Foran Nato-møtet: Utenriksministeren møtte frivillige organisasjoner

Fra utenriksminister Jonas Gahr Støres møte med frivillige organisasjoner og medierepresentanter, Oslo 23. april 2007.

Innledning

Momentene for utenriksministerens innlegg
Sjekkes mot fremføring

Generelt:

• Som dere er kjent med er Norge vert for Natos uformelle utenriksministermøte torsdag og fredag. Nato arrangerer slike møter hver vår. Vertskapet rullerer. Norge vert sist i 1992.

• Nato har endret seg mye de siste årene. Nato er utvidet. Det er mye politikk i Nato-samarbeidet, og derfor legger jeg vekt på dialog og konsultasjoner med et bredt spekter av organisasjoner, som her i formiddag.

• Derfor har vi støttet et arrangement om disse spørsmålene i regi av Atlanterhavskomiteen og Norges Fredsråd. Og det er derfor jeg har invitert dere hit i dag: For å informere om hovedtemaer på Nato-møtet, redegjøre for norske synspunkter og prioriteringer, og invitere til spørsmål og kommentarer.

• Møtet med på å bestemme Natos innretning fram mot toppmøtene i 2008/2009. Norge kan prege forberedelsene fra begynnelsen av. 

• Vertskapsrollen gir anledning til å sette tonen for debatten, fremheve våre prioriteringer, vise at Norge er et aktiv i NATO.

• Det har ikke vært så mange ministere i Oslo siden OSSE-møtet i 1999. Ca 600-700 personer kommer alt i alt til Oslo, mye sikkerhet og formaliteter omkring dette.

• Kan drøfte også saker som ikke er direkte på Natos dagsorden, som Midtøsten-spørsmål.

• I tillegg til Natos utenriksministermøtet, blir det møte i Nato-Russlandsrådet med den russiske utenriksminister (Lavrov) og en såkalt arbeidsmiddag (transatlantisk middag) med deltakelse fra utenriksministrene i Nato- og EU-landene. Kan her dermed drøfte spørsmål av felles interesse for de to organisasjonene. Det vil også bli avholdt møte i Nato-Ukraina kommisjonen (NUC). 

• Jeg vil også ha (bilaterale) møter med en rekke ministere, inkludert USA (Rice) torsdag og Russland (Lavrov) fredag. Unik mulighet til å ta opp spørsmål som er viktige for Norge.

Temaer:

• Afghanistan høyt oppe på dagsorden, det mest sentrale punkt. 11 partnerland. Norge har tatt til orde for en mer helhetlig tilnærming, bredt fokus, med god balanse mellom sivile og militære virkemidler. ISAFs funksjon er å støtte afghanske myndigheter, legge til rette for sivil innsats. Sivile organisasjoner må gis rom for gjenoppbygging og utvikling. FNs rolle må styrkes, også politisk. Utvikling av Afghanistan, institusjonsbygging, regionene/utenfor Kabul. Behov for styrket koordinering. Norge har her utarbeidet et ”tankepapir”.

• Må tilstrebe hensiktsmessig fordeling av oppgaver mellom ISAF og afghanske sikkerhetsstyrker, ivareta hensynet til den afghanske befolkningen. Viktigst av alt: Må innrette innsats slik at den bygger opp afghansk kapasitet og evne til å ta ansvar for egen sikkerhet og utvikling.

• Kosovo det andre tunge tema. Skjør situasjon. Norge har stort engasjement på Vest-Balkan. Vår regionale tilnærming legger til grunn at alle land i regionen må trekkes inn europeisk og atlantisk samarbeid.

• Legger til grunn at møtet vil komme ut med støtte til arbeidet i FNs Sikkerhetsråd for å bringe statusprosessen til avslutning basert på Ahtisaaris forslag. Må sende signal om at kun et fleretnisk Kosovo har plass i Europa. KFOR: rolle i å beskytte minoriteter er viktig. Norge vil bidra.

• Parallell utbygging av forholdet til andre land i området. Tre kandidater kan få tilbud om medlemskap neste år. Må gi tre nye PfP-land (Partnerskap for fred) Serbia, Bosnia og Montenegro sterkere tilknytning. Viktig stimulans til demokratisk reform. Samtidig understreke behov for samarbeid med ICTY (krigforbryterdomstolen). Dette gjelder spesielt for Serbia og Bosnia. Godt samarbeid Nato-EU viktig.

• Missilforsvar et tredje viktig tema, særlig for Nato-Russlandsrådet. Det pågår en diskusjon i Nato om de ulike sidene ved et globalt missilforsvar.  Norge har som kjent flere kritiske innvendinger til et slikt system. Norge er skeptisk, noe flere andre land er også. Vi er usikre på hvilke trusler systemet skal rettes mot, og vi er også urolige for at det kan føre til mottiltak/nytt våpenkappløp.

• Vi må ikke få en situasjon hvor dette oppleves som en trussel av andre land (som Russland). Vi ønsker en åpen dialog og et aktivt samarbeid med Russland innenfor rammen av Nato-Russlandsrådet om hvordan russiske systemer og NATO-systemer kan samvirke. Diskusjonen i Nato bør sluttføres.

• Utvidelse av Nato: I dag Nato 26 land. Norge støtter prinsipielt Natos åpen dør - politikk, men invitasjoner bestemmes av kandidatenes vilje og evne til reform. Ingen automatikk, kriterier, politisk prosess. Kroatia, Makedonia og Albania aktuelle i første omgang. Aktuell diskusjon frem mot toppmøtet 2008. Også diskusjon om hva man skal tilby Georgia, som i dag har såkalt intensivert dialog med NATO, men som ønsker kandidatstatus.

• Må styrke politisk dialog og praktisk samarbeid med Russland. Kan forvente debatt i Nato-Russlandsrådet om spørsmål som missilforsvar, konvensjonell rustningskontroll, Nato-utvidelse. Viktig med godt samarbeidsklima. Vi har foreslått samarbeid i nord: Øvelser, oljevern, miljø, redning og beredskap.

• Eget møte i Nato-Ukraina kommisjonen. Norge støtter reformprosessen i Ukraina, og vi er åpen for å oppgradere forholdet til Ukraina dersom ukrainske myndigheter fremmer ønske om dette. Avhengig av ukrainske ønsker.

• Transatlantisk middag: Viktig forum for styrking av samarbeid Nato-EU. Et fåtall land ser forholdet som en konkurranse. Det er behov for at de to organisasjonene samarbeider godt, særlig i Afghanistan og Kosovo. Vil benytte middagen til også å diskutere Midtøsten-spørsmål. Norge har normalisert politiske og økonomiske forbindelser med palestinske regjering. Oppfordrer internasjonale samfunn til å gjøre det samme. Samlingsregjeringen representerer ny og positiv utvikling som vi må støtte. Alternativet økt konflikt, større lidelser, økt usikkerhet for Israel. Videre normalisering med palestinerne betinger at regjeringen følger opp ord med handling.

• Bilateralt møte med utenriksminister Condoleezza Rice som avlegger besøk ifm. Nato-møtet. Møter også statsministeren og har audiens hos HM Kongen. Nordområdene og Midtøsten sentralt i samtalene. Samtalen naturlig oppfølging av kontaktene vi har hatt over lang tid. Videreutvikle forbindelsene.

• Bilateralt møte med Russlands utenriksminister Lavrov: Russland vår viktigste partner i nordområdepolitikken. Skal diskutere hvordan Norge og Russland kan øke samarbeidet i nord og utveksle synspunkter på viktige internasjonale saker som Midtøsten. Bilaterale emner i fokus. Jeg vil høre Lavrovs synspunkter på nordområdestrategien og forslaget om en industriell og økonomisk samarbeidssone i nord. Det blir også naturlig å diskutere den politiske utviklingen i Russland. I vår felles interesse at den demokratiske utviklingen fortsetter i Russland.