Besøk til moskeen ‘Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat Norway’

Momenter og stikkord for talen. 
Sjekkes mot fremføringen.

 

Kjære forsamling, venner, brødre og søstre,

• Det er en stor glede og en ære for meg å være her. Jeg har sett fram til å komme hit. Dette er mitt andre besøk til en moské i Norge. Takk for invitasjonen.
• Det er ekstra hyggelig å få komme akkurat til denne moskéen – for da jeg var i Røde Kors, jobbet jeg sammen med dere for å legge til rette for leksehjelp her. – Jeg har hørt at det prosjektet fortsatt går bra, faktisk så bra at man trenger enda flere frivillige fra moskéen til å stille opp. Så derfor – når jeg er her – så vil jeg oppfordre dere til å hjelpe til med dette.
• Siden jeg ble utenriksminister, så har jeg invitert representanter for det muslimske miljøet i Oslo til meg – for å diskutere: Karikaturstriden, opplevelsen av økende anti-islamske holdninger, engasjementet i deler av verden som dere er knyttet til, og for å dele tanker om samarbeid og prosjekter som kan trekke med unge mennesker med innvandrerbakgrunn.
• Jeg har satt stor pris på disse møtene: Å skape og åpne arenaer for hverandre.
• For meg – som medlem av Arbeiderpartiet – så er dette også selve kjernen i vår politikk. At vi alle sammen tilhører et fellesskap. Der vi sammen stiller opp for hverandre. Der vi har ansvar – og plikter. Sammen deler vi det norske samfunnets fellesskap og utfordringer. Og vi deler det internasjonale samfunnets utfordringer.
• For 20-30 år siden – da jeg ble engasjert i utenrikspolitikk – var ganske få nordmenn opptatt av Kashmir. Det var et område såkalt ”langt unna” oss. – Det er det fortsatt, men nå er det blitt viktigere. Det angår Norge, fordi det angår en del menneskene som bor her i Norge nå. Noen av dere har slektninger, røtter, interesser, tradisjoner derfra.
• På den måten viskes skillet mellom innenrikspolitikk og utenrikspolitikk bort. Hendelser ”der ute” berører i mye større grad nå mange mennesker direkte i Norge. Jordskjelv i Pakistan. Mennesker som lever under okkupasjon i Palestina. Mennesker som har familie og venner i Gaza eller på Vestbredden.
• Et av de første besøkene for statsminister Stoltenberg gikk til Pakistan – det var naturlig. Og det er viktig for meg å si til dere: Jeg representerer et bredt spekter av norske interesser. Jeg representerer også dere.
• Da jeg jobbet i Røde Kors, sa jeg at dette var den viktigste utfordring vi sto overfor som felleskap i Norge. Nå som utenriksminister har jeg ikke forandret mening. Derfor mener jeg at noe av det viktigste vi kan gjøre, er å satse på kommunikasjon, åpenhet og dialog. Og vi må skape rom, nye arenaer.
• For husk dette: Under karikatursaken var det nettopp denne tilliten og dialogen som hjalp oss videre. Islamsk Råd og Den norske Kirkes Mellomkirkelig Råd – ble viktige – enda viktigere – både innenrikspolitikken og utenrikspolitikken. Like viktig var det, at det i en årrekke allerede hadde vært en god, systematisk kontakt mellom Mellomkirkelig Råd og Islamsk Råd. Kanalene hadde vært der, siden opprettelsen i 1993 av Kontaktgruppa – et nasjonalt samtaleforum.
• Og nå når jeg er her i denne moskeen – så vil jeg få lov til å takke Imam Nemat Ali Shah. For jeg la merke til – i forbindelse med skuddene mot den jødiske synagogen i september – hvordan muslimske miljøer igjen reagerte og sa; ”Skuddene mot synagogen er et angrep mot religionsfriheten”. Og Imam Shah besøkte den og ble intervjuet og sa; ”Jeg kom for å vise solidaritet (…) vi er alle religiøse mennesker og barn av Abraham”.
• For omtrent nøyaktig ett år siden – den 23. august i fjor – var jeg med og åpnet Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling på Villa Grande på Bygdøy. Samme dag hadde jeg vært til lunsj hos Israels ambassadør til Oslo, og blant annet truffet Elie Wiesel, Nobelprisvinneren. Jødiske representanter var her urolige for tegn til økende anti-semittisme verden over. Jeg dro fra lunsjen rett til et møte på mitt kontor med representanter for Islamsk Råd. De var urolige for økende tegn til anti-islamske holdninger og mistenkeliggjøring av muslimer i Norge. De var urolige for hvordan unge mennesker med muslimsk tro kunne reagere, over tid. Budskapet var at vi måtte hegne om denne ungdommen, og ikke oppleve at de vendte seg til ekstremistiske retninger, slik vi har sett i andre land. Så avsluttet jeg dagen der på Villa Grande hvor mange hadde hilsener til senteret. Den siste av disse hilsningstalene den kvelden kom fra den samme representanten for Islamsk Råd som hadde besøkt meg noen timer før. Han minnet ofrene etter folkemordet. Og han advarte mot antisemittisme.
• Vi må aldri glemme at det ikke er religioner som møter hverandre. Det er mennesker.
• Derfor tar jeg avstand fra dem som mener at det er en såkalt ”clash of civilisations” i dag. Jeg tar avstand fra dem som deler verden inn i ”de gode” og ”de onde”. De fleste konflikter er ikke av religiøs – men av politisk karakter. Derfor må vi arbeide for politiske løsninger på konflikter – ikke militære. Vi må arbeide mot dem som ønsker å dele verden i to.
• Dialog krever engasjement og deltakelse. Derfor er min siste appell til dere her i dag: Dere må bruke stemmeretten deres 10. september.
• Jeg vil slutte der jeg startet; om hvor glad jeg er for at jeg fikk komme hit. Til dere. Jeg håper å se dere igjen. På møter, på mitt kontor eller her i moskeen ved en senere anledning. Jeg kommer gjerne igjen.