Fra forpliktelser til handling - arbeide sammen i partnerskap

Miljøkampen fikk sitt store internasjonale løft for 20 år siden, da Verdenskommisjonen satte bærekraftig utvikling på den globale dagsorden. FN-rapporten ”Vår felles framtid” gav oss økt forståelse for miljøressurser og økosystemer som forutsetning for verdiskaping, fattigdomsbekjempelse, helse og likestilling.

At dette banebrytende arbeidet ble ledet av Gro Harlem Brundtland gjør at vi fra norsk side føler en spesiell forpliktelse i forhold til den internasjonale miljøagendaen. Det er en stor glede å kunne ønske Brundtland tilbake i front på den miljøpolitiske arenaen i egenskap av Generalsekretærens spesialutsending for klima.

Dette trengs, altfor mange har sovet i flere år. Nå har vi våknet, i de siste månedene har vi fått miljø og klima øverst på dagsorden. Tørke, stormer, flom og smeltende is har blitt vår vekkerklokke.

Norge vil takke FNs klimapanel IPCC for den helt sentrale rolle panelet har spilt i arbeidet med å vekke oss alle.

Trusselen fra global oppvarming illustrerer bedre enn noe annet hvordan menneskeheten i det 21. århundre er i et skjebnefellesskap. Hva vi foretar oss i det rike nord, får direkte konsekvenser for mennesker på den andre siden av kloden.

Den globale oppvarmingen er et produkt av den rike verdens velstand, men rammer hardest de som i minst grad har bidratt til å skape den. Fattigdomen gjør de hardest rammende dårligst rustet til å foreta de tilpassninger en temperaturstigning krever.

Rike land må ta ansvar for konsekvensene av egen velstand. Derfor har min regjering løftet fram miljø- og klimaspørsmål som en helt sentral utviklingspolitisk prioritering.

Kampen mot global oppvarming kan ikke føres av et enkelt land, men krever forpliktende internasjonalt samarbeid. Slike globale løsninger kan bare FN bidra med.

FNs vitenskapsfolk har levert. Nå må FN som system levere!

Norge arbeider for et langt mer ambisiøst og forpliktende globalt klimaregime etter Kyoto-protokollens første forpliktelsesperiode. En ny avtale må på plass innen 2009. Veien til en slik avtale må være oppdraget når partene til Klimakonvensjonen møtes i Bali i desember. Vi - FNs medlemsland – må levere! 

Norge har satt seg ambisiøse klimamål. Fram til 2020 skal vi kutte utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp. Vi skjerper våre Kyoto-forpliktelser fram til 2012 med 10 prosent. Fram mot 2050 skal Norge ta ansvar for å redusere utslippene av klimagasser tilsvarende 100 prosent av våre egne utslipp. Norge vil dermed bli et karbonnøytralt land.

Vi må øke innsatsen på miljø- og ren energi i utviklingssammenheng. Økt tilgang på energi er avgjørende for å nå Tusenårsmålene.

Manglende tilgang til energi rammer spesielt kvinner og hindrer utvikling, fattigdomsreduksjon og sosial framgang.

I juni i fjor lanserte Norge sin Handlingsplan for miljø i utviklingssamarbeidet. Denne våren har vi ytterligere styrka insatsen på fornybar energi og lansert et initiativ for ren energi i utviklingsland.

Norge vil gjøre mer for å styrke utviklingslandenes kapasitet til å håndtere klimaendringer gjennom fornuftig forvaltning av naturressurser. Vi vil også fremme investeringer i miljøteknologi i utviklingsland.

Norge vil bidra med det vi har av kunnskap og teknologiutvikling for at de store utviklingslandene med hurtig voksende industri skal unngå enorme utslippsøkninger. Norge vil spesielt bidra med vår kunnskap om vannkraft og solenergi som gode miljøløsninger for energiproduksjon.

Fattige land må få utvikle seg.  Vi rike land kan hjelpe til med egen erfaring for at andre skal kunne hoppe over de mest forurensende stadiene i den økonomiske utviklingen.

Det vi alle nå vet om klimaendringene må endre politikken for energi, næringsutvikling og utviklingssamarbeidet. Det må være vårt hovedbudskap fra CSD15.