Globale Norge – hva nå?

Kjære leser

For omkring et kvart århundre siden kom det ut en bok i Norge med tittelen ”Lille land – hva nå?”. Forfatteren av boken var daværende stortingsrepresentant og mangeårige utenriksminister Knut Frydenlund. Og bokens siktemål var enkelt nok. Det var å mobilisere til debatt om Norges forhold til omverdenen, og om hva som bør være norsk utenrikspolitikk. Eller som Frydenlund understreket: ”Utenrikspolitikk er ikke lenger et felt for de få, for ekspertene og for enkelte politikere. Den angår alle i deres daglige liv. Derfor må folk gis muligheter til å engasjere seg i de utenrikspolitiske avgjørelser.”       

Dette skrev Frydenlund i 1982. Og jeg tror ingen kan være uenig med ham. En god og robust utenrikspolitikk kan bare utvikles gjennom debatt. Høy grad av åpenhet og dialog er en grunnleggende og nødvendig utenrikspolitisk ressurs. Dette gjelder sterkere nå enn noen gang tidligere i historien. Når verden kjennetegnes av raske og vedvarende forandringer, og komplekse sammenhenger som ingen kan overskue alene, er et åpent og kritisk ordskifte vår beste garanti for å kunne møte nye utfordringer og globale endringer.

Politikkens store utfordring, da som nå, er å strekke seg utover det dagsaktuelle - til landskapet bortenfor øyeblikkets utfordringer. Politikken, og ikke minst utenrikspolitikken, trenger en horisont. I fjor annonserte jeg derfor at Utenriksdepartementet ville igangsette et prosjekt med sikte på å få i gang en bred drøfting av det norske samfunnets interesser i en endret og globalisert verden (”Refleksprosjektet”). Jeg har to hovedmål med dette prosjektet:

For det første mener jeg at vi må våge å drøfte våre egne interesser i verden. Vi må gjøre oss klokere med hensyn til hvordan det norske samfunnets ulike mål og behov utfordres av globalisering, og best kan ivaretas.

For det andre mener jeg at er vi nødt til å utfordre oss selv. Vi må våge å teste om utenrikspolitikkens etablerte svar fortsatt er gyldige.

En slik test forutsetter refleksjon og åpen debatt om sentrale utenrikspolitiske spørsmål. Som ledd i Regjeringens invitasjon til et inkluderende ordskifte om globalisering og norske interesser har vi invitert nærmere 200 ressurspersoner i inn- og utland til å tenke fritt og utradisjonelt om viktige spørsmål Norge står overfor i tiden som kommer. 

Artikkelsamlingen inneholder utvalgte bidrag til idédugnad innenfor et gitt temaområde. Den er en del av en serie på i alt syv publikasjoner som alle presenterer innspill fra forskere og samfunnsdebattanter om norske utenrikspolitiske utfordringer. Og ikke nok med det: En rekke ytterligere bidrag lanseres samtidig på vår egen nettside www.regjeringen.no/refleks, og vi kommer til å fortsette å spørre ressurspersoner i inn- og utland om å bidra. Vi har gitt serien navnet Globale Norge - hva nå? Friske blikk på norsk utenrikspolitikk. 

Felles for alt som publiseres både skriftlig og på nett er at synspunkter og vurderinger står fullt ut for forfatterens regning. Vi har stilt åpne, generelle og ikke-ledende spørsmål til bidragsyterne. De er bedt om å skrive kort og poengtert, gjerne i kuleform heller enn sammenhengende essays. Vi etterspør analyse men også friske ytringer og forslag til ny politikk. Jeg setter stor pris på at forfatterne har satt av tid til å bidra, med bare symbolsk honorar som godtgjørelse, og jeg gleder meg til å studere den rikholdige samlingen av innspill.

Innspillene er organisert etter syv ulike temaområder av betydelig utenrikspolitisk interesse:

- Hva er våre sikkerhetspolitiske interesser i dag, og hvordan påvirkes de av global endring?
- Hva betyr økonomiske interesser for utenrikspolitikken, og hvordan påvirkes de av globaliseringen?
- Hva er våre interesser som global energinasjon, og hvordan påvirkes de av geopolitisk endring og klimautfordringene?
- Hva er Norges interesser innenfor miljø- og ressursforvaltning, og hvordan håndterer vi globaliseringens utfordringer på dette området?
- Bistand, fred, humanitær innsats og menneskerettigheter – hvilke interesser fremmer vi gjennom norsk engasjementspolitikk, og hvor effektiv er politikken?
- Vår interesse i global orden og en godt organisert verden – har vi en effektiv politikk for det, og er den robust i forhold til globalisering og øvrig geopolitisk endring?
- Innvandring, integrasjon, identitet – det nye norske vi i globaliseringens tidsalder; utenrikspolitikk for hvem?

Publiseringen av materialet er et viktig element i Regjeringens inviterende grep i utenrikspolitikken. Som ledd i dette arrangerer vi også en omfattende seminarserie i regi av Refleksprosjektet, i Oslo så vel som i en rekke andre byer. Vi åpner opp den utenrikspolitiske debatten, og vi ønsker også selv å bidra. Innspillene som lanseres i dag analyseres av en forskergruppe jeg har igangsatt under Refleksprosjektet i UD. Arbeidet munner ut i en større rapport om globalisering og norske interesser som presenteres på Litteraturhuset tidlig på nyåret. Og endelig, disse bidragene og diskursen i kjølvannet gir bakteppet for en egen Stortingsmelding om fundament og endringer i norsk utenrikspolitikk, som etter planen legges frem for Stortinget neste vinter.  

Med dette er det bare å ønske god og engasjerende lesning. Gå gjerne også inn på www.regjeringen.no/refleks og søk opp flere bidrag enn dem du finner i de trykte volumene fra Refleksprosjektet.  

Jonas Gahr Støre
Utenriksminister