelpen bidrar vi med 50 millioner til å dekke de mest elementære behov til de internt fordrevne og andre ofre for konflikten. Norge bistår også fredsprosessen mellom regjeringen og geriljaen i Colombia, hvor den i væpnede konflikten nå har vart i snart 40 år.

2. I Den demokratiske republikken Kongo anslås det at fire millioner mennesker er døde som følge av en borgerkrig som har vart siden 1994. Dette er den konflikten i verden som har krevd flest ofre siden Den andre verdenskrig, men til tross for det hører vi lite om det i media. Den politiske situasjonen i landet er nå bedret etter at det har blitt avholdt valg, men den østlige delen av landet er fortsatt herjet av konflikt. Norge ga over 100 millioner i bistand til humanitær hjelp og fredsbygging i DR Kongo i fjor, støtten har bl.a. gått til demobilisering av barnesoldater og kvinners valgdeltakelse.

I tillegg til disse krisene som er geografisk bestemt, har Leger uten Grenser også fokusert på to helsekriser som får liten oppmerksomhet, tuberkulose og hiv/aids. Også her er Norge dypt engasjert:

3. Tuberkulose er et økende helseproblem mange steder i verden, spesielt i land som har høy forekomst av hiv/aidssmitte - enkelte anslag tyder på at hele 2 millioner dør hvert år av sykdommen. Norge bidrar med over to millarder kroner til helsetiltak hvert år. Det å redde livet til mennesker smittet av tuberkulose er et viktig satningsområde, gjennom det globale fondet for bekjempelse av aids, malaria og tuberkulose, andre internasjonale organisasjoner og våre egne bistandsprogrammer. Til tross for et dystert bilde, ser vi enkelte framskritt. I Malawi for eksempel blir nesten 80 prosent av tuberkulosepasientene friske i et norsk finansiert helseprosjekt.

4. I Afrika tar aids-epidemien livet av 6 000 mennesker hver dag. Dette er en epidemi som sakte men sikkert utarmer kontinentet, og som etterlater millioner av foreldreløse barn. Gjennom bistand til FNs aidsprogram AIDS (UNAIDS) og våre egne bistandsprogrammer bidrar vi med rundt 500 millioner kroner i året for å stanse epidemien, og å gjøre hverdagen for de syke litt bedre. I enkelte land i Afrika, f.eks. Kenya og Etiopia ser man nå heldigvis at antallet smittede går ned.

Norge vil rette økt fokus på helse i utenrikspolitikken framover. Utenriksminister Jonas Gahr Støre har tatt et initiativ til dette sammen med Frankrike og utenriksministrene fra fem andre land. I april vil de presentere en rapport med forslag til hvordan helse bør komme inn som et viktig element i en moderne utenrikspolitikk.

FN er bærebjelken

Fellesnevneren for Norges innsats i alle disse konfliktene er at vi jobber sammen med FN. FN er selve bærebjelken i vårt humanitære engasjement, sammen med de norske frivillige organisasjonene. Noe av det viktigste vi har fått til i FN de siste årene er en opprustning av organisasjonens innsats på det humanitære området. Tsunamien for to år siden viste klare mangler i FNs mulighet til å handle raskt stilt ovenfor en slik katastrofe. Norge og andre land har derfor vært sterke pådrivere for opprettelsen av FNs nødhjelpsfond, CERF, hvor Norge er den nest største bidragsyteren med 350 millioner kroner i 2007. Dette nødhjelpsfondet er en garantist for at FN kan engasjere seg i mange av de mindre kjente krisene. Jan Egeland har gjort en strålende innsats med å lede dette arbeidet de siste årene som leder for FNs humanitære operasjoner. Vi jobber nå for at etterfølgeren skal videreføre hans arbeid.

Økt humanitær bistand i 2007

Drivkraften i regjeringens sterke satsing på humanitær bistand er internasjonal solidaritet. Kampen mot urettferdighet er en av grunnverdiene som Arbeiderpartiet deler med våre regjeringskolleger fra SV og Sp. Dette er tanker som også har bred oppslutning i Norge. Det var derfor svært gledelig at regjeringens forslag til statsbudsjett som ble vedtatt av Stortinget for 2007 innebærer at det er satt av 2,5 milliarder kroner til humanitær bistand i år – en økning på nærmere 500 millioner fra i fjor. Hele 325 millioner er øremerket naturkatastrofer. De humanitære midlene skal regjeringen forvalte i samarbeid med FN, Røde Kors og de frivillige organisasjonene. Det skjer på grunnlag av grundige analyser, en god forståelse av konfliktene og hva de ulike organisasjonene er gode på.

CNN-effekten

Men det er ikke alltid like lett å bestemme hvor man skal bruke pengene. Ved dramatiske kriser og naturkatastrofer får man den såkalte CNN-effekten. CNN-effekten er størst der media kan lage reportasjer med et enkelt og emosjonelt budskap. Der det er klart hvem som er ofre og der de får et menneskelig ansikt. Som ansvarlige givere plikter vi å reagere når vi blir vitne til tragedier. Men vi plikter også å sette oss inn i de mange komplekse krisene som utspiller seg andre steder i verden, og være med å forebygge dem og å hjelpe til den dagen det trengs. Vi plikter å sette innsatsen i sammenheng med politiske prosesser vi kan påvirke, slik tilfelle er i Afghanistan, Midtøsten og på Sri Lanka. Men fremfor alt plikter vi ikke å glemme. Leger Uten Grensers TV-aksjon fortjener honnør for å rette blikket mot de katastrofene som ellers blir oversett. Så er det Regjeringens ansvar å påse at midlene kommer de mest nødlidende til gode, både før og etter sendetid.