Handling til fordel for u-landene

Vi ønsker å synliggjøre og styrke Norges innsats slik at de fattige landene kan få hevdet sine interesser og i større grad ta del i internasjonal handel, skriver de to statsrådene. 

Handel er avgjørende for økonomisk vekst. Millioner av mennesker kan løftes ut av fortvilet fattigdom. Det er utviklingen i Kina og India strålende eksempler på. Men mange små og ressurssvake land blir hengende etter. Også i de mer avanserte utviklingslandene er det områder og befolkningsgrupper som ikke tar del i veksten. Hvordan kan også disse dra nytte av globaliseringen?

Regjeringen lanserer nå en norsk handlingsplan for handelsrettet utviklingssamarbeid – ”aid for trade”. Vi ønsker å hjelpe de mest sårbare u-landene slik at de kan ta større del i internasjonal handel. I budsjettforslaget for 2008 legger vi opp til en betydelig satsing på dette området.

Verken markedsadgang eller spesialbehandling er tilstrekkelig for de fattigste landene, og parallelt med utviklingsrunden i WTO pågår derfor en omfattende prosess for ”aid for trade”. Et sterkt internasjonalt handelssystem, basert på rettferdig regelverk og styring, kan aldri bli virkelighet uten at alle er med i utviklingen og at ulikhetene reduseres. Med den nye handlingsplanen ønsker vi å synliggjøre og styrke Norges innsats slik at de fattige landene kan få hevdet sine interesser og i større grad ta del i internasjonal handel. Særlig gjelder dette de minst utviklede land (MUL).

Sterke stemmer har gjennom årene tatt til orde for «trade not aid». Det mener vi er en uansvarlig og feilslått tilnærming som sterkt undervurderer hvilke problemer vi står overfor – og som undervurderer den effekten målrettet bistand kan ha. For de fattigste landene er markedsadgang nødvendig, men langt fra tilstrekkelig. De mangler produksjonskapasitet, infrastruktur, relevant erfaring og kompetanse.

Det er derfor nå bred internasjonal oppslutning omkring en tilnærming basert på ”aid for trade”. En større prosess på dette startet i 2005, og den første årlige gjennomgangen av resultatene ble foretatt i WTOs hovedråd denne uken. Norge la der fram vår nye handlingsplan for handelsrettet utviklingssamarbeid. Vi vil bidra til at den internasjonale satsingen blir noe annet enn festtaler, og at det resulterer i nye friske midler til fattige land.

Noen vil mene at Norge og andre rike land prøver å kjøpe seg bort fra de problemene vi har med å åpne for større handel med landbruksvarer ved satsingen på ”aid for trade”. Vi ser det ikke slik. I flere år har Norge hatt toll- og kvotefri markedsadgang for alle varer fra de 50 MUL-landene. Vår egen erfaring med ordningen viser at markedsadgang ikke er tilstrekkelig for de fattigste utviklingslandene. Norges import fra MUL har ikke økt nevneverdig, den er fortsatt helt ubetydelig.

Vi har imidlertid ikke gitt opp å få til økt norsk import fra de fattigste landene. I budsjettforslaget for 2008 har vi foreslått at nulltoll-ordningen utvides med 14 lavinntektsland i tillegg til de 50 MUL-landene. Denne tollfrie markedsadgangen til Norge for alle varer fra 64 av verdens fattigste land vil vi følge opp med målrettede tiltak for at disse landene skal kunne klare å nå fram til det norske markedet med salgbare varer. Utfordringene er store, alt fra å skape effektiv produksjon og transport til å tilfredsstille krav til standarder, mattrygghet, innpakning osv.

I handlingsplanen vil vi konsentrere satsingen om tre temaer – ”godt styresett og korrupsjonsbekjempelse”, ”regional handel” og ”handel og kvinner”. Vi ønsker dermed å fokusere på enkelte av de overordnede hovedsatsingsområdene i norsk utviklingspolitikk. Informasjons- og utviklingstiltak i tilknytning til den utvidede nulltoll-ordningen med sikte på økt import til Norge fra de land som omfattes av ordningen, vil da også være et viktig element. Når det gjelder godt styresett vil vi f.eks. satse på å bidra til mer effektiv tollbehandling og på å støtte etisk handel – ”fair trade” – der grunnleggende krav til lønn og arbeidsforhold er ivaretatt.

Gjennom den økte satsingen på ”aid for trade” ønsker vi å bidra til at også de fattigste utviklingslandene kan nyttiggjøre seg mulighetene de har for eksport og handel. Norge er i dag blant de største bidragsyterne til de multilaterale fondene for å styrke u-landenes evne til å skape egne inntekter ved handel. Men vi ønsker å gjøre mer, og til statsbudsjettet for 2008 har vi foreslått en vekst på 50 millioner kroner samtidig som vi aktivt vil følge opp våre nåværende ordninger når det gjelder investeringer og infrastruktur i de fattigste landene.

Planen krever aktiv gjennomføring, og forutsetter grundig evaluering etter tre år for å se om fokus og arbeidsmåter bør endres. For å nå de resultater vi ønsker vil vi trekke med næringslivet, både i Norge og i utviklingsland. Vi ønsker også innspill i prosessen fra organisasjoner og institusjoner som arbeider med handels- og utviklingsspørsmål, og vi etablerer et eget utvalg for å holde løpende kontakt med disse.