Det er en glede for meg å ønske velkommen til dette årlige seminaret om norsk eksportkontroll. Det er 18 år siden det første av slike seminaret ble holdt. Som ansvarlig eksportkontrollmyndighet legger Utenriksdepartementet stor vekt på dialogen med næringslivet, og jeg er glad for at så mange bedrifter og virksomheter har funnet veien hit idag. Aktivitetene på eksportkontrollområdet er betydelig økt de siste par årene, noe som også illustreres ved den historisk store deltakelsen på dette seminaret.

Regjeringen legger betydelig vekt på å sikre at det norske eksportkontrollsystemet er relevant og effektivt i forhold til å møte de truslene vi står ovenfor. Dette retter seg både mot faren for spredning av masseødeleggelsesvåpen og den destabiliserende effekten leveranser av konvensjonelle våpen og militært materiell kan skape. Vi snakker her om reelle trusler, ikke minst i tilknytning til terrorisme.

En nasjonal eksportkontroll etter høye internasjonale standarder er også nødvendig for at vi skal fremstå som en troverdig og ansvarlig handelspartner. Dette kan være avgjørende for norske bedrifters muligheter til å få delta i internasjonale teknologiutviklingsprosjekter.

Norsk eksportkontroll retter seg mot eksport av konvensjonelle våpen og relevant høyteknologi og mot eksport av flerbruksvarer som kan ha betydning for utvikling og spredning av masseødeleggelsesvåpen. Utviklingen av det norske eksportkontrollregelverket og utøvelsen av dette bygger både på våre egne sikkerhetsinteresser og på forpliktelser inngått gjennom internasjonalt samarbeid. Kontrollen blir gjennomført på grunnlag av en egen lov, forskrift og retningslinjer.

La meg først si noen ord om kontrollen med eksporten av konvensjonelle våpen og militært materiell.

Det er Regjeringens holdning at Norge skal være et foregangsland når det gjelder streng kontroll med våpeneksport og teknologi som kan benyttes til fremstilling av våpen, og fortsatt føre streng kontroll over hvilke land det skal eksporteres til.

Dette er spesielt viktig i en tid med ustabile og utrygge situasjoner i en rekke land og i regioner. Det er dessuten av sentral betydning at det stilles strenge krav til hvordan grunnleggende menneskerettigheter respekteres i de aktuelle mottakerlandene.

Selv om lands eksport og handel med konvensjonelle våpen utelukkende er et nasjonalt ansvar, har vi de siste årene sett et økt internasjonalt samarbeid om etablering av felles kriterier og standarder som myndigheter bør ta i betraktning i vurderingen av leveranser av våpen og militært materiell. Det er etter vår mening en riktig vei å gå.

Norge har lenge vært en aktiv pådriver i bestrebelsene for å oppnå høyest mulig internasjonale standarder. Vi sluttet oss derfor til EUs adferdskodeks for eksport av våpen og militært materiell i 1998. Kodeksen har vært gjenstand for betydelig styrking de siste årene, og danner i økende grad et internasjonalt rammeverk for hvilke prinsipper som skal legges til grunn for leveranser av våpen og militært materiell. I 2004 inngikk Norge, som eneste ikke-medlem, et nærmere samarbeid med EU innenfor rammen av adferdskodeksen. Hensikten er bl.a. å sikre mest mulig like vilkår for norske forsvarsbedrifter som de som gjelder for tilsvarende bedrifter i EUs medlemsland. EU-kodeksens kriterier etterleves på basis av det norske regelverket.

Vi deltar også aktivt i eksportkontrollregimet Wassenaar-samarbeidet om kontroll med konvensjonelle våpen og relevant høyteknologi. Det er her vedtatt omfattende forpliktelser , bl.a når det gjelder kontroll med håndvåpen, bærbare luftvernsystemer, formidling mellom tredjeland, lisensproduksjon og immateriell teknologioverføring. I tillegg utveksles det en betydelig mengde informasjon om medlemslandenes eksportaktiviteter og avslag på lisenssøknader mellom deltakerlandene. Vi er opptatt av at dette samarbeidet styrkes og videreutvikles ytterligere, bl.a. med sikte på å styrke rapporteringsforpliktelsene innenfor samarbeidet.

