Norge trenger konsuler!

Halvard Leira og Iver B. Neumann tar i sin kronikk 20.11.07 opp beslutningen om å omgjøre Norges konsulat i Edinburgh til et generalkonsulat, mens Tor Dahl ved University of Minnesota reiser spørsmål ved beslutningen om tilsvarende omlegging i Minneapolis.

Det er mitt ansvar å løpende vurdere hvordan vi skal disponere utenrikstjenestens ressurser for å ivareta både eksisterende og nye utfordringer. En viktig del av denne prioriteringen er å vurdere ulike former for nærvær og politisk og diplomatisk oppmerksomhet.

La det ikke herske noen tvil: Vi vil ivareta fortsatt nærvær og fortsatt oppmerksomhet om både Edinburgh og Minneapolis. Både USA og midtvesten, Storbritannia og Skottland, står oss meget nær. Forbindelsene er sterke, mangfoldige og viktige. Dette vil vi skal vare ved. Men det betyr ikke at den eneste måten å gjøre dette på er gjennom tradisjonelle konsulater med utsendte diplomater fra Norge fast stasjonert.

Jeg kan forsikre både Leira, Neumann og Dahl om at vi i 2008 skal utpeke dyktige og representative honorære konsuler både i Edinburgh og Minneapolis som sammen med ambassadene og Utenriksdepartementet vil representere Norge på en utmerket måte. Konsulatene vil fra 2008 også ha hver sin lokalt ansatte medarbeider som skal bistå med å løse de løpende oppgavene som i dag utføres av fagstasjonen. I tillegg vil ambassadene i London og Washington følge opp ved jevnlig nærvær og løpende kontakt med myndigheter og andre kontakter. Informasjonsstrømmer og politiske kontakter skal holdes ved like selv om vi legger om arbeidsmåten.

Ikke alle oppgaver krever nærvær av norske diplomater, men kan løses med fleksibilitet og lokale krefter. Evne til slik tilpasning er helt nødvendig, særlig når vi har behov for å øke oppmerksomhet og etablere diplomatisk nærvær andre steder der Norges og nordmenns interesser krever det.

Så jeg kan bekrefte: Våre forbindelser med både midtvesten og Skottland - politisk, økonomisk og kulturelt - vil fortsatt stå høyt på UDs prioriteringsliste. Jeg føler meg trygg på at vi skal kunne ivareta disse forbindelsene på en god måte også i årene som kommer, og at de som nå er urolige skal bli beroliget. Så får vi etter en tid evaluere og være åpen for å trekke lærdom av erfaringene.