Ibsen utenriks

Ibsen forener. Ibsen forarger. Ibsen forplikter, over 100 år etter.

Ibsenåret ble Norges største kulturmønstring internasjonalt noen gang. Ibsens kunst nådde lengre, favnet bredere og stakk dypere.

Alle som var involvert i denne delen av Ibsenåret ble minnet om hvor betydningsfullt det er å skape internasjonale møteplasser for samtaler om kunst, kulturforskjeller, identitet, nasjonalitet, religion og menneskerettigheter.

Hadde Peer sagt det til sin mor, hadde hun vel trodd det var en løgn. I dag kan vi si med Peer; ”Det er sant – hvert evig ord!” – For Ibsenåret skapte et vell av begivenheter – om lag 8.000

små og store arrangementer og prosjekter i over 80 land. For Ibsen kjenner ingen grenser. Nettverk er utvidet, kontakter mangedoblet og nye møtesteder skapt. Som for eksempel i arabisktalende land, blant annet på grunn av Peer Gynts eget gjensyn med Sfinksen.

Vi kjenner oss også igjen. Det er ikke alltid behagelig. Ibsens popularitet bunner ikke minst i hans menneskelige budskap. Han taler til dagens Hedda i Kina og i Tyskland; til Nora av i dag i dukkehjem i Russland og i Malawi, og til dagens Peer på selvsikker globetrotting.

Interessen for de ibsenske absolutte krav til sannhet, frihet og likeverd bæres fram av et verdenspublikum.

Det er viktig å oppsummere denne satsingen. I januar 2007 fikk vi et innblikk i ”en global Ibsenverden” på Henie Onstad Kunstsenter. Ibsenåret 2006 og Utenriksdepartementet – sammen med kunstsenteret og Deichmanske bibliotek – delte inntrykk fra markeringen. Vi samlet trådene og høstet lærdom fra et unikt år når det gjaldt markering av norsk kultur. Hva var vellykket? Hva kunne ha vært gjort på en annen måte?

For vi må videre. Ibsen vil fortsette å fylle bokhyller, scener, filmproduksjonslokaler og lesesaler over hele verden. Utenriksdepartementet har lært hvor viktig det er å følge opp denne satsingen ved å stimulere til nyskapende Ibsentolkninger, stimulere til debatt om ”ibsenske” samfunnspolitiske spørsmål, og ved å gjennomgå hvordan Norge som Ibsens hjemland presenteres.

I 2007 er det duket for flere større prosjekter. Og for bare å nevne tre: En samtidsteaterfestival i Budapest tar med Ibsen. Oversettelse til engelsk av Ibsensenterets fundamentale prosjekt Henrik Ibsens Skrifter støttes av Utenriksdepartementet. Og vi viderefører seminarrekken ”Noras søstre” om likestilling, ytringsfrihet og menneskerettigheter.

Det er sagt at om samfunnet skal endre seg, må ”kvinnene bli Nora’er som sees og høres”. Derfor vil ”Noras søstre” følge oss videre i 2007, i Russland, Kina, Israel, Vietnam og Malawi, som bidrag til likestillingsarbeidet, som dører ut – eller inn – til dialog.

Kultur løfter. Vi har økt satsingen på kultur i utenrikspolitikken med om lag 40 prosent siden 2005. Våre prioriteringer er en del av Regjeringens samlede kulturløft. Vi erfarer at kultursamarbeid utvider og styrker Norges forbindelser med mange viktige samarbeidsland, som Storbritannia og Japan.

Kulturprosjekter utenriks, bred samfunnskontakt med miljøer utenlands og nyansert dialog, er sentrale dimensjoner i alt internasjonalt samarbeid. Fortsatt ønsker jeg å vektlegge kunstneres samfunnsengasjement og sentrale, aktuelle politiske emner. Blant annet bygd på søylene i vår kulturarv.

I år – minneåret for Edvard Grieg – har ”Grieg07” valgt å løfte fram humanisten Grieg. Komponistens utsagn om at ”man må først være menneske. All sann kunst vokser ut av det menneskelige” – inspirerer oss til å lytte til kunstens og kunstnernes rolle i arbeidet for økt respekt om menneskerettigheter og ytringsfrihet.

Verdier styrer også. I en verden med stor grad av gjensidig avhengighet, er det ikke bare staters interesser – men også dimensjoner som verdier, etikk, kultur og religion – som styrer utenrikspolitiske valg. Kultur er brohoder i møter mellom mennesker og nasjoner. Ibsenåret 2006 har vist at verdensdikteren tilhører oss alle, og at kulturuttrykk kan gi alle en felles opplevelse på den store scene menneskeheten deler. 

***** 

(*) Se Ibsenåret 2006s sluttrapport av 28.06.07, jfr. www.ibsen.net