I Soria Moria-erklæringen gjorde vi det klart at Regjeringen ville støtte arbeidet med internasjonale tiltak for å begrense den ulovlige handelen med og utbredelsen av håndvåpen .De våpen som i dag tar flest liv i konflikter er nettopp håndvåpen og andre lette våpen. Løsninger på dette området kan bare finnes gjennom et sterkt og internasjonalt forpliktende samarbeid.

Norge deltar i en ekspertgruppe, etablert av FN, som skal se på mulighetene til å forhandle frem en internasjonal avtale om regulering av megling av håndvåpen.

Under høstens Generalforsamling i FN var Norge blant de land som foreslo å etablere en ny ekspertgruppe nedsatt av FNs Generalsekretær for å se på mulighetene for å komme i gang med forhandlinger om en konvensjon om kontroll av handel med alle typer konvensjonelle våpen (Arms Trade Treaty). En slik konvensjon er forutsatt å omfatte også konvensjonelle våpen utover håndvåpen.Vi er svært tilfreds med at Generalforsamlingen vedtok å nedsette en slik ekspertgruppe. Den vil begynne sitt arbeid i 2008.

Regjeringen er opptatt av å gi økt innsyn i spørsmål knyttet til utførselen av norsk forsvarsmateriell. Den årlige stortingsmeldingen står sentralt i dette arbeidet. Den siste meldingen, som gjelder eksporten i 2005 gir større innsyn enn tidligere. For første gang blir det gitt informasjon om utførsel av håndvåpen, forsvarsmyndighetenes utførsel av eget materiell, om lisenssøknader som er avslått begrunnet i EUs adferdskodeks og om formidling mellom tredjeland

Det er bred enighet i Stortinget om den linjen Regjeringen har videreført og videreutviklet når det gjelder åpenhet om norsk eksport av forsvarsmateriell.

Vi ønsker å se på om det er mulig å ytterligere styrke denne åpenhetslinjen, men er samtidig opptatt av at behovet for å beskyttet bedriftenes legitime forretningsmessige interesser må ivaretas.

Norge gjennomfører også relevante vedtak om våpenembargoer fattet av FNs Sikkerhetsråd og i Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa (OSSE), uavhengig av om de har bindende eller ikke-bindende karakter. I praksis har Norge også sluttet seg til og etterlever EU-vedtak om våpenembargoer. Dette er en politikk vi tar sikte på å videreføre .

La meg så gå over til vår eksportkontroll rettet mot varer og teknologi som kan brukes til å utvikle kjernefysiske våpen eller kjemiske og biologiske våpen – såkalte masseødeleggelsesvåpen, samt leveringsmidler for slike våpen (dvs. missiler).

Det er dessverre et faktum at det multilaterale nedrustning- og ikke-spredningsarbeidet har slitt i en bratt motbakke de siste årene. Samtidig er vi vitne til en bekymringsfull utvikling når det gjelder spredningen av kjernevåpen, med Nord-Korea som det tydeligste eksempelet. Det er dessuten en fare for at flere land kan være i ferd med å følge etter. Usikkerheten omkring Irans kjernefysiske program vedvarer. Og i tillegg finnes det indikasjoner på at ulike terrorgrupperinger ønsker å få tilgang til masseødeleggelsesvåpen. Det gir et meget skremmende scenario. Det norske eksportkontrollapparatet har derfor et sterkt fokus på å avdekke eventuelle oppkjøpsforsøk fra norske leverandører av varer som er ment for utvikling av masseødeleggelsesvåpen.

Gjennom vår deltakelse i Ikke-spredningsavtalen for kjernevåpen og andre globale avtaler som konvensjonen om forbud mot kjemiske våpen og konvensjonen om biologiske våpen er Norge forpliktet til hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen. Strategisk eksportkontroll handler nettop

Norge deltar i også i alle de multilaterale eksportkontrollregimene på feltet;: Nuclear Suppliers Group (NSG), missilkontrollregimet MTCR og Australia-gruppen (som retter seg mot kontroll av kjemiske og biologiske våpen). Disse samarbeidsregimene støtter opp om de globale ikke-spredningsavtalene, men går langt lenger når det gjelder forpliktelser for gjennomføring av deltakerlandenes nasjonale eksportkontrolltiltak. Det er her rammevilkårene som gjennomføres av de enkelte medlemslandene forhandles

De siste årene har vi i økende grad sett at FNs Sikkerhetsrådet vedtar resolusjoner som pålegger FNs medlemsland å gjennomføre nasjonale tiltak for å spredning av masseødeleggelsesvåpen som utgjør en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet.

Jeg vil særlig nevne at Sikkerhetsrådet i løpet av høsten 2006 vedtok viktige resolusjoner om henholdsvis Nord-Korea og Iran. Felles for begge er at Sikkerhetsrådet påla FNs medlemsland om ikke å støtte opp om aktiviteter som på noen måte kan bistå disse to landene i å utvikle kjernefysiske våpen eller leveringsmidler for slike våpen. I tilfellet for Nord-Korea ble det også innført restriksjoner i innføring av luksusvarer som kommer landets styresmakter til gode. Den norske regjeringen er rettslig forpliktet til å følge opp disse påleggene, og det vil vi gjøre.

For tre år siden vedtok også Sikkerhetsrådet en resolusjon (resolusjon 1540) som pålegger medlemslandene å sette i verk nødvendige nasjonale tiltak mot spredning av masseødeleggelsesvåpen og da spesielt for å hindre at terroristgrupper får tak i slike våpen, utstyr, teknologi og leveringsmidler.

Det er viktig at norsk næringsliv også er seg bevisst Sikkerhetsrådets vedtak, som i likhet med eksportkontrollen ellers gjennomføres på grunnlag av lov og særskilte forskrifter.

De internasjonale forpliktelser som som er inngått når det gjelder ikke-spredning og eksportkontroll, får implikasjoner for norsk lovgivning. Dette gjelder både eksportkontroll- og straffeloven. Eksportkontrolloven ble som følge av dette oppdatert i 2005. Den ene endringen retter seg mot leveranser som kan benyttes i forbindelse med terrorhandlinger. Den andre sikrer hjemmel til å utøve kontroll med formidling av visse sensitive flerbruksvarer mellom to fremmede land.

Som følge av av de to lovendringene, arbeider Utenriksdepartementet nå med å foreta nødvendige forskriftsendringer for å sikre gjennomføring på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte.

Avslutningsvis vil jeg understreke at utviklingen de siste årene for å trygge vår egen sikkerhet, unngå unødvendige hindringer i den internasjonale handelen, og samtidig sikre ansvarlighet i eksporten av forsvarsmateriell og hindre at aktører der ute lykkes i å anskaffe varer til programmer for masseødeleggelsesvåpen, representerer store utfordringer for både myndigheter og virksomheter.

For norske eksportkontrollmyndigheter, med UD i spissen, innebærer dette et betydelig økt aktivitetsnivå og større kompleksitet i de enkelte eksportsakene. Vi er i disse dager i ferd med å styrke vår egen innsats på dette området. Dette skjer i nært samarbeid med Politiets sikkerhetstjeneste, tollvesenet og forsvarsmyndighetene.

For virksomhetene innebærer kravene til å etterleve eksportkontrollregelverket at kunnskap om, og ressurser til eksportkontroll må være tilstede i det daglige arbeidet. Dette er noe departementet vil legge særskilt vekt på å følge opp fremover.

Senere i seminarer vil det bli gitt mer detaljerte presentasjoner av ulike sider ved eksportkontrollarbeidet. Utenriksdepartementet er opptatt av å være tilgjengelige for næringslivet, både i det daglige eksportkontrollarbeidet og gjennom spesielle tiltak, som f.eks. dette årlige seminaret. Gjensidig tillit og samarbeid mellom myndighetene og virksomhetene er til syvende og sist avgjørende for å hindre at Norge bidrar til spredning av masseødeleggelsesvåpen eller til destabiliserende leveranser av konvensjonelle våpen og militært materiell – vi ser frem til fortsatt godt samarbeid!