Momenter og stikkord for utenriksministerens innledning
(Sjekkes mot fremføring)

• Hyggelig å få komme hit til Jæren. Har hatt en invitasjon fra Oddbjørg Starrfeldt om å komme hit lenge – godt å endelig få muligheten til å være her.
• Tema i dag: Religionskonflikter ute og hjemme. Hvordan forstå dem. Hvordan takle dem.
• Noe jeg har jobbet mye med, både i min tidligere jobb i Røde Kors og nå som utenriksminister.
• Karikaturstriden: Satte det virkelig på dagsorden her hjemme.
• Norske journalister og debattanter skrev i fjor ordet ”Religion” tre ganger så mange ganger som i år 2000.
• I august 2006: Åpningen av Senter for Holocaust og Livssynsminoriteter på Villa Grande. Samme dag: Lunsj i israelske ambassaden med Elie Wiesel, møtet med representanter for Islamsk Råd – og så Villa Grande – og Islamsk Råds representants sterke tale der. Frykt, antisemittisme, toleranse gjennomgående tema.
• Ingen tvil om at religion spiller en rolle i konflikter – også i de konfliktområdene hvor Norge er engasjert. Midtøsten. Afrikas Horn.
• Mange politikere og forskere trodde for noen år siden at globaliseringen ville føre til at religion gradvis ville bli mindre og mindre viktig. Det har ikke skjedd.
• Det er en økende interesse. Religion er satt på dagsorden i mange internasjonale konferanser og møter: Hva folk tror på, har blitt politikk. Hvordan folk praktiserer sin religion, er blitt politikk. Og i noen regimer er religion og politikk nærmest ”det samme”.
• Ikke bare ”der ute” er religion fortsatt et viktig politisk spørsmål. Den norske stat/kirke-debatten viser hvor viktig religion er i folks liv også her hjemme.
• Dessuten: Religiøse retorikk forsterket av mange politikere (USA, Iran). Og medias rolle.
• Men i det bildet: Viktig å huske på de positive sidene. Flerkulturelle samfunn. Sameksistens.
• Sett i et globalt perspektiv: Flere eksempler på at religioner lever side om side, snarere enn konflikt.
• Vi må heller aldri glemme at det ikke er religioner som ”møter” eller ”kolliderer” med hverandre. Det er mennesker.
• Derfor tar jeg avstand fra dem som mener at det er ”clash between civilisations”. De fleste konflikter er ikke av religiøs, men politisk karakter.
• Det betyr ikke at religionsforskjeller ikke kan forsterke en konflikt. Det kan religion. Men det betyr at vi heller ikke alltid skal godta en enkel forklaring om at noen konflikter bare er religionskonflikter. Ofte er det mer sammensatt.
• Hvordan motvirke konflikt når kulturer møtes? Jeg vil trekke frem tre ord som kan være begynnelsen på et dekkende svar – kunnskap, vilje og respekt.
• Vi må vise vilje til å utdype vår kunnskap om andre kulturer. Det er helt grunnleggende at vi erkjenner at det eksisterer flere måter å forstå virkeligheten på. Og bare ved å vise at vi aksepterer at ikke alle tenker som oss, har vi en mulighet til å nærme oss hverandre. Vi må også ha vilje til å gå inn i reell meningsbryting med dem som har andre holdninger og synspunkter enn oss. Og vi må møte dem med respekt.

• Det er viktig å unngå en ”vi-og-dem”-tenkning, fordi dette bare bidrar til ytterligere polarisering. Det minsker også spillerommet og innflytelsen til dem som har nyanserte synspunkter på de spørsmålene vi kan være uenige om.
• Det er også viktig å unngå å ”demonisere” dem som har en annen kultur og virkelighetsforståelse enn oss selv. Det gamle uttrykket ”de som ikke er med oss er mot oss”, er et dårlig grunnlag for å skape dialog.
• I dagens samfunnsdebatt snakkes det mye om ”vesten” og ”den muslimske verden”, som to motpoler. Men det er ikke slik at man har en kultur i ”vesten” og en kultur i land med muslimsk majoritetsbefolkning. Vi deler mange grunnleggende kulturelle trekk.
• Mange muslimer føler seg stigmatisert i verden i dag. Det er en økning i frykt og hat mot muslimer – ofte kalt islamofobi. Det største problemet i denne sammenheng er stereotypiseringen av ”islam” og ”muslimer”. Begrepene blir ofte assosiert med de mest ekstreme tolkningene av islam, autoritære regimer, undertrykkelse av kvinner, sharialovgivning og terroristgrupper.
• Samtidig er anti-vestlige strømninger på fremmarsj i mange land med muslimsk majoritetsbefolkning. En viktig årsak til dette er at mange oppfatter vestlig utenrikspolitikk som ubalansert. Ikke minst mener mange at vestlige lands politikk i forbindelse med konflikten i Midtøsten demonstrerer dobbeltmoral og kulturell arroganse. Vestens velstand og den skjeve fordelingen i verden bidrar til å bygge opp under de anti-vestlige strømningene.
• Begge strømningene må motarbeides. Og den eneste måten å motarbeide det på er gjennom kontakt – gjennom dialog.
• Jeg har tidligere sagt at dialog bør være vår tids store prosjekt.

• Vi støtter en rekke inter- og intrareligiøse dialogprosesser: Bl.a. i Pakistan, Midtøsten, på Afrikas Horn, Øst-Timor og Filippinene, gjennom organisasjoner som Kirkens Nødhjelp, Mellomkirkelig Råd og Kirkelig fredsplattform. Støtte er også gitt til slikt arbeid bl.a. på Balkan. På Haiti benyttes kirkenettverk i dialog- og forsoningsarbeidet.
• UD har også gjennom flere år støttet arbeidet til Oslo-koalisjonen for tros- og livssynsfrihet, gjennom prosjekter for å fremme toleranse bl.a. i Kina, Indonesia, Kaukasus og Sentral-Asia.
• Vi har innvilget støtte til Mellomkirkelig Råds arbeid med interreligiøs dialog mellom muslimske, jødiske og kristne religiøse ledere i Midtøsten, med sikte på å etablere et råd for religiøse ledere i Jerusalem.
• I forbindelse med karikatursaken ga vi støtte til Islamsk Råd Norge, som sammen med Mellomkirkelig Råd gjennomførte en reise til land i Midtøsten. Islamsk Råd og Mellomkirkelig Råd formidlet sitt syn på situasjonen i Norge til religiøse ledere i området.
• Ved årsskiftet 2005/2006 – før karikaturstriden – tok vi initiativ til å etablere Forum for religion og utenrikspolitikk, en møteplass for ressurspersoner fra forskning og organisasjonsmiljøer i Norge og medarbeidere i Utenriksdepartementet som arbeider med interreligiøs dialog.
• Formålet er ikke at folk skal bli enig om tro. Formålet er å systematisere og utveksle erfaringer og kunnskap om religionens rolle på utenrikspolitikkens område, med særlig fokus på religionens rolle i konflikt og fredsarbeid. Forumet skal: Gi råd, ideer og innspill til regjeringens utenrikspolitikk, og bidra til å styrke kompetansen i og samspillet mellom fagmiljøer og organisasjoner som arbeider innen feltet.
• Vi må skape handlingsrom for fredelige politiske løsninger. Da må vi ha dialog med alle parter.
• Det må vi også ha her hjemme. – Dialog om de utfordringene som oppstår når mennesker med ulik kulturell bakgrunn møtes. Noe av det viktigste er felles møteplasser.

• Erfaringene fra Røde Kors. Gi muligheter og stille krav. Norskundervisning. Arbeid. Bekjempe diskriminering. Arbeide sammen med minoritetsorganisasjoner.
• Noen mener vilje til dialog er tegn på svakhet. Jeg mener tvert i mot: Dialog er tegn på mot.
• En av de mest modige politikerne verden har sett er Nelson Mandela. Det er klart at Mandela da han kom ut av fengselet, kunne ha valgt voldens vei. Og han ville fått en formidabel respons fra en undertrykt og rasende, svart befolkning. Men: Han ba folket om å ”snu ryggen til den grove fornærmelsen mot menneskelig verdighet”, som han selv har kalt apartheid. Mandela valgte dialogens vei, fredens vei.
• ”Fred er ikke noe du inngår med dine venner, men med dine verste fiender”, sa Y. Rabin etter at han hadde tatt PLO-leder Y. Arafat i hånden etter å ha skrevet under på den første Oslo-avtalen i 1993. De tok modige skritt.
• Det er de modige skrittene som fortsatt må tas: I Midtøsten – Abbas’ forsøk på å danne en samlingsregjering – med Hamas – som har jobbet mot en to-statsløsning. På Afrikas horn. I Iran; i forholdet mellom Iran og den vestlige verden. Her hjemme.