I Aftenposten 5. januar spør Henrik Hovland om den norske støtten til trening av irakske politioffiserer er en bevisst og gjennomtenkt politikk. Det kan jeg forsikre ham om at den er.

Vi ønsker å bidra både til økt sikkerhet og til gjenoppbyggingen av et demokratisk Irak, med sivile virkemidler. Det internasjonale samfunn har et ansvar for å sikre at det irakske folk får leve i et trygt land med et godt styresett, der de selv er med på å bestemme den videre utviklingen. Norge tar sin del av dette ansvaret, og støtter den politiske prosessen i Irak både gjennom FN og på andre måter. Støtten til politiopplæring er ett av mange tiltak med sikte på å bedre levekårene, den humanitære situasjon og utsiktene til arbeid og utvikling som avgjør om mennesker i Irak kan få tro på egen fremtid. Hensikten er selvsagt ikke - slik Hovland hevder - å gi legitimitet og politisk støtte til en av partene i konflikten. Vi har ikke tatt parti blant de ulike befolkningsgruppene i Irak. Blant de 118 politilederne som hittil har vært på kurs i Norge, er det en blanding av sunnier, shiaer og kurdere.

Vi vet at dersom politi og rettsvesen ikke fungerer, undergraves mulighetene for fred og forsoning. Et hovedproblem i mange konfliktherjede land er at det har vært en sammenblanding av sivile og militære funksjoner. Politi og rettsvesen har ikke ivaretatt rollen som beskyttere, men har tvert imot misbrukt sin makt til å utnytte befolkningen. Regjeringen legger derfor stor vekt på fortsatt å bidra til å bygge opp en sikkerhetssektor i Irak basert på demokratiske prinsipper og respekt for menneskerettighetene.

Å arbeide for reform av politiet i et land som Irak, innebærer vanskelige utfordringer. Det er fullt mulig at politiledere som har vært på kurs i Norge tidligere kan ha vært involvert i overgrep, men det er jo nettopp derfor vi må gjøre en innsats for å få dem til å endre adferd.

Situasjonen i Irak forverres fra dag til dag, og det internasjonale samfunn må bidra i denne situasjonen. Vi vet at dette er vanskelig - men det må ikke bety at vi må holde oss unna. Norge har valgt å bidra - med alt det innebærer av risiko